«Å bringe» folkemusikk inn i festivalen …

(VHQN) – Folkemusikk fra Quang Nam-provinsen slår rot i dagliglivet og blir raffinert, utvalgt og innlemmet i festivaler. Derfor blir sangene og dansene – folkets emosjonelle kjerne – en uatskillelig del av festivalene og går i arv gjennom generasjoner, og har sin egen unike vitalitet…

Gonger og trommer fra landsbyen Gừng (Đông Giang) på en kulturfestival for etniske minoriteter i fjellregionen Quảng Nam . Foto: HXH

Når gonger og trommer lærer å kalle på hverandre

«Gongune og trommene roper til hverandre og svarer på hverandre i vekslende enkle og doble taktslag, så stiger hele gongensemblet opp i harmoni. I denne harmonien kan vi tydelig høre Chơ-Gơr-trommene noen ganger slå i kor.» En mangeårig tjenestemann i det tidligere Hiên-distriktet forklarte en gang de «rikelige lydene» fra Cơ Tu-folkets gongensemble, og dette ble gjenfortalt av musikeren Thái Nghĩa i sin forskning på Cơ Tu gong-kunst publisert i 2001. «Det er gongen som signaliserer at landsbyen går inn i en stor og gledelig festival», la tjenestemannen fra det tidligere Hiên-distriktet til.

«En storslått og gledelig festival» – det er festivalen med bøffelofring. Men hvis orkesteret mangler den dype, resonante lyden fra gongene, er det en mindre festival, med bare svinekjøtt, men ikke bøffelofring ... «Hver type gong har sin egen unike stemme, og gongopptredener demonstrerer tydelig organisering og uttrykker felles symbolikk», konkluderer musikeren Thai Nghia.

For å forstå lyden av gongene fullt ut, begynte musikeren Thai Nghia å samle gongmusikk og folkesanger i den vestlige Quang Nam-provinsen i 1979. Gjennom kontakt med håndverkere, nøye notasjon og verifisering, gjenkjente musikeren Thai Nghia gongenes egenskaper, trekk og forbindelse til Co Tu-folkets liv.

«Hvert år arrangerer Co Tu-folket mange festivaler. Og hvis hver festival tilsvarer en syklus av landbruksproduksjon på markene, må hvert ritual under festivalen også ha regler for gong- og trommeensembler som er passende for disse ritualene», observerte musikeren Thai Nghia. For eksempel, i bøffelfestfestivalen, må håndverkerne følge fem ritualer når de spiller på gonger og trommer ...

Ikke tro at lyden av gonger og trommer er sjelløs i den enorme skogen. Landsbyboernes følelser strømmer alle inn i dem; selv de som er langt borte kan føle det, som den harmoniske gong- og trommeopptredenen på en «stor og gledelig festival». Tâng tung da dá, dansen med å ofre til himmelen, er lik. Forskeren Hoàng Hương Việt observerte en gang at midt i den rytmiske gong- og trommemusikken foran landsbyens felleshus, spredte Cơ Tu-jentene sine bare armer og uttrykte sin støtte på alle kanter, mens føttene deres var godt plantet på bakken. Urokkelige, som ordet «pếc» (meg selv, min egen) på Cơ Tu-språket. Dette fjellet, dette landet, er mitt…

Den tradisjonelle «Ba Trao»-dansen ble oppført under festivalen «Quang Nam – Heritage Journey» langs Hoai-elven i Hoi An. Foto: HXH

Livets rytme «oppfordrer» musikkens rytme.

På kystsiden blir forbindelsene mellom folkemusikk og tradisjonelle festivaler i Quang Nam-provinsen enda tydeligere.

Dr. Nguyen Van Manh ( Hue University of Education) konkluderte en gang med at de tradisjonelle festivalene til det vietnamesiske folket i Quang Nam opprettholder unike former for folkelitteratur, scenekunst og visuell kunst. De er enda mer unike når man anerkjenner at dette er en kulturell region der ulike miljølandskapselementer (skoger, fjell, sletter, elver og hav) krysser hverandre og integreres (vietnamesisk, kinesisk, Cham og vestlig påvirkning).

Han nevnte at det i de tradisjonelle festivalene til det vietnamesiske folket i Quang Nam, i tillegg til religiøse ritualer, finnes minst syv grupper av folkeleker og festligheter. Blant dem er kjente former for folkemusikk som Ba Trao-sang (fiskefestival, hvaltilbedelsesseremoni), Sac Bua-sang (Tet-festivalen), Bai Choi (populær i Tet-festivaler og fjellåpningsseremonier), Tuong (Ba Thu Bon-festivalen, fjellåpningsseremonien)...

For over ti år siden fikk jeg muligheten til å høre musikeren Xa Van Hung dele historien om sin årelange arbeid med å transkribere musikken til «Kéo neo nhịp lơi» og oversette det 62 sider lange originale Han-Nom-manuskriptet til den tradisjonelle vietnamesiske operaen «Long thần bả trạo ca». Da han fortalte om reisen sin med å samle og oversette manuskriptet til «Long thần bả trạo ca», konkluderte dirigenten og musikeren for tre tradisjonelle vietnamesiske operagrupper i Thang Binh og Hoi An: Tradisjonell vietnamesisk opera er ikke bare en form for folkeunderholdning, men en åndelig og religiøs aktivitet for fiskere ...

Ifølge musikeren Xa Van Hungs analyse har de tradisjonelle «ba trao»-folkesangene som for tiden sirkulerer i Quang Nam vanligvis tre grunnleggende deler: å sette seil og kaste garn; båten som møter problemer på sjøen og søker hjelp fra guddommen; og å prise den velvillige guddommen som alltid beskytter og velsigner folket. Når vi leser dem igjen, innser vi at historiene om livet på vannet ser ut til å ha blitt perfekt «kopiert» inn i sangene og dansene, og dermed skapt skuespillene og historiene for fiskefestivalene og seremoniene som hedrer guddommen.

Fra et musikalsk perspektiv kombinerer Bả Trạo-dansen sangstilen til buddhistiske munker, historiefortellingsstilen i tradisjonell opera og elementer fra folkesanger i Quảng-stil, Bài Chòi-sanger, begravelsessanger og båtracingsanger, samt poesiresitasjoner i Huế-stil. Professor Trần Quốc Vượng tilbød en gang et annet, veldig interessant perspektiv: Bả Trạo-dansen har karakteristikkene til et mandala-ritual i buddhistiske seremonier, ettersom bønnene inneholder en opphøyet og dyp humanitær ånd som omfatter alle ti kategorier av vesener. Ikke bare Bả Trạo, men også Sắc Bùa-sang, Bài Chòi og tradisjonell opera, blander og "driver" rytmene i livet utenfor hjemmet rytmene i musikken, og kulminerer i en festival.

I fjellene, hvis gongene og trommene fra Chơ-Gơr-festivalen roper til hverandre og lar besøkende langveisfra vite at en stor festival (bøffelofring) finner sted, så flettes kjente melodier også sammen for å danne en festival i kystregionen. Som i teksten til Thuận Yếns sang «Aspiration», en musiker fra Quảng-provinsen, «Sender kjærlighet til landet / gir grener fulle av frukt…», når folkemusikk er innlemmet i en festival, får samfunnet lydene og nyansene fra lokal kultur fra dagliglivet.

Kilde: https://baoquangnam.vn/gui-am-nhac-dan-gian-vao-le-hoi-3153958.html