Farvel til forfatter og oversetter Mai Son

Việt Nam•28/12/2023

Forfatteren og oversetteren Mai Sơn, hvis egentlige navn er Nguyễn Minh Sơn, ble født 10. september 1956, og var elev ved Trần Quốc Tuấn skole i Quảng Ngãi . Senere flyttet han og familien til Phan Rang, Ninh Thuận.

I 1988, etter fullført militærtjeneste , vendte han og hans yngre bror, Nguyen Minh Tuan (Cao Tuan), tilbake for å jobbe i Binh Thuan. Han var medlem av eksekutivkomiteen i de to første periodene til Binh Thuan litteratur- og kunstforening (periode I: 1988–1993, periode II: 1993–1998), og hadde stillinger som kontorsjef og assisterende sjefredaktør for Binh Thuan litteratur- og kunstmagasin (Bien Xanh). Forfatter og oversetter Mai Son var delegat på den tredje unge forfatterkonferansen i desember 1985, organisert av Vietnams forfatterforening. Etter å ha flyttet til Ho Chi Minh-byen, deltok han i redigeringen av avisene Muc Tim og Khan Quang Do. Noen år senere ble han invitert til å jobbe i redaksjonen ved Hoa Sen-universitetet. I løpet av denne tiden døde kona hans, Phuong, av en alvorlig sykdom. Han overvant sorgen og fokuserte på selvstudium, skriving, oversettelse og redigering av bøker og aviser. Han har gitt ut 12 bøker i ulike sjangre innen prosa, samleverk og oversettelse, inkludert: «101 Philosophers» (Tri Thuc Publishing House, andre kvartal, 2007), «The Strange Object on My Head» (novellesamling, 1997), «Fiction» (novellesamling, 2003), «The Universe in an Atom» (2008), «The Story of Philosophy» (2005)...

Forfatter og oversetter Mai Son representerte, sammen med forfatter Le Minh Khue, Vietnam på den første asiatisk-afrikanske litteraturfestivalen (JAALFOC), som ble holdt fra 7. til 14. november 2007 i Jeonju i Sør-Korea. Denne festivalen hadde som mål å etablere nye relasjoner mellom forfattere, spesielt de fra Asia og Afrika, og å styrke forfatternes stemmer i samtiden . På et møte med omtrent 100 forfattere fra begge kontinenter presenterte han med suksess artikkelen sin «Den filosofiske dimensjonen til fiktive karakterer».

Mai Sons forfatterskap er omhyggelig utformet, svært stemningsfullt, og han tar ofte opp sosiale og humanistiske spørsmål av høy generell karakter. Forfatter Le Minh Khue kommenterte etter å ha lest samlingen hans av fiktive historier: «Mai Son beskriver ikke direkte den hverdagslige virkeligheten vi ser – støvet, kranglene, tvistene, trafikken og straffesakene. Forfatteren er avhengig av noen få detaljer, av subtile detaljer i karakterenes personligheter, for å utvikle rike litterære ideer.»

Da han lanserte boken sin «Ordens sjarm» (som består av fem deler: Lesing av vietnamesisk litteratur, Lesing av utenlandsk litteratur, Lesing og diskusjon av filosofi, intervjuer og korte noveller), ble han også hyllet av sine litterære venner. Forfatteren Nguyen Nhat Anh uttalte: «Mange av Mai Sons forfatterskap har oppnådd standarden for ordens sjarm.»

Etter å ha kjent ham i flere tiår, som brødre, og lyttet til hans mange inderlige bekjennelser, kan jeg aldri glemme hans dype ord om yrket sitt: «Når jeg forlater denne verden, håper jeg at alt som er igjen av meg er en ren ånd skapt av ideer.» Når det gjelder oversettelse, støttes filosofien hans også av mange talentfulle oversettere.

«Uansett hva du oversetter, bør du ikke bare fokusere på å uttømme selve språket ... Du må lese det først for å fordype deg i atmosfæren.»

I løpet av sin tid som leder for forlagsavdelingen ved Hoa Sen-universitetet organiserte forfatter og oversetter Mai Son entusiastisk et seminar om «Keiseren og skjønnheten», den første oversatte boken av min sønn, Nguyen Vu Hung. Denne lanseringen markerte en betydelig milepæl i Hungs karriere; over 50 forfattere og oversettere deltok på arrangementet. Jeg forstår at han ikke bare var sentral i å føre tilsyn med samlingen, oversettelsen og publiseringen av over 100 publikasjoner i den prestisjetunge Hoa Sen-bokserien, men han organiserte også mange høyt anerkjente litterære og filosofiske arrangementer.

Julaften 25. desember 2023, ved midnatt, døde forfatter og oversetter Mai Son i sitt hjem i Dong Go-krysset, Ap Moi 1, My Hanh Nam-kommunen, Duc Hoa-distriktet, Long An-provinsen. Det litterære miljøet i Phan Thiet og Saigon sørget dypt over hans bortgang, og sosiale medier ble umiddelbart oversvømmet av kunngjøringer og kondolanser til familien hans. Jeg ble sjokkert og knust av nyheten, overveldet av sorgen over separasjonen, fordi han og jeg hadde vært nære og glade i hverandre i lang tid; han var snill og elsket meg og familien min som nære slektninger. Fra de første dagene (rundt 1994), da jeg akkurat startet i den litterære verden, var det han som veiledet meg og foreslo hva jeg skulle skrive og hvordan jeg skulle skrive. Jeg er i gjeld til ham, en hengiven og ubetinget lærer. Båndet vårt ble dypere senere. Da han bodde i huset sitt i Tran Hung Dao-gaten i Phan Thiet, lagde kona hans, Phuong, ofte mat til meg. Hver gang jeg dro til Phan Thiet, stoppet jeg innom der for å hvile. Huset hans var alltid fullt av venner fra kunst- og kulturmiljøet; det var han som samlet mange kunstnere og forfattere fra byen Phan Thiet før og etter 1975. Da familien hans flyttet til Saigon, bodde jeg hjemme hos ham med barna mine mens de tok opptaksprøvene til universitetet. Han tok seg av alt, fra måltider til overnatting, og ga alltid nødvendige råd.

I løpet av mine tiår med litterære samhandlinger fra nord til sør har jeg aldri møtt en forfatter så omtenksom og snill som ham; med det triste, vakre og maskuline smilet alltid på leppene, levde han et liv i uselviskhet og oppriktig kjærlighet til alle. Jeg beundrer ham for hans sterke viljestyrke; han lærte seg engelsk og filosofi til det punktet at han ble en anerkjent oversetter, han lærte seg selv å skrive og ble en berømt forfatter. Men jeg beundrer ham enda mer for hans ubetingede kjærlighet til menneskene rundt seg og vennene sine.

Kilde