Til stedet der vannet deler seg i to

«Nha Be-elven renner og deler seg i to.»

«De som vil dra til Gia Dinh eller Dong Nai , kan gjøre det.»

Denne folkesangen har blitt overlevert muntlig siden den tiden da Nha Be bare var et folkenavn for stedet der kjøpmenn pleide å ankre opp båtene sine, bygge flåter og holde markeder på elven, helt til Nha Be ble et administrativt stedsnavn tidlig på 1900-tallet og fortsetter den dag i dag.

Phuoc Khanh fergeterminal ligger ved Nha Be-kapp.

Finn spor fra fortiden, og lær om nåtiden.

Innbyggerne i Nha Be (Ho Chi Minh-byen), som bor i landets største by og lenge har vært en kilde til turister , har først nylig begynt å ønske turister velkommen og betjene dem for omtrent et år siden. De er fortsatt ganske ukjente med miljøet, men denne uvanen avslører også den ekte enkelheten til folk fra forstedene.

Veinettet fra distrikt 7 gjennom Nha Be-distriktet er forbundet med tre hovedveier: Huynh Tan Phat, Nguyen Huu Tho og Le Van Luong. Huynh Tan Phat-veien strekker seg helt til det spisse neset som stikker ut i Soai Rap-elven, som lokalbefolkningen kaller Nha Be-kapp.

Fru Kim Lan inviterte gjestene til å prøve risgrøten servert i en morter.

Vi stoppet bilen vår på enden av Huynh Tan Phat-gaten, ved Phuoc Khanh fergeterminal, bare 200 meter fra Binh Khanh fergeterminal (til Can Gio), og gikk ombord i en båt for å se stedet ved elven som lokalbefolkningen sier «vannet renner og deler seg i to».

Vi fikk en forklaring på stedsnavnet basert på Trinh Hoai Ducs opptegnelser i boken «Gia Dinh Thanh Thong Chi». Rundt første halvdel av 1700-tallet reiste mange mennesker fra Nord-Vietnam med båt langs Østersjøen og inn i elven, og nær samløpet av de store elvene samlet de seg ved elven for å hvile. På den tiden var området tynt befolket, båtene var smale, og det var vanskelig for kjøpmenn å lage sin egen mat. Vo Thu Hoang, en velstående mann fra Tan Chanh-distriktet, bygde flåter av bambus, reiste midlertidige hus og sørget for alt nødvendig kjøkkenutstyr som kundene kunne bruke gratis. Senere bygde mange også flåter for å handle varer, og dannet et flytende marked på elven, så stedet ble kalt Nha Be (Flåtehuset) av lokalbefolkningen.

Flytende flåter kan restaureres på elven for å gi besøkende en unik opplevelse.

Slik oppsto stedsnavnet. Stedet der elven «renner i to» har imidlertid fortsatt to parallelle retninger som trenger forklaring.

Noen mener at Nhà Bè tidligere var et stort område som omfattet dagens Distrikt 7 og Nhà Bè-distriktet, hvor kjøpmenn samlet seg for å handle på flåter ved det som nå er Mũi Đèn Đỏ (Røde fyrkapp), ettersom det er der elvene Đồng Nai og Saigon møtes. Hvis båter fra havet eller handelsskip fra Mekongdeltaet kom opp og gikk inn i Nhà Bè-elven, ville de nå Mũi Đèn Đỏ, der elvene Saigon, Đồng Nai og Nhà Bè møtes. Derfra kunne folk reise til Saigon og Gia Định via Saigon-elven, eller til Đồng Nai via Đồng Nai-elven.

Andre antyder at stedet der Nha Be-elven deler seg i to, som nevnt i folkesangen, er ved Phuoc Khanh fergeterminal, fordi det er der Nha Be-elven forgrener seg i to: Long Tau-elven som går mot Nhon Trach-distriktet i Dong Nai-provinsen, og Soai Rap-elven som går mot Nha Be-distriktet.

Uansett forklaring ligger Nha Be-distriktet i en viktig vannvei som forbinder Østersjøen med Ho Chi Minh-byen, sammen med et system av kanaler og vannveier som forbinder vannveien fra Mekongdeltaet.

Den blomsterdekkede veien ble plantet av menneskene som jobbet sammen.

Jeg har vært i Nha Be mange ganger i jobbsammenheng, men dette er første gang jeg har besøkt Nha Be som turist, for å se om det tilbyr noen annen type «attraksjon».

