Xuan Pha landsbyfestival

Landsbyen Xuan Pha (nå Xuan Truong kommune, Tho Xuan-distriktet) ligger på høyre bredd av Chu-elven, og er «hjemlandet» til den berømte Xuan Pha-forestillingen. Når besøkende kommer til dette eldgamle landet i de første dagene av februar (månekalenderen), kan de fordype seg i det unike og meningsfulle rommet til Xuan Pha-festivalen.

Xuan Pha landsbyfestival Folk ser ivrig på forestillingen i den tradisjonelle festivalen.

Ifølge historiske opptegnelser var Xuan Pha kjent som Lang Trang blant de 12 gamle Lang-landsbyene i det gamle Loi Duong-distriktet (dagens Tho Xuan), i landsbybyggingens tidlige dager. Rundt 1400-tallet endret Lang Trang navn til Xuan Pho (noen dokumenter sier Xuan Pho) Loi Duong-distriktet, senere ble Xuan Pho omdøpt til Xuan Pha.

Folk har bosatt seg i landsbyen Xuan Pha i tusenvis av år. Sammen med prosessen med å kjempe og bygge et liv, har Xuan Pha-folket stadig dyrket og skapt sterke kulturelle verdier. Det er det første tempelet som tilber Dai Hai Long Vuong; det andre tempelet som tilber Cao Minh Linh Quang; Tau-pagoden...

Spesielt som en Xuan Pha-person, som ikke «kan utenat» og er stolt av ordtaket: «Å spise kake med skinke er ikke like bra som å se Lang-landsbyen leke». Der er Lang-landsbyens lek Xuan Pha-lek – en av de unike immaterielle kulturarvene til Xuan Pha-folket spesielt, og Thanh-landet generelt.

Ifølge historieforskeren Nguyen Ngoc Khieu i boken Festivals of Thanh land (bind 1): «Da Xuan Pha-skuespillet begynte, er svaret fortsatt åpent. Fordi det ikke finnes noen skriftlig kilde som fullt ut dokumenterer opprinnelsen. I lang tid har kultur- og kunstforskere hatt to teorier om opprinnelsen til Xuan Pha-skuespillet: Den ene er at Xuan Pha-skuespillet dateres tilbake til Dinh-dynastiet (1000-tallet), den andre teorien er at Xuan Pha-skuespillet ble født etter at Le Loi beseiret Ming-inntrengerne, Le-dynastiet ble etablert (1400-tallet), og derfor antas det at Xuan Pha-skuespillsystemet stammer fra de to dansene «Chu-vasaller kommer til dynastiet» og «Binh Ngo pha tran». Folket i Xuan Pha-landsbyen er veldig stolte av sitt skuespillsystem, de anser det som landsbyens kunstneriske hovedstad dannet under kong Dinhs regjeringstid, og deretter gitt videre fra generasjon til generasjon av sine forfedre i form av muntlig tradisjon.»

Sammen med troen på at Xuan Pha-spillet har eksistert siden Dinh-dynastiet, har generasjoner av Xuan Pha-folk fortalt hverandre legenden. At under Dinh-dynastiet, da landet ble invadert av fiender, sendte kongen budbringere overalt for å lete etter talentfulle folk som kunne gi råd og hjelpe kongen med å bekjempe fienden. Da budbringeren ankom Chu-elven i dagens Xuan Pha-landsby, oppsto det plutselig en storm, og det begynte akkurat å bli mørkt, så han måtte søke ly i et lite tempel ved elven. Og den natten drømte budbringeren om en gud som kalte seg landsbyens skytsånd og ga råd om hvordan man skulle bekjempe fienden. Neste dag, da han våknet og trodde det var en guds manifestasjon, skyndte budbringeren seg tilbake til hovedstaden for å rapportere til kongen. Kongen trodde planen var god, fulgte den og beseiret faktisk fienden. Landet vendte tilbake til fred. På festivaldagen kom naboland, vasaller og stammer for å gratulere Dai Co Viet. De hadde med seg sine egne unike danser og sanger, som «Chiem Thanh-hyllest», «Ai Lao-hyllest»...

«I takknemlighet for de store bidragene fra landsbyens skytsånd i Xuan Pha til landet, utstedte kongen et kongelig dekret om å gi landsbyens skytsånd tittelen «Dai Hai Long Vuong Hoang Lang Tuong Quan» og beordret landsbyboerne i Xuan Pha til å bygge et tempel for å tilbe ham. Samtidig belønnet han landsbyboerne med de beste og vakreste dansene og sangene, som var fem eldgamle skuespill av Champa, Ai Lao, Ngo Quoc, Hoa Lang og Luc Hon Nhung (også kjent som Tu Huan)» (boken Tho Xuan Monuments and Famous Places).

Og ifølge legenden, i tillegg til å gi Xuan Pha-landsbyen de beste dansene og sangene, beordret kong Dinh også landsbyen til å holde en festival hvert år 10. februar (månekalenderen) – som antas å være dagen da landsbyens beskyttende gud dukket opp i en drøm. Fra da av ble Xuan Pha-festivalen født og videreført av generasjoner av landsbyboere.

