Kantblomster

Midt i de forrevne fjellene i grenselandsbyene Tuyen Quang, hvor livet fortsatt er preget av vanskeligheter, finnes det fortsatt lærere som i stillhet er dedikert til å spre kunnskap. De legger sine personlige liv til side og overvinner geografiske barrierer og mangler for å belyse læringsveien for barn av etniske minoriteter.

Fru Truong Hong Hanh, assisterende rektor ved Pho Bang Ethnic Boarding Junior High School (står først til høyre), prater med foreldre og elever.

Andre mødre

Læreren Truong Hong Hanh (født i 1983), assisterende rektor ved Pho Bang Ethnic Boarding Junior High School i Pho Bang kommune, er født og oppvokst i Thai Hoa kommune. Hun har viet 19 år av sin ungdom til undervisning i denne avsidesliggende grenseregionen. Hun ble uteksaminert i 2005 med hovedfag i biologi fra Tuyen Quang Teacher Training College (nå Tan Trao University), og i stedet for å velge freden og roen i bylivet, la hun ut på en utfordrende reise langs grensen til den tidligere Ha Giang-provinsen. Før hun jobbet i Pho Bang, underviste Hanh i Sung Trai, Pho La og Sang Tung.

Minnene fra hennes tidlige dager på Sung Trai videregående skole er fortsatt levende. Fru Hanh delte: «På min første arbeidsdag i Sung Trai (tidligere en del av Dong Van-distriktet), møtte jeg en alvorlig mangel på rent vann og eroderte grusveier, noe som bare etterlot taggete steiner. Uforferdet av vanskelighetene, gikk jeg stille og klatret høye fjellsider utenom morgentimene for å nå landsbyene og oppmuntre elevene til å gå på skolen. Uforferdet holdt jeg ut og dro til hver landsby og hvert hus for å oppmuntre elevene til å komme til timene. Jeg ventet til og med på at foreldrene skulle komme tilbake fra arbeidet på jordene for å snakke med dem og overtale dem. I starten fikk jeg bare negative tilbakemeldinger, men gjennom min utholdenhet og dedikasjon fikk jeg gradvis folks tillit og oppmuntret dem til å sende barna sine på skolen.»

I helgene underviser hun flittig i tilleggstimer for over 30 kommunefunksjonærer i alle aldre som ikke har fullført ungdomsskolen. Utover undervisning er fru Hanhs moderlige hjerte også viet til internatskolen, hvor elevene fra høylandet ser henne som sin eneste støtte langt fra familiene sine. Ved hvert måltid sjekker hun omhyggelig hvert brett med mat, og sørger for at barna spiser næringsrike og deilige måltider slik at de har energi til å studere. Denne omtanken og omhyggeligheten har forvandlet internatskolen til et sant hjem, hvor hennes kjærlighet varmer livene til de som møter vanskeligheter.

Midt i de taggete, katteøreformede fjellene i Thang Mo-grenseregionen står historien om lærer Luc Thi Phu, rektor ved Thang Mo barnehage, som et symbol på utholdenhet og kjærlighet til yrket sitt. Etter å ha blitt uteksaminert fra Ha Giang lærerhøyskole forlot hun hjembyen sin for å legge ut på en 20 år lang reise med dedikasjon til skolen sin i grenseregionen i Tuyen Quang-provinsen. Hennes tid ved Sung Chang barnehage i Thang Mo kommune i 2006 var uforglemmelig. Utover å ta vare på førskolebarn, meldte hun seg frivillig i 2025 til å undervise i lese- og skriveundervisning i Xa Van-landsbyen i Thang Mo kommune, og brakte utdanningens lys til lokalbefolkningen. Den dag i dag har hennes fotspor satt sine spor i landsbyene og oppmuntret elevene til å gå på skolen.

Kunnskapens lys midt i den enorme skogen

I Son Vi kommune, et sted innhyllet i grå steiner og tåke, utfolder historien om nesten 20 år med «sådd kunnskapens frø» av lærer Mai Duc Tiep og hans kone Vi Thi Dinh ved Then Pa skole, en del av Thuong Phung etniske internatskole i Son Vi kommune, seg som en hjertevarmende sang om menneskelig vennlighet og dedikasjon. I tillegg til å bygge sitt eget hjem, vier paret sine hjerter og sjeler til å pleie «kunnskapens felt» i denne avsidesliggende grenseregionen i Son Vi.

Lærerparet overvant språkbarrierer og naturens barskhet, og formidlet utrettelig kunnskap og hjalp barn med å få tilgang til leseferdigheter for å forandre fremtiden sin. Utover undervisningstiden, om kveldene, åpnet paret lese- og skrivekurs for landsbyboerne, og underviste til og med besteforeldrene og foreldrene til elevene sine. Deres 17 år lange reise handlet ikke bare om undervisning, men om stille offer, uforstyrret av motgang og vanskeligheter, å bruke kjærlighet til å fylle hullene i det avsidesliggende høylandet, og å beskytte "milepælen i folkets hjerter" på grensen.

Lærerparet Mai Duc Tiep og Vi Thi Dinhs harde arbeid, ungdom og besluttsomhet ble anerkjent da Kunnskapsdepartementet hedret dem som fremragende lærere i 2022. Paret hadde også æren, sammen med nesten 40 andre lærere over hele landet, av å møte statsminister Pham Minh Chinh og utdanningsministeren i Hanoi.

Midt i vanskelighetene og utfordringene i grenseområdene markerer 2025 en milepæl fylt med glede for lærerne som utrettelig vier seg til skolene og lokalsamfunnene sine. Resolusjon 71-NQ/TW slår tydelig fast at den fortrinnsrettslige godtgjørelsen for lærere i førskole- og allmennutdanningsinstitusjoner bør økes til minst 70 % for lærere, minst 30 % for ansatte og 100 % for lærere i spesielt vanskelige områder, grenseområder, øyer og områder med etniske minoriteter. Denne politikken er ikke bare en form for materiell støtte, men også et dypt uttrykk for takknemlighet fra partiet og staten for deres stille ofre.

Lærernes stille ofre i grenseregionene er de varige byggesteinene for tro og ambisjoner, som hjelper leseferdigheter med å spire og blomstre selv på de tørreste og barskeste steinete viddene i landet vårt.

Minh Hoa

Kilde: https://baotuyenquang.com.vn/van-hoa/giao-duc/202604/hoa-bien-cuong-fe62813/