Båten vår fulgte Soài Rạp-elven, som omkranser den østlige delen av Nhà Bè-distriktet. I nærheten av Nhà Bè-kappen ligger Ngũ Hành-tempelet, med en sideport på Soài Rạp-elvebredden, nær fergeterminal nummer 9, mens hovedporten er tilgjengelig fra Huỳnh Tấn Phát-veien i Phú Xuân kommune. Ngũ Hành-tempelet er også kjent som Bà Châu Đốc Temple 2, fordi det på eiendommen er en helligdom dedikert til Bà Châu Đốc, An Giang , hvor mange mennesker kommer for å be om velstand i virksomheten.

Da vi nærmet oss Long Thoi kommune, kunne vi tydelig se Binh Khanh-broen fra båten vår, en del av motorveiprosjektet Ben Luc - Long Thanh som for tiden er under bygging. Når den er ferdig, vil motorveien Ben Luc - Long Thanh forkorte reisetiden betydelig mellom Mekongdeltaet (via Long An) og den sørøstlige regionen (via Dong Nai) uten at vi trenger å passere gjennom Ho Chi Minh-byen.

Når det er sagt, har Nha Be også fordeler langs dette fremtidige veinettet, fordi motorveien Ben Luc - Long Thanh krysser ved Binh Khanh-broen over Soai Rap-elven, og kobler seg til motorvei 1 - Hiep Phuoc industripark.

Plukker opp passasjerer ved Hiep Phuoc fergeterminal.

Båtene fant gradvis veien til Hiep Phuoc kommune, en kilde til stolthet for Nha Be-distriktet, som forvandlet et sumpete område til en industrisone. På elven reiste båter frem og tilbake, og fraktet varer til havna og fabrikkene, eller varer til og fra Hiep Phuoc havn.

I en samtale med oss ​​som turister sa Vo Phan Le Nguyen – nestleder i folkekomiteen i Nha Be-distriktet – at distriktet i tillegg til å fortsette å utvikle seg til et industri- og logistikksenter, inviterer investorer til å utnytte og utvikle turisme basert på elvene, kanalene og de fredelige landveiene som Nha Be ønsker å bevare som et karakteristisk forstadsområde for å tiltrekke seg turister.

For å tiltrekke seg turister må Nha Be svare på spørsmålet: Hva kan besøkende gjøre, spise og kjøpe som suvenirer for å gi et varig inntrykk av Nha Be?

Stopp langs Giáng Hương-gaten for å nyte rekepannekake.

På landeveier

Båten la til kai ved Hiep Phuoc fergeterminal, hvor unge mennesker fra distriktet hilste passasjerene og ga dem koniske hatter med folkesangen «Nha Be-elven renner og deler seg i to / Den som går til Gia Dinh eller Dong Nai, la dem gå».

Folk sykler langs «blomsterveien» som brukes til turisme, plantet og stelt av lokalbefolkningen. Selv om blomstene fortsatt er korte, gir de to rekkene med høye sandeltretrær rikelig med skygge, og skaper en kjølig og behagelig atmosfære som minner om landsbygda. Denne landsbyveien, kalt «Sandelvedveien» av de som er involvert i turisme, kobles til Lien Ap 2-3-veien.

Vi stoppet ved matbutikken til fru Dang Thi Mai for å spise rekepannekaker. Fru Mai sa at hun nylig hadde blitt «lokket» inn i turistbransjen, så selv om hun hadde forberedt tallerkener, spisepinner, skjeer og servietter, følte hun seg fortsatt litt klønete bare ved å steke pannekakene og servere dem til kundene. Hun sa: «Bare nyt den deilige smaken av de søte Nha Be-elverrekene, så skal jeg lære å gi bedre service senere.» Så ekte vennlighet, hvordan kan noen finne feil med det!

For å tiltrekke seg turister må Nha Be ha sin egen identitet og særpreg. Nha Be er som et blankt lerret for turisme, som gradvis males med særegne bilder av sin historie, geografi, kultur og mat.

Mange av de lokale sjømatproduktene her er unike, kanskje på grunn av regionens brakkvannsegenskaper, kombinert med måten hver type reker, krabbe, fisk og frosk tilberedes og serveres med naturlig voksende grønnsaker og frukt, noe som skaper særegne retter som er unike for Nha Be. For eksempel: rød snapper stuet i en leirgryte med duftende, rik kokosris; hunnkrabber med runde skall, fulle av rogn, og fast kjøtt i klørne; sur og snerpende guavafrukt som harmonerer med lokalt laget krabbepasta; krabbesalat som nytes med cordyceps-vin; ung frosk woket med bui-blader; ål stuet med gurkemeie; blekksprut dyppet i guavaeddik; og steinbit fanget i Cay Kho-kanalen kokt i en varm gryte.