Xuan Pha landsbyfestival med sine unike forestillinger skaper varig vitalitet i folks liv.

Xuan Pha-festivalen finner sted 9. og 10. februar (månekalender) med seremonien og festivalen. Seremonien er høytidelig og hellig med prosesjon av litteratur, kongelig dekret, fest og utøvere til felleshuset og tilbedelse av landsbyens beskyttende gud. Festivalen er livlig og yrende med forestillinger.

Ifølge de eldste i landsbyen ble forestillingene tidligere, under Xuan Pha-landsbyfestivalen, «delt likt» mellom landsbyene. For eksempel fremførte Thuong-, Trung- og Truong-landsbyene Hoa Lang-forestillingen; Giua-landsbyen fremførte Luc Hon Nhung-forestillingen; Doai-landsbyen fremførte Chiem Thanh-forestillingen; Dong-landsbyen fremførte Ai Lao-forestillingen; Yen-landsbyen fremførte Ngo Quoc-forestillingen... Og nå følger forestillingene fortsatt den gamle skikken, som ble utført av folket i landsbyene (landsbyene). Der Thuong-landsbyen fremførte Hoa Lang-forestillingen; Trung-landsbyen fremførte Tu Huan-forestillingen; Doai-landsbyen og Lien Thanh-landsbyen fremførte Chiem Thanh-forestillingen; Dong-landsbyen fremførte Ngo Quoc-forestillingen; og Yen-landsbyen fremførte Ai Lao-forestillingen.

Selv om forestillingene har «rotfestet» seg i Xuan Pha-folkets kulturliv og blitt en fast kulturell aktivitet, vil imidlertid besøkende hvert år, når de kommer til Xuan Pha tidlig på våren og besøker landsbyene, bli overrasket av den travle øvingsatmosfæren til lokalbefolkningen før landsbyfestivalen. Herr Do Van Khuong, en innbygger i Yen-landsbyen (85 år gammel), delte stolt: «Xuan Pha-festivalen inneholder hellige elementer, en vakker kulturell tro som gjennomsyrer lokalbefolkningens åndelige liv. For at festivalen skal finne sted, er hver landsby klar over at de har en del av ansvaret. Og i Xuan Pha-festivalen er forestillingen som en konkurranse mellom lag, der laget som presterer bedre og mer attraktivt vil få ros og anerkjennelse fra landsbyboerne. Derfor, jo nærmere festivaldagen kommer, desto mer innsats gjør landsbyene for å øve.»

Selv om de alle har betydningen «gratulerer», fremføres hver forestilling i Xuan Pha landsbyfestival i en munter, levende «scene» med forskjellige farger, noe som skaper appellen til forestillingen og Xuan Pha landsbyfestival.

«Forklaring» av forestillingene i Xuan Pha-landsbyfestivalen, ifølge boken Tho Xuan Relics and scenic spots: Hoa Lang-skuespillet simulerer Hoa Lang-folket (en stamme i Korea) som kommer for å hylle Dai Viet-kongen; Ai Lao-skuespillet simulerer Ai Lao (Laos)-folket som kommer for å hylle; Champa-skuespillet (også kjent som Siam) simulerer Champa-folket som kommer for å hylle, Champa-karakterene er herren, damen, føniksen, soldaten, iført røde kostymer; Tu Huan-skuespillet simulerer Tu Huan-folket i de nordlige fjellene som kommer for å hylle, sammenlignet med andre skuespill er Tu Huan-skuespillet mer utbredt... Dansene i Xuan Pha-skuespillet er både gledelige og sterke, men ikke mindre grasiøse og rytmiske, og skaper tette «lag» som tiltrekker seg seere.

Over en lang periode med mange endringer ble Xuan Pha-forestillingene og -festivalene avbrutt og forsvant. Og tidlig på 2000-tallet, med oppmerksomhet fra alle nivåer, sektorer og lokalbefolkningens dedikerte innsats, har Xuan Pha-forestillingene og -festivalene blitt restaurert med suksess gjennom årene. Bui Van Hung, nestleder i folkekomiteen i Xuan Truong kommune, som også er en håndverker med mange bidrag til restaureringen av Xuan Pha-forestillingene og -festivalene, sa: «Xuan Pha-landsbyfestivalen og de unike forestillingene i festivalen er som en stille kilde som flyter i det åndelige og kulturelle livet til lokalbefolkningen. Selv om det er stille og avbrutte perioder, går de ikke tapt. Denne kulturarven har bidratt til de strålende fargene i «bildet» av Thanh-kulturen, vietnamesisk kultur... Vi inviterer besøkende til Xuan Pha, til den tradisjonelle landsbyfestivalen for å bedre forstå skjønnheten i våre forfedres kulturarv.»

Khanh Loc

Kilde