1. Få land er som vårt, etter å ha brukt kinesiske tegn i tusenvis av år mens de snakket vietnamesisk. Hvorvidt de gamle vietnameserne hadde sitt eget skriftsystem er et spørsmål mange historikere har lett etter, men uten hell. Min bestefars generasjon betraktet kinesiske tegn som «vår skrift», som betyr vår egen, men etter nærmere ettertanke virker det fortsatt problematisk. Denne skriften ble brukt av intellektuelle (konfucianske lærde) og statsapparatet (monarkiet), men vanlige folk kunne ikke bruke den til kommunikasjon. Vietnamesere leser imidlertid kinesiske tegn helt annerledes enn folket i Kina eller andre kulturelt lignende land. Vietnamesere leser kinesiske tegn i henhold til sino-vietnamesisk uttale. Derfor, når vietnamesere skriver kinesiske tegn, kan kinesere lese dem, men når vietnamesere leser kinesiske tegn, kan ikke kinesere forstå. Selv i Kina uttales det samme skriftsystemet forskjellig i forskjellige regioner, noe som betyr at folk i én region ikke kan forstå hva folk i en annen sier.
Den revolusjonære pressen i landet vårt bidro til å spre moderne, tydelig og nøyaktig vietnamesisk til folket. ( På bildet: En tematisk utstilling om president Ho Chi Minh – grunnleggeren av den revolusjonære pressen i Vietnam, på Ho Chi Minh-museets avdeling i Ho Chi Minh-byen.)
FOTO: LAC XUAN
Vietnameserne har selvsagt snakket vietnamesisk i tusenvis av år, selv om vi ikke har funnet bevis for et eget skriftsystem. Rundt det 10. århundre brukte vietnameserne kinesiske tegn for å skrive ned det vietnamesiske språket, som er Nôm-skriften. Vietnamesisk inneholder imidlertid en betydelig andel kinesisk-vietnamesiske ord (for eksempel "quốc gia" (nasjon), "Dân tộc" (etnisk gruppe), "độc lập" (uavhengighet), "giao thông" (transport)...), som er skrevet med Nôm-skrift ved hjelp av originale kinesiske tegn, og kinesere som kjenner tradisjonelle tegn kan lese dem alle. Når det gjelder rent vietnamesiske ord (for eksempel "bách năm trong cõi người ta" - hundre år i menneskenes verden...), brukte vietnameserne kinesiske tegn for å "tilpasse" skriften og den fonetiske transkripsjonen – disse ordene er uleselige for kineserne.
I omtrent ti århundrer ble Nôm-skriften brukt sammen med kinesiske tegn. Hàn Thuyên (under Trần-dynastiet) regnes som den første personen som skrev Nôm-litteratur med sin « Lovtale for krokodillen », og regnes derfor som «grunnleggeren av Nôm-litteraturen» (dette er ikke helt sikkert, ettersom de fleste vietnamesiske litterære verk fra Hồ-dynastiet og utover har gått tapt på grunn av Ming-invasjonen). Selv om Nôm-skriften i utgangspunktet ikke ble brukt i monarkiets offisielle dokumenter i løpet av disse ti århundrene, bortsett fra i en kort periode under Hồ- og Tây Sơn-dynastiene da det ble gjort forsøk på å bruke den, er det feil å si at Nôm bare var for vanlige folk. Den ble fortsatt brukt av intellektuelle, keisere som Trần Nhân Tông og Lê Thánh Tông, og anerkjente lærde som Nguyễn Trãi. Nguyễn Trãis Quốc âm thi tập ( Samling av nasjonalspråklige dikt) og Lê Thánh Tôngs Hồng Đức quốc âm thi tập (Hồng Đức-samling av nasjonalspråklige dikt) er skrevet med Nôm-skrift. Og Nguyễn Dus Truyện Kiều (Historien om Kiều) er kanskje høydepunktet innen Nôm-skriftskriving. Læreren min i sinovietnamesisk-vietnamesisk studier sa at han bare lærte Nôm-skrift gjennom Fortellingen om Kieu , fordi det grunnleggende vietnamesiske språket er fullstendig inkludert i det verket; alt du trenger å gjøre er å memorere Fortellingen om Kieu og deretter slå det opp i Nôm-skriftversjonen for å vite alt.
