Rimer livets tall

[annonse_1]
Da jeg møtte poetinnen Bang Ai Tho, innså jeg hvor sant ordtaket «litteratur gjenspeiler personen» er, som betyr at man kan se en persons karakter gjennom skrivingen deres. I virkeligheten er hun like mild og medfølende som i hvert dikt hun skriver ...

Omslagsbilde av diktsamlingen «Poesiens magi».

En forfriskende helg i Hanoi fikk jeg muligheten til å utforske Ba Vi med to poeter, Nguyen Bich Ngoc og Van Phong. Stedet vi besøkte var et sted hvis navn antydet poesi, musikk, sjakk og maleri ... Det var Artists' Hill – privatresidensen til forfatteren, poeten, musikeren og maleren Bang Ai Tho og veteranskuespilleren Van Bau.

Så snart bilen stoppet, klarte jeg ikke å holde tilbake gleden over plassen fylt med frodige, grønne trær og livlige farger fra blomster som svaiet i den behagelige, kjølige senhøstsolen. Det ville være mer nøyaktig å kalle det et sted der utsiden er et naturverk, og innsiden er en kunsthage.

Mens jeg fortsatt beundret utsikten, ankom de to eierne. Fru Ai Tho hilste på sine to meddiktere med et varmt smil, mens jeg ble både overrasket og forbløffet over å oppdage at personen som håndhilste på meg var skuespilleren Van Bau – en jeg bare hadde sett på TV. Fru Ai Tho sa forsiktig til meg: «Overrasket, ikke sant? Mange kjenner meg, men vet ikke om herr Bau, og omvendt. I dag blir hemmeligheten endelig avslørt!»

En forbindelse med kunst

Når man ser på Ai Thos familieslekt, forstår man enda bedre hvorfor hun besitter så mange talenter. Poeten, født i 1958, er barnebarnet til Bang Nguyen Dung (også kjent som Nghi Bac Ky), en etterkommer av den 32. generasjonen av Ly Thai To, den direkte etterkommeren av den tredje prinsen Ly Hung Tich Hoai Nam Vuong, og datteren til poeten og maleren Bang Si Nguyen – en allsidig, velutdannet og anerkjent mann med integritet.

Ai Thos onkel på farssiden var den landlige dikteren Bang Ba Lan, lederen for Song Thuong poesiskole, kjent for de to diktlinjene: «Å, jente som øser vann ved veikanten / Hvorfor øser du opp det gylne måneskinnet og heller det bort?»... Hennes avstamning var vuggen, det store treet som dikteren Bang Ai Tho lente seg på, så til for inspirasjon og holdt ut i sine bestrebelser.

Hun delte: «Da jeg var liten, elsket jeg å lese, skrive og tegne alt rundt meg. Jeg tegnet bilder basert på mine uskyldige og rene observasjoner. Så, fra et sted, som drevet av en usynlig kraft, lengtet jeg etter å skrive ned de naive og uskyldige tankene til et barn som bare var 7 eller 8 år gammelt.»

«Jeg ble dypt påvirket av faren min, oppdratt innenfor de strenge tradisjonene til en familie med en lang historie innen vietnamesisk litteratur. Mens andre barn fortsatt lengtet etter foreldrenes kjærlighet og hengivenhet, distanserte jeg meg fra barndommens verden og skapte stille rom for meg selv å skrive, tegne og for at ord skulle blomstre ... Bilder fra naturen sprang inn i sjelen min, og derfra fulgte jeg drømmen min: å være en person som lever oppriktig med skrivehåndverket. Faren min oppmuntret datteren sin stille da han så potensialet mitt til å videreføre familietradisjonen, forsiktig, men sikkert», betrodde poetinnen Bang Ai Tho.

Mens vi gikk sammen i hagen, tok Ai Tho meg med tilbake i tid – til den gang hun fulgte faren sin til den unge forfatterklassen til Vietnams forfatterforening og satt bakerst og lyttet til ham mens han diskuterte metoder for å tilnærme seg moderne litteratur med etablerte forfattere. Kanskje den litterære tilbøyeligheten var dypt forankret i henne, som en skjebne.

«Diktene, maleriene, musikken og fotografiene til forfedrene i min familieslekt, og den strålende reisen innen litteratur og kunst i landet vårt, er de viktigste faktorene som gir meg sterkere motivasjon og varig indre styrke til å videreføre familiearven», delte hun.

Gjennomsyret av visdommen til familiens forfedre, uansett hvor hun drar eller hva hun gjør, forblir landet og dets folk alltid til stede og spiller en ledende rolle i diktene hennes, melankolske musikkstykker og malerier, alle gjennomsyret av Vietnams ånd.

Bang Ai Tho har vunnet tre nasjonale litteraturpriser. Hun har også vunnet tre musikkpriser. Det er verdt å merke seg at hun er en talentfull maler med tre separatutstillinger, og i hver utstilling ble maleriene solgt allerede før utstillingene offisielt åpnet.

