Bevar navnet i hundre år.

Thu Bon Goddess Festival i Trung Phuoc by. Foto: MINH THONG

1. Onkelen min heter Huan, og han har vært borte fra hjembyen sin i over førti år. Han etablerte seg i Vung Tau, og det er sannsynligvis først i løpet av de siste ti årene eller så, da livet ble mer stabilt, at han begynte å reise hjem oftere. Det ser ut til at forutanelsen om at noen nærmer seg alderdommen har blitt en drivkraft for hyppigere hjemreiser.

I artiklene som ble sendt fra sør for å bidra til lokalavisen – artikler signert Nguyen Dai Buong – leste jeg en vag, utydelig, men likevel vedvarende følelse av nostalgi. Dai Buong er navnet som brukes av folk over 50 år i de øvre delene av Thu Bon-elven for å referere til landsbyen sin.

Det ser ut til at bare de har erfaringen til å bevare minnet om landsbyen Dai Buong på venstre bredd av Thu-elven – stedet der historien om det «edsvorne brorskapet» av 13 familier, forent i gjensidig hengivenhet, bygde den frodige, grønne landsbyen Dai Binh, som vrimler av frukt og grønnsaker.

Dai Binh, også kjent under sitt Nôm-navn Dai Buong, er navnet på en gammel landsby som eksisterte samtidig med de eldste landsbyene i Quang Nam . Siden 1602, etter at Lord Nguyen Hoang etablerte Quang Nams administrative senter og definerte systemet med landsbyer, kommuner, distrikter og prefekturer, har også landsbyene Dai Buong og Trung Phuoc eksistert.

Landsbyfestival i Trung Phuoc. Foto: MINH THONG

Dai Buong eller Dai Binh er i hovedsak det samme stedet, men folk som har vært borte fra hjembyen sin i mange år bærer fortsatt med seg navnet på barndomshjemmet sitt.

På denne siden av elven ligger landsbyen Trung Phuoc, nå utpekt som en by, og har et marked som er eldre enn landsbyens navn. I hundrevis av år har de to landsbyene Dai Binh og Trung Phuoc, som ligger på motsatte sider av elven, vært vitne til uro og separasjon.

Landsbyboernes væremåte er tydelig annerledes, men adskilt av en ferge og en bro. Folket i Trung Phuoc er snarrådige og kloke, et resultat av deres industrielle livsstil som stammer fra kullgruven i Nong Son, samt påvirkningen fra bylivet fra fordrevne som kom for å bosette seg der. Dette er også fordi markedet ligger midt i landet – et samlingssted for råvarer fra områdene oppstrøms Ty, Se og Dui Chieng, hvor varer transporteres nedstrøms og fisk og fiskesaus mottas fra ferger som går oppstrøms fra Hoi An.

Folket i Dai Binh er milde og snakker lavt. Jentene i Dai Binh er kjent for å være vakre i hele Quang Nam-provinsen. Men kvinnene i Trung Phuoc er ressurssterke og dyktige.

For over 15 år siden, da Nong Son-distriktet ble etablert, var selv folket i Quang Nam ikke kjent med dette stedet. Men hvis du nevnte at distriktet hadde landsbyene Dai Binh og Trung Phuoc og kullgruven Nong Son, ville alle reagert med overraskelse, som om de visste ... noe.

De lyttet fordi komponisten Dinh Tham og poeten Ngan Vinh nevnte navnet «Trung Phuoc-fergen» i den milde melodien i sangen «Que Son, Motherland of Affection». På samme måte kjenner folk langveisfra til landsbyen Dai Binh fordi de har hørt om den som en «miniatyrlandsby i sørvietnamesisk stil» i hjertet av Quang Nam-provinsen.

På grunn av sin tilknytning til kunst og media er Trung Phuoc, Dai Binh tildelt en status som er høyere enn sin geografiske plassering på kartet.

Trung Phuoc - Dai Binh fergeterminal. Foto: XH

2. En ung person tok opp temaet stedsnavn og landsbynavn og sa: «Hvor mange navn i Hanoi og Saigon er ikke lenger på kartet, men forblir udødelige i folks hjerter?»

Det forsvinner ikke, fordi navn ikke eksisterer i menneskehetens begrensede hukommelse; snarere går det utover det – det er et sediment som innkapsler åndelige verdier. Det finnes ikke lenger i administrative dokumenter, men vil være til stede i litterære verk, dikt og sanger.

Det er ikke lenger begrenset til hverdagslivet, men forblir i forskningen, i menneskets minne gitt videre gjennom generasjoner ved å navngi kjære ting, som barnenavn, pennnavn for kreative verk... Selv navnet på en gammel landsby blir overført for å navngi nye bosetninger. De dobler hjemlandet sitt i sine nye hjem...

Det er forventet at Nong Son-distriktet i juli vil gjennomføre en administrativ sammenslåing – og gå tilbake til å være den vestlige delen av Que Son-distriktet. Navnet Trung Phuoc by vil garantert bli beholdt, sammen med nabolagene Dai Binh, Trung Phuoc 1, Trung Phuoc 2, osv. Når det gjelder navnet Nong Son, vil det sannsynligvis forbli "udødelig" i folks hjerter på grunn av navnet på Nong Son-kullgruven og Nong Son-broen.

Onkel Nguyen Dai Buong fortalte at rundt 1963 var både han og faren min elever ved Dong Giang videregående skole, nå Hoang Hoa Tham videregående skole ( Da Nang by).

I årene som fulgte raste krigen voldsomt, og begge familiene sluttet seg til utvandringen til Hoang Van Thu-spesialsonen – som nå strekker seg over fire kommuner: Que Loc, Que Trung, Que Lam og Que Ninh.

Folk som flyktet fra byer som Da Nang, Hoi An og de omkringliggende slettene slo seg ned rundt Trung Phuoc og Dai Binh. Etter frigjøringen vendte mange tilbake til byene, men flertallet valgte å bli i Trung Phuoc, inkludert besteforeldrenes familie.

Mange familier fra landsbyen Dai Binh bosetter seg nå i utlandet eller bor i store byer. De foretar i stillhet en «migrasjon», lik de historiske migrasjonene dette landet en gang mottok. Men i motsetning til tidligere bærer de med seg navnet på landet som fostret deres forfedre, og som ga opphav til Tran- og Nguyen-klanene i landsbyen Dai Binh i fremmede land ...

Kilde