Behold navnet i hundre år

Lady Thu Bon-festivalen i Trung Phuoc by. Foto: MINH THONG

1. Han heter Huan, og han har vært borte fra hjemmet i over førti år. Han startet karrieren sin i Vung Tau, sannsynligvis i løpet av de siste ti årene, da livet ble mer stabilt, vendte han ofte tilbake til hjembyen sin. Det ser ut til at forutanelsen om at noen nærmet seg alderdommen ble en trang til å komme tilbake oftere.

I artiklene som ble sendt fra sør for å bidra til hjembyavisen – artikler signert Nguyen Dai Buong, leste jeg en vag, vag, men dvelende nostalgi. Dai Buong er navnet folk i alderen 50 år og eldre i den øvre delen av Thu Bon-elven bruker for å kalle landsbyen sin.

Det virker som om bare de har nok erfaring til å bevare minnet om landsbyen Dai Buong på venstre bredd av Thu-elven – hvor det finnes en historie om en «tvillingferskenhage» med 13 familier som elsker hverandre og bygger opp landsbyen Dai Binh med grønne grønnsaker og frukt.

Dai Binh, med Nom-navnet Dai Buong, er det gamle landsbynavnet som er fra samme tid som de eldste landsbyene i Quang Nam . Siden 1602, etter at Lord Nguyen Hoang etablerte Quang Nam-citadellet og delte systemet med landsbyer, kommuner og distrikter, har det også vært landsbyene Dai Buong og Trung Phuoc.

Landsbyfestival i Trung Phuoc. Foto: MINH THONG

Dai Buong eller Dai Binh er egentlig det samme, men folk som har vært borte fra hjemmet i lang tid bærer fortsatt med seg navnet på hjembyen sin fra barndommen.

På denne siden av elven ligger landsbyen Trung Phuoc, som nå er omdøpt til en by, og har et marked som er eldre enn selve landsbyen. I hundrevis av år har de to landsbyene Dai Binh og Trung Phuoc, som ligger på hver sin side av elven, vært vitne til kaos og separasjon.

Bare en ferge og en bro unna er landsbyboernes manerer annerledes. Folket i Trung Phuoc er snarrådige og utspekulerte på grunn av den industrielle livsstilen fra Nong Son-kullgruven, og påvirkningen fra den urbane livsstilen fra menneskene som evakuerte fra byene, og også fordi det midt i landet er et marked – et sted å samle produkter fra Ty-, Se- og Duoi Chieng-kildene for å transportere dem nedstrøms og motta fiskesaus fra fergen oppstrøms fra Hoi An.

Dai Binh-folket er milde og snakker sakte. Dai Binh-jentene er berømte for sin skjønnhet i Quang Nam. Men Trung Phuoc-kvinner er ressurssterke og dyktige.

For over 15 år siden, da Nong Son-distriktet ble etablert, var selv folket i Quang Nam ikke kjent med dette stedsnavnet. Men da de ble fortalt at distriktet hadde landsbyen Dai Binh, Trung Phuoc og Nong Son-kullgruven, virket det som om alle visste det.

De lytter fordi musikeren Dinh Tham og poeten Ngan Vinh nevnte navnet «Trung Phuoc-fergen» i den sjelfulle melodien i sangen «Que Son, Motherland of Love». På samme måte kjenner folk langveisfra landsbyen Dai Binh fordi de har hørt om den «miniatyrbaserte sørstatslandsbyen» i hjertet av Quang Nam.

Fordi Trung Phuoc, Dai Binh fra kunst og media er tildelt en status som er høyere enn landets geografiske plassering på kartet.

Trung Phuoc - Dai Binh fergeterminal. Foto: XH

2. En ung person snakket om navn på steder og landsbyer og sa: «Hvor mange navn i Hanoi og Saigon er ikke lenger på kartet, men er udødelige i folks hjerter?»

Det er ikke tapt, fordi navn ikke eksisterer i folks begrensede hukommelse, men videre er de sedimenter som innkapsler åndelige verdier. Ikke lenger i administrative dokumenter, men de vil være midt i litterære sider, dikt og sanger.

Ikke lenger i hverdagen, men der blant forskningsstrømmene, i de menneskelige minnene som er gitt videre gjennom generasjoner ved å navngi ting de elsker, som barnenavn, kreative pseudonymer... Selv det gamle landsbynavnet blir overført for å navngi nye bosetninger. De fordobler hjemlandet sitt i tilfluktsstedene...

Det er forventet at Nong Son-distriktet i juli vil slå sammen sine administrative enheter – og gå tilbake til den vestlige delen av Que Son-distriktet. Navnet Trung Phuoc by vil garantert bli beholdt, sammen med kvartalene Dai Binh, Trung Phuoc 1, Trung Phuoc 2... Når det gjelder navnet Nong Son, vil det sannsynligvis være "udødelig" i folks hjerter på grunn av navnet på Nong Son kullgruve og Nong Son-broen.

Onkel Nguyen Dai Buong sa at rundt 1963 var både han og faren min elever ved Dong Giang videregående skole, nå Hoang Hoa Tham videregående skole ( Da Nang by).

I årene som fulgte, var krigen hard, og begge familiene fulgte strømmen av mennesker for å evakuere til Hoang Van Thu spesialsone – som nå spenner over de fire kommunene Que Loc, Que Trung, Que Lam og Que Ninh.

Strømmen av mennesker som ble evakuert fra byområder som Da Nang, Hoi An og de nærliggende slettene holdt seg rundt Trung Phuoc og Dai Binh. Etter frigjøringen returnerte mange til byen, men de fleste valgte å bli i Trung Phuoc, inkludert besteforeldrenes familie.

Landsbyen Dai Binh har nå mange familier som bosetter seg i utlandet eller bor i storbyer. De foretok stille en «migrasjon» ettersom landets historie har ønsket strømmen av flyktninger velkommen. Men i motsetning til fortiden, brakte de med seg navnet på landet som ga deres forfedre ly, og skapte Tran- og Nguyen-klanene i landsbyen Dai Binh i et fremmed land ...

Kilde