Poesi er meningen med livet, det er livet selv.

Bang Ai Tho plukket en duftende rose og ga den til meg, mens hun fortalte om sitt kall til å rime og sitt vennskap med ord: «Jeg skriver poesi ut fra hverdagens bekymringer. Jeg tenker alltid at kvinner er halve verden, ansvarlige for å skape mirakler i livet, og bidrar med den andre halvdelen til å bygge en sivilisert og velstående planet ...»

Det er også derfor Ai Tho ønsker at arbeidet hennes skal nå et globalt publikum, berøre hjertene til poesielskere, i håp om å resonnere med de som føler med hennes poetiske sjel. Ifølge henne har kvinner – i tillegg til sine fellestrekk – hver sine unike aspekter, sine egne skjulte hjørner av livet, som bare kvinner kan forstå, føle empati med og dele med hverandre i ulike former og innhold. Poesi er en slik form for empati, uttrykt gjennom verdig språk.

«Jeg prøver å være ansvarlig med hvert ord og håper at kjærlighetsbudskapene i diktene mine en dag vil bli ønsket velkommen og verdsatt av lesere over hele verden», betrodde hun.

Bang Ai Tho har ikke tenkt å fordype seg i noen spesifikk kunstform, men et sted i livet hennes fortsetter livets lyder å dannes i hjernen hennes og kreve at hun tyder dem.

«Hvis poesiens språk ikke fullt ut formidler det jeg vil si, så vil maleriet gjøre resten. Og dermed har ulike kunstformer dukket opp, og overlapper hverandre i tankene mine. Jeg åpner sjelen min for å gi plass til at musikk kan sive inn i arbeidet mitt, slik at de kan flettes sammen. Enten det er gledelig og livlig eller melankolsk og tankefullt, omfavner poesien, musikken og maleriet mitt hverandre naturlig, svever og tar av med sjelen min», forklarte Ai Tho.

Paret Van Bau og Ai Tho. (Foto: MH)

Ankomst til kjærlighetens havn

Livet var ikke snilt mot Bang Ai Tho på hennes skjebnevei, men hun motsto skjebnens hardhet og hevet seg over livets stormer.

Hun sa: «I mer enn halve livet mitt har herr Bau vært ved min side, blitt min venn som av skjebnen. Han forstår arbeidet mitt til en viss grad og finner måter å dele det på. Han gleder seg med meg når jeg gir slipp på arbeidet og vandrer, og fordyper meg i naturen som en liten fugl utendørs. Han leser verkene mine og tilpasser dem til litterære programmer gjennom stemmen, følelsene og nyansene sine, og formidler budskapene i verkene med fullt ansvar. Verkene mine, som han leser og fremfører, har blitt ønsket velkommen og verdsatt av lesere og lyttere både nasjonalt og internasjonalt, som har vist spesiell hengivenhet for mannen min og meg.»

Takket være hennes egen innsats har Bang Ai Thos verker spredt seg over hele verden. I tillegg til at diktsamlingene hennes er publisert i magasiner i mange land, har poesiantologien hennes, «Magical Poetry», også blitt utgitt og distribuert i Canada, Frankrike, Spania og Tyskland.

Hun sa: «Jeg er fortsatt, og vil fortsette å være, dedikert til mitt håndverk med å skrive poesi, som skjebnens opp- og nedturer som former livet. Takk, skjebne, for at du ikke skaper en uunngåelig sirkel for noe levende vesen. Når vi blir født som mennesker, når vi befinner oss i en ironisk situasjon, tror vi at veien ut ligger foran oss. Skjebnen er bare fluktuerende og i endring, og spiller et puss på menneskets eksistens. Vi må selv strebe etter å overvinne skjebnen, endre vår vei og finne balanse i livene våre.»

Farvel, fru Bang, musikkens, sjakkens, poesiens og malerkunstens dame. Jeg er virkelig imponert over den motstandskraften og enorme styrken som skjuler seg i denne lille, milde kvinnen. Jeg ønsker deg fortsatt god helse og lykke, slik at du kan fortsette de ansvarene som har vært sammenflettet med livet ditt, som en strek i håndflaten din som bærer skjebnens merke. Som du sa, skriv det som trenger å skrives mens tiden fortsatt gir deg mulighet til å nyte dette livet.

Poeten, maleren og musikeren Bang Ai Tho har gitt ut sju diktsamlinger, inkludert hennes nyeste verk, som ble utgitt tospråklig i Canada: Silent Eyes (Vietnam Writers Association Publishing House), Light from a Pebble (Vietnam Writers Association Publishing House), Early Spring Morning (Literature Publishing House), Returning to Myself (Vietnam Writers Association Publishing House), Loose Sand (Vietnam Writers Association Publishing House), White Wax and Roses (Vietnam Writers Association Publishing House) og The Magic of Poetry (Ukiyoto Canada Publishing House), trykt i Tyskland på tysk.

[annonse_2]
Kilde