Dokumentarutstilling om dannelsen av den vietnamesiske nasjonalskriften i Binh Dinh i 2024
FOTO: HOANG TRONG
Som nevnt brukte oldtidens radikaler i kinesiske tegn for å skrive ned det vietnamesiske språket i Nôm-skrift, også kjent som «nasjonalskrift». Senere brukte de det latinske alfabetet for å skrive ned vietnamesisk, kalt «nasjonalspråk». Begge er vietnamesiske tegn. Derfor, hvis majoriteten av folket vårt kunne Nôm-skrift, er det usannsynlig at landet vårt offisielt ville ha tatt i bruk den nasjonale skriften etter augustrevolusjonen. Før augustrevolusjonen var over 95 % av befolkningen analfabeter, analfabeter i både kinesisk, Nôm-skrift og den nasjonale skriften. Å utrydde analfabetisme ved hjelp av den nasjonale skriften var mye enklere og raskere enn å bruke Nôm-skrift, fordi Nôm-skriften var ekstremt vanskelig å skrive, like vanskelig som tradisjonelle kinesiske tegn. Derfor måtte Kina etter 1949 redusere strekene i kinesiske tegn til forenklede tegn for raskt å utrydde analfabetisme.
Noen forskere hevder at populariseringen av det vietnamesiske Quốc ngữ-skriftet skapte en «kulturell kløft», ettersom folk flest i dag ikke kan lese originaltekstene til forfedrenes skrifter direkte og må stole på oversettelser eller transkripsjoner til Quốc ngữ. I datidens historiske kontekst var det imidlertid klokest å popularisere Quốc ngữ-skriftet.
2. Den klassiske litterære kulturen i landet vårt under Ly-Tran-Ho-dynastiene og tidligere ble ødelagt av Ming-inntrengerne, og svært få verk gjenstår. Bare tre bøker regnes som de tidligste som er bevart: Viet Dien U Linh Tap , Thien Uyen Tap Anh og Linh Nam Chich Quai . Noen verk som er bevart i Kina og som vi senere oppdaget inkluderer Viet Su Luoc (anonym), An Nam Chi Luoc (Le Tac) og Nam Ong Mong Luc (Ho Nguyen Truong), sammen med noen dikt, prosa, keiserlige dekreter, brev og inskripsjoner. Noen andre dikt, prosa, brev og diplomatiske dokumenter finnes i Song-, Yuan- og Ming-historiene . Vi kjenner til Le Van Huus Dai Viet Su Ky fra å lese Ngo Si Liens Dai Viet Su Ky Toan Thu og andre, men den historien har for lengst gått tapt. Alle ble skrevet med kinesiske tegn.
Det var en klok avgjørelse fra partiet å velge den nasjonale skriften som et våpen for å bekjempe analfabetisme. (På bildet: En lese- og skriveklasse i 1945)
FOTO: TL
Fra Le-dynastiet og utover, på grunn av fraværet av plyndringer og ødeleggelser, har vi hatt flere litterære verk bevart, men de fleste av dem ble skrevet med kinesiske tegn. Verk skrevet med Nom-skrift var hovedsakelig poesi og prosa, den mest berømte er Nguyen Dus *Truyen Kieu *. Verdifulle prosaverk – romaner – ble også skrevet med kinesiske tegn, fra * Hoan Chau Ky*, *O Chau Can Luc*, *Truyen Ky Man Luc*, *Tang Thuong Ngau Luc*, *Vu Trung Tuy But* til *Hoang Le Nhat Thong Chi* … Prosa skrevet med Nom-skrift var både sjelden og rudimentær, og manglet betydelig verdi.
Da det vietnamesiske Quốc ngữ-skriftspråket ble introdusert, manglet vi fortsatt verdifulle prosaverk på Quốc ngữ frem til første halvdel av 1900-tallet, og fordi de manglet verdi, falt de alle i glemmeboken. Det var ikke før i 1925 at vi hadde vår første roman – Tố Tâm av Hoàng Ngọc Phách. Som den første romanen på vietnamesisk ble Tố Tâm hyllet som et friskt pust i litteraturen, men den brukte fortsatt en rimende og romantisk stil som grenset til klisjé.
Det var ikke før fremveksten av Self-Reliance Literary Group (fra 1934) sammen med verkene til mange forfattere utenfor denne gruppen, som Nguyen Cong Hoan, Vu Trong Phung, Nam Cao, To Hoai, Nguyen Tuan, etc., at moderne vietnamesisk prosa begynte å ta form.
En lærer som underviste barn på 1800-tallet.
FOTO: TL
3. Som nevnt var over 95 % av befolkningen analfabeter før 1945, til tross for at mange generasjoner av vietnamesere deltok i formidlingen av den nasjonale skriften. Derfor hadde det store flertallet av befolkningen fortsatt ikke tilgang til litteratur. Dette er også grunnen til at verk skrevet med Nôm-skriften i århundrer hovedsakelig brukte rimende vers (seks-åtte eller sju-seks-åtte) for å gjøre dem lettere å formidle til analfabeter. Faktisk memorerte mange analfabeter fortsatt Fortellingen om Kieu, Krigerkonens klagesang, Konkubinens klagesang eller Fortellingen om Luc Van Tien ved å lytte til lesekyndige som leste dem høyt og deretter resiterte dem til andre.
