Folk søker lykkebringende kalligrafi ved Thanh Ha-pagoden (Hac Thanh-distriktet) i begynnelsen av det nye året.
I løpet av kinesisk nyttår kan både besøkende og lokalbefolkningen nyte vårfestlighetene på historiske steder som Dai Bi-pagoden, Tang Phuc-pagoden, det senere Le-dynastiets forfedretempel, Tien-eremitagen og Na-palasset. Kalligrafiområdet er arrangert respektfullt og harmonisk med det historiske stedet og festivalstemningen. Etter å ha ofret røkelse og vært på sightseeing, stopper folk ofte for å beundre kalligrafene, diskutere kalligrafien og be om lykkebringende tegn. Noen ber om tegnet «Tâm» (hjerte/sinn), andre «Phúc» (lykke), «An» (fred) eller «Hiếu» (barnlig fromhet), som gjenspeiler familiens og personlige ønsker for det nye året.
Herr Nguyen Van Hung, 65 år gammel, delte: «Jeg ba om en kalligrafiinnskrift med ordet «Hjerte» som skulle henges i stuen min for å minne barna og barnebarna mine på å leve med integritet og alltid tenke på hjertet sitt først i alt de gjør. Å be om kalligrafi i begynnelsen av året er ikke overtro, men en måte å irettesette meg selv på.» For ham er kalligrafi ikke bare en form for dekorasjon, men en moralsk forpliktelse fra hver person på tampen av det nye året.
Ikke bare eldre, men også mange tjenestemenn, embetsmenn og unge mennesker oppsøker aktivt kalligrafisteder. Lærer Tran Thi Yen, født i 1998, sa: «Hvert år pleier jeg å be om kalligrafi på begynnelsen av våren for å ønske gode ting. I år ba jeg om ordet 'prestasjon' i håp om at alle studentene mine vil være flittige, studere godt og bestå eksamenene sine.» I mellomtiden valgte Le Minh Anh, en andreårsstudent på universitetet, ordet «intelligens». «Jeg håper å gjøre fremskritt i studiene mine i år, få mer kunnskap og selvtillit. Jeg ser på det å be om kalligrafi som en måte å sette meg mål på. Når jeg henger kalligrafien på rommet mitt, gir det meg motivasjon til å prøve hardere å se på den hver dag», delte Minh Anh.
Disse små historiene forklarer hvorfor tradisjonen med å be om kalligrafi i begynnelsen av året fortsatt vedvarer i det moderne samfunnet. Midt i den digitale tidsalderen, hvor hver melding kan sendes med et trykk på en skjerm, blir det en dyp opplevelse å sitte foran en kalligraf, lytte til dem spørre om dine nyttårsønsker, og sakte se hvert strøk dukke opp på det røde papiret ... som hjelper folk å roe ned tempoet.
Kalligrafen Ha Van Bon, som har gitt kalligrafi ved begynnelsen av kinesisk nyttår i over 10 år, fortalte at kalligrafi dukker opp om våren, slik at folk kan uttrykke sine ønsker til kalligrafen ved å be om lykkebringende tegn. Et vakkert kalligrafistykke er skrevet på rødt papir. Forfatteren formidler karakterenes sjel. Dette gjenspeiles i karakterenes fasthet og styrke, den omhyggelige strukturen til bokstavene og de grasiøse strøkene.
«Det jeg håper mest på er ikke bare å skrive vakkert, men å formidle gode ønsker og oppfylle folks forhåpninger. En gang møtte jeg en familie som hadde bedt meg om kalligrafi for noen år siden. De fortalte meg at etter at de hadde lagt på kalligrafien, ble barnets studier bedre, og de oppnådde høye poengsummer på eksamener, så de kom tilbake i år for å be om mer. Da jeg hørte det, ble jeg virkelig rørt. Ikke fordi jeg trodde kalligrafien min førte til noen mirakler, men fordi jeg så folks tro på de positive verdiene ved kalligrafi. Det er det som gjør meg enda mer bevisst på ansvaret til en kalligraf», sa kalligraf Ha Van Bon.
Kalligrafi Nguyen Dang Van, styreleder for Thanh Hoa kalligrafiklubb, delte: «I følge vietnamesiske skikker har det blitt en kjent tradisjon å gå til templer i begynnelsen av året for å be om lykke og be om kalligrafi. Folk ber om kalligrafi for å be om velstand, rikdom og akademisk suksess. Hvert tegn er assosiert med individets og familiens personlige og familiære ønsker. Kalligrafi handler ikke bare om teknikk. Personen som holder penselen må prioritere tålmodighet. Med tålmodig øvelse og et rolig sinn vil strøkene være korrekte, grasiøse, og kalligrafen vil ha sjel og blomstre.»
Folk søker kalligrafivelsignelser ved Dong Son-pagoden (Ham Rong-distriktet) i begynnelsen av det nye året.
I de senere årene har kalligrafi ikke bare dukket opp på rødt papir hengt på vegger, men har også blitt kreativt innlemmet i religiøse gjenstander, pomeloer, kokosnøtter, meloner og mer. Praksisen med å gi og motta kalligrafi i begynnelsen av året har blitt stadig mer organisert og systematisk av ulike enheter og lokaliteter i hele provinsen. Utover tradisjonelle festivaler, på historiske og kulturelle steder, templer og pagoder, er kalligrafiaktiviteter integrert med kulturelle forestillinger, bokutstillinger og kunstutstillinger, noe som skaper et omfattende kulturrom som både bevarer tradisjon og tilfredsstiller folks verdsettelse. Samtidig er det etablert kalligrafiklubber som regelmessig opprettholder aktiviteter i hele provinsen, og bidrar til å bevare kalligrafikunsten samtidig som de sprer moralske verdier gjennom hver karakter.
Det er ingen tilfeldighet at bildet av kalligrafen har blitt et kulturelt symbol hver gang Tet (månens nyttår) kommer. Fra Vu Dinh Liens dikt «Kalligrafen», med sine nostalgiske refleksjoner over en generasjon som bevarte leseferdigheten, til kalligrafer i det moderne liv, har tradisjonen med å gi og motta kalligrafi om våren overskredet grensene for et raffinert tidsfordriv og blitt en delt kulturell skjønnhet på tvers av generasjoner. Å bevare og fremme denne vakre skikken med å gi og motta kalligrafi ved begynnelsen av våren handler ikke bare om å bevare en kulturell praksis og minne nasjonen om dens kjærlighet til læring og respekt for leseferdighet, men også om å pleie det åndelige grunnlaget i samfunnet og uttrykke ambisjonen om godhet i de første dagene av det nye året.
Tekst og bilder: Thùy Linh
Kilde: https://baothanhhoa.vn/xuan-khai-loc-chu-mo-duong-279016.htm
Kommentar (0)