Disse uvanlige rettene finnes fortsatt i familier i Nha Be, og de er blitt gitt videre som lokale tradisjoner. Gjester i Nha Be har alltid vært familiemedlemmer eller nære venner på besøk. I generasjoner har begrepet «turist» aldri blitt nevnt! Når de ønsket familie eller venner velkommen, tilberedte de den deilige maten de hadde, uten å tenke på det som en spesiell eller eksotisk rett. Det var først da de lærte om turisme at Thu Thuy og Kim Lan (innbyggere i Hiep Phuoc kommune) lærte at «holdbare nudler», «morgengrøt» og «bløtleggingssaus» var uvanlige retter. Da de nevnte dem, spurte gjestene om dem og forlangte å få prøve dem.

Fordi de to rettene, «nudler som holder lenge» og «risgrøt», pirret nysgjerrigheten vår og gjorde oss ivrige etter å prøve dem, fortsatte vi utforskningen av Nha Be en kveld til.

Hvis det nåværende bildet av Nha Be-turismen allerede viser de naturskjønne vannveiene og frodige, grønne landsbyveiene om dagen, noe som myker opp det rigide bildet av et industri- og havneområde, så forsterkes bildet om natten med en varig "landslig sjarm" i hvert hjørne av landsbyen, fylt med den friske duften av åkrene og de harmoniske lydene av frosker, insekter og planter – en lyd som er umulig å finne i sentrum.

Den kvelden kom også en gruppe lærere fra distrikt 3 til Nha Be for å oppleve «Månebelyst kanallandsby 16». Vi så ånden av turismeutvikling i Hiep Phuoc kommune, hvor minst to innbyggere hadde viet et betydelig område til å skape et «månebelyst og luftig» område og en «nattlandsby ved elvebredden» hvor besøkende fritt kunne ta bilder.

Et fredelig rom badet i måneskinn og en mild bris.

Slipp løs potensialet

Med tanke på opplevelsen av å besøke et sted som fortsatt var i utprøvingsfasen, og med forståelse for lokalbefolkningens ønske om å sette Nha Be på turistkartet i Ho Chi Minh-byen, krevde vi ikke for mye. Men det vi opplevde fra morgen til kveld i Nha Be viser at dette forstadsdistriktet fortjener å være et attraktivt reisemål hvis det har flere høydepunkter knyttet til lokal historie og kultur.

Flytende flåter kan gjenskapes på elven for å gi turister et sted å oppleve et flytende marked, kanskje til og med med selvbetjeningskjøkken, akkurat som i historiene de har hørt om de tidlige dagene med bosetting i dette landet.

Selv om antallet mennesker som driver med jordbruk har sunket, holder felleshusene i Nha Be fortsatt tre årlige festivaler for å be for fred og velstand i landsbyen: Ky Yen-festivalen den 16. februar, Ha Dien-festivalen den 16. mai og Cau Bong-festivalen den 16. september i henhold til månekalenderen. Disse festivalene fungerer som muligheter til å vise frem lokal kultur og berike turistenes opplevelser.

Vannveiene i Nha Be er ganske praktiske for båtreiser, men Nha Be har for tiden en elv, men mangler båter, brygger og venteområder som oppfyller de nødvendige standardene for å ta imot passasjerer. Hvis systemet med fergeterminaler, brygger for innlandsvannveier og venteområder i Nha Be snart blir ferdigstilt, vil investorer i turistbåter kunne begynne å ønske flere passasjerer velkommen raskere.

Det vil være 3 typer kunder.

Phan Xuan Anh, direktør i Nhieu Loc Boat Company Limited – som har mange års erfaring med å ønske utenlandske turister velkommen på cruiseskip – kommenterte: «Vi håper å samarbeide med lokale myndigheter for å investere i de nødvendige forholdene for å få turister til å utforske Nha Be fra elven til landsbyen. Hvis Nha Be er fast bestemt på å utvikle turisme, vil det tiltrekke seg tre typer turister: folk fra Ho Chi Minh-byen som liker vannveisturisme og setter pris på fredelig natur; innenlandske turister som besøker Ho Chi Minh-byen; og internasjonale turister som ønsker å nyte et sted som er annerledes enn bymiljøet.»

Kilde: https://nld.com.vn/ve-noi-nuoc-chay-chia-hai-196240224210606883.htm