Hue og forstedene

I morges var vinden veldig kjølig; bølgene i havet var høye. Tre kuler som hang på en stang advarte båtene om at den urolige sjøen ikke var behagelig.

Etter å ha passert Thuan An, kom vi endelig ut i Hue- elven [Huong-elven], som yrer av ganske spesielle fiskebåter. En dobbelmast lente seg helt fremover og støttet en gigantisk bom, hvorfra det hang et nett på 40–50 kvadratmeter. Bommen, balansert av en kurv med småstein som motvekt, ble betjent av en mann som løp på en plattform som en linedanser.

Operasjonen ble utført med militær presisjon. Et signal ble gitt, og dusinvis av slanke kanoer med bunker forlot umiddelbart kaien, rodde kraftig og spredte seg i formasjon. En person i baugen, liggende på magen nesten på nivå med vannet, ville slå to solide treplanker sammen for å skremme fisken og drive dem inn i garnet. Denne fiskeprosessen var unik for Sentral-Vietnam; førstegangscampere i nærheten av elver eller laguner ville engstelig lure på hva den plutselige lyden om natten betydde.

Hue - Dong Ba-elven

Landskapet er livlig. Båter glir mellom breddene: små, hvitkalkede templer, reist rett ved inngangen til landsbyen, lyser opp de grå husene med stråtak. Dette er Bao Vinh, havnebyen i Hue; noen ganske store båter ser ut til å observere deg nysgjerrig med runde øyne malt på baugen.

Snart forlot vi Parfymeelven i en stor sving og gikk inn i Dong Ba-elven. På breddene som er forbundet med to små broer, den første en falleferdig trebro og den andre en jernbro, innviet for bare et år siden, la vi merke til en rekke loslitte hytter, skur og hus bygget av kinesisk murstein, som også var ganske forfalne. Hue-vollene er ikke særlig store.

Det ville vært vanskelig å tro at vi hadde ankommet hovedstaden hvis det ikke, over disse forfalne skurene, hadde vært en mørk bymur og, i det fjerne, en massiv port med et elegant tre-etasjes vakttårn på toppen.

Da vi forlot kanalen [til Dong Ba-elven], møtte vi Parfymelven igjen. På dette punktet var elveleiet like bredt som en innsjø, og fem minutter senere nådde vi den andre bredden, noen få skritt fra den franske legasjonen, i den franske konsesjonen [som ligger på sørbredden av Parfymelven].

Landskapet var betagende. Foran lå legasjonens storslåtte bygninger, og her og der i hagene små hvite hus som huset ulike avdelinger. Bak strakte en sirkulær plattform av frodige åser seg ut, den høyeste var Montagne du Roi [Ngự Bình-fjellet], en fjellkjede overfor citadellet, med topper dekket av furutrær som dannet en skjermlignende form.

Thien Mu-pagoden – nær Hue

I den fjerne, blekblå horisonten strakte en enorm fjellkjede med taggete, skarpe topper seg ut. Alt hadde et menneskeskapt, men majestetisk utseende: en kombinasjon av de høye fjellenes barske natur og det naturlige landskapet, arrangert og utsmykket av japanske landskapsmalere.

Det var ingen spor av en ekte by. Så langt har jeg bare sett stråhytter, landsbyer spredt blant de grønne trærne. Merkelig nok var det første inntrykket denne mørke hovedstaden etterlot, med husene så skjøre at de kunne blåses bort av et vindkast, at man skulle tro det var en leir; noen få hytter bygget under bambusklumper, gjemt rett ved siden av en mørk citadell.

Det er vanskelig å tro at en uke har gått siden den fantastiske morgenen da Vietnams gamle hovedstad, med elven, kanalene omkranset av stråhytter og den mørke citadellen, som skapte en melankolsk tone i operaen, først viste seg for meg, blant klynger av bambus og blomstrende hanekamblomster. Med den nådige og varme velkomsten fra det apostoliske nuntiaturet kan man lett tilgi den lille forsinkelsen. Finnes det noen måte å unngå å forveksle datoene når tiden flyr så fort, som timer?

Hvis jeg måtte følge de sannsynlighetsmessige beregningene som reisende har utført når de skisserer reiserutene sine, ville ferien min i Hue sannsynligvis være over. Vertenes elskverdige insistering forvandlet imidlertid avreiseøyeblikket til en fjern og flyktig utsikt. De insisterte på at jeg ikke kunne dra uten å delta på flere høytidelige seremonier som snart skulle finne sted, inkludert Nghinh Xuan-seremonien, kongens avreise fra hovedstaden og andre festivaler jeg ikke var klar over.

Kort sagt, det var utallige gyldige grunner for min underkastelse. Det var alt jeg gjorde, og fantastisk nok var fengsling, forstått på denne måten, søtt. (fortsettelse følger)

(Nguyen Quang Dieu utdrag fra boken * Around Asia : Southern, Central, and Northern Vietnam*, oversatt av Hoang Thi Hang og Bui Thi He, utgitt av AlphaBooks - National Archives Center I og Dan Tri Publishing House i juli 2024)

Kilde: https://thanhnien.vn/du-ky-viet-nam-hue-va-vung-ngoai-o-185241210222554996.htm