Det kommunistiske partiet i Vietnam ble grunnlagt ikke bare for å lede den nasjonale frigjøringskampen, men også for å forberede byggingen av et nytt Vietnam. Blant disse oppgavene var det å heve folkets intellektuelle nivå et sentralt mål. Etter initiativ fra Truong Chinh ble Selskapet for fremme av den nasjonale skriften opprettet i 1938 for å "bringe kulturens lys til selv de mest avsidesliggende hyttene." Denne bevegelsen bidro ikke bare betydelig til å utrydde analfabetisme, men hadde også en dyp innvirkning på utviklingen av vietnamesisk litteratur og det vietnamesiske språket. Generalsekretær Truong Chinh, forfatter av den berømte "Oversikt over vietnamesisk kultur", var en forfatter av politiske essays på klar, presis og innsiktsfull vietnamesisk, og tjente som en modell for moderne vietnamesisk politisk skriving. Fra dette tidspunktet fortsatte litteraturen vår å blomstre under motstanden mot franskmennene og amerikanerne, og i byggingen av sosialismen i nord, og produserte mange varige verk. Siden landets reform og åpning for kunsten har litteraturen vår fortsatt å utvikle seg til nye høyder og har nå en form uten sidestykke i historien.
Statsminister Pham Van Dong var dypt opptatt av å bevare renheten til det vietnamesiske språket. Våre forfattere har gitt betydelige bidrag til denne oppgaven.
I århundrer tjente kinesisk-vietnamesiske tegn som det offisielle skriftsystemet for det vietnamesiske folket. (På bildet: Turister besøker Litteraturtempelet i Hanoi)
FOTO: NGOC THANG
Da det nasjonale skriftspråket ble popularisert, fremmet den revolusjonære pressen i landet vårt ikke bare patriotisme og den ukuelige viljen til hæren og folket vårt, og spredte kunnskap og ferdigheter i produksjon og kamp, men spredte også et moderne, klart og nøyaktig vietnamesisk språk til folket. Et fremtredende eksempel fra krigen var den daglige sendingen av «Dette er Vietnams stemme, sendt fra Hanoi, hovedstaden i Den demokratiske republikken Vietnam» av radiostasjonen Voice of Vietnam, med to stemmer fra Hanoi og Saigon, med et majestetisk og raffinert vietnamesisk språk som rørte folks hjerter dypt.
Før augustrevolusjonen ble vietnamesisk bare brukt i undervisning på barneskolenivå; på høyere nivåer måtte undervisningen foregå på fransk fordi vietnamesisk manglet vitenskapelig terminologi. Etter revolusjonen utstedte president Ho Chi Minh og fungerende president Huynh Thuc Khang dekreter som slo fast at vietnamesisk måtte brukes på alle nivåer, fra barneskole til universitet.
På den tiden var undervisning på vietnamesisk på universitetsnivå kontroversielt. Mange hevdet at vietnamesisk ikke var tilstrekkelig til å formidle vitenskapelig og teknisk innhold, og noen mente til og med at det var hensynsløst å bruke vietnamesisk i undervisning på universitetsnivå. President Ho Chi Minh hadde imidlertid et solid grunnlag for sin avgjørelse.
Siden 1942 hadde professor Hoang Xuan Han samlet og utgitt en berømt bok, * Scientific Terminology *, der han brukte vietnamesiske ekvivalenter for å referere til vitenskapelige konsepter på fransk. President Ho Chi Minh forsto betydningen av dette arbeidet godt og brukte denne viktige bragden som grunnlag for å bestemme seg for å undervise i vietnamesisk på universitetsnivå.
I dag har vietnamesisk et vokabular som er tilstrekkelig til å formidle alt innhold, fra filosofi til samfunnsvitenskap, naturvitenskap og moderne teknologi, bortsett fra noen få nye konsepter som krever utenlandske navn, men som raskt blir vietnamesiskgjort. Vietnamesisk har nok ord og nyanser til å uttrykke hele spekteret av følelser hos mennesker, de sykliske forandringene i naturen, samfunnet og universet. Etter hvert som landet får uavhengighet og frihet, får folk flere opplevelser, kommunikasjon og utforskning, og vietnamesisk blir enda rikere. Lingvister må "holde tritt" med livet for å oppsummere språkets finesser, ikke omvendt. Dette representerer den bemerkelsesverdige utviklingen av vietnamesisk språk de siste 80 årene.
Kilde: https://thanhnien.vn/80-nam-phat-trien-tieng-viet-185250828113612961.htm
Kommentar (0)