Diktet tilegnet barna i Nu Village berørte millioner av hjerter.

Diktet «Til deg: Barna i Nu-landsbyen», publisert i avisen Tuoi Tre, har dypt rørt mange lesere. Mange klarte ikke å holde tårene tilbake på grunn av de enkle versene som berørte hjertene deres.

Herr Dang Van Khoa (Binh Tan-distriktet, Ho Chi Minh-byen) – forfatter av diktet «Til deg: Barna i Nu-landsbyen» som har rørt mange mennesker de siste dagene – Foto: TRUC QUYEN

Diktet «Til deg: Barna i Nu-landsbyen» av Dang Van Khoa har rørt mange lesere av avisen Tuoi Tre dypt.

Ikke bare følte de empati og delte følelsene til læreren som ivrig ventet på at barna skulle motta gaver til midthøstfestivalen, men en leser skrev også et dikt som svar på diktet av herr Dang Van Khoa.

Berører millioner av hjerter.

«Dette diktet kom fra hjerte til hjerte, og jeg klarte ikke å holde tilbake tårene. Tusen takk til forfatteren», skrev leser Tran Tan Trong.

Leseren Ngoc Trieu var like rørt.   Deling: «Takk til forfatteren av diktet; ordene har berørt hjertene til alle vietnamesere.»

Leser Hoa Vang   De ga også tilbakemeldinger der de uttrykte følelser av sorg, hjertesorg og tårer gjennom spontane vers:

« Barn, vær så snill å fortell soldatene hvor dere er begravet, slik at de lett kan finne dere, og fortell dem hvor de som er begravet dypt i gjørmen er, slik at de kan bringe dem tilbake for begravelse ... »

Bare noen få timer etter at diktet ble publisert, fikk det millioner av lyttinger, visninger og utrolig rørende tilbakemeldinger fra nettsamfunnet.

«Jeg klarte ikke å holde tårene tilbake mens jeg leste diktet. Takk for at du skrev et så fantastisk og rørende dikt som resonnerte med millioner av vietnamesere. Jeg håper de gjenværende landsbyboerne i Lang Nu vil prøve å overvinne denne enorme sorgen og tapet», delte leser Tong Khai sine tanker.

Kjærlighetstårer som felles for å gjøre godt.

Leseren Vu Trong Luat delte artikkelen «En gave til barna: De små i Nu-landsbyen» fra avisen Tuoi Tre og skrev: «Forfatteren fremkaller dyktig det smertefulle, men utrolig rene bildet av barna, når det enorme tapet har berørt dypet av deres sjeler . Hvert vers fremkaller en følelse av sjokk over smerten og tragedien, noe som gjør det umulig for leseren å ikke føle sorg.»

Ifølge leseren Vu Trong Luat vekker diktets forfatter, i tillegg til å beskrive tap, også en følelse av sosialt ansvar, og minner folk om viktigheten av solidaritet og empati for de som står overfor vanskeligheter.

Videre viser hjelpearbeidet til organisasjoner og lokalsamfunn i tilfeller av naturkatastrofer som den i Nu Village ytterligere viktigheten av medfølelse.

Ifølge mange lesere rører ikke Dang Van Khoas dikt bare folks hjerter, men fremmer også en bølge av kjærlighet og deling i samfunnet.

«Takk til forfatteren av diktet. Takk til forfatteren av artikkelen. Takk for arbeidet. Forhåpentligvis vil diktet bli inkludert i lærebøker, slik at alle lesere vet hvordan de skal felle kjærlighetstårer, og deretter vet hvordan de skal gjøre flere gode ting i livet», skrev leser Lao Gan.

Denne midthøstfestivalen er jeg uten barna mine.

Dette er tittelen på et dikt av en leser med kontonavnet Phan Huu Tinh, sendt til Tuoi Tre Online som svar på diktet: «Til dere, mine barn: de små i Lang Nu-landsbyen» av Dang Van Khoa. Denne midthøstfestivalen, hvor er dere, mine barn? Hvorfor er dere ikke på skolen og nyter festen? Skolen er lei seg over deres fravær mens jeg lar meg vente og håpe! Tårer presser på når jeg hører at dere ikke lenger er her. Jeg står stille og ser ut døren og forestiller meg at dere respektfullt bøyer seg. Hjertet mitt verker av sorg for dere, mine barn, hendene mine skjelver mens jeg verner om hvert minne og roper ut navnene til mine avdøde elever. Kom hit, mine barn, ta tingene deres. Hvorfor tier dere når jeg roper? Jeg lovet å lage vakre lykter , lære dere å lage karper , forvandle dere til drager og fly til månen. Midthøstfestivalen er her, vet dere det? Mange små venner mangler i klassen vår. Kanskje de fortsatt leker et sted, ute av stand til å dra tilbake for å feire festivalen og se på månen? Med tungt hjerte kunne hun bare hviske: « Måtte barna mine finne fred i Buddhas rike. Når det gjelder hverdagstingene jeg har pakket, husk å komme og hente dem når dere kommer tilbake, mine barn!»

Leser Phan Huu Tinh

Tuoitre.vn

Kilde: https://tuoitre.vn/bai-tho-tang-nhung-be-con-lang-nu-lay-dong-hang-trieu-trai-tim-2024092115172426.htm