Vinden var kjølig i morges, og sjøen rullet. Tre kuler som hang fra en mast advarte båtene om at dønningen ikke var behagelig.
Etter Thuan An kom vi endelig inn i Hue -elven [Parfymeelven], som yrer av ganske unike fiskebåter. En dobbelmast som var vippet helt fremover, bar en gigantisk spakarm, hvorpå det hang et nett på 40–50 kvadratmeter bredt. Spakarmen, balansert av en kurv med småstein som motvekt, ble betjent av en mann som løp på en bjelke som en linedanser.
Operasjonen ble utført med militær presisjon. Signalet ble gitt, og dusinvis av slanke kanoer med bunker forlot umiddelbart kaien, rodde kraftig og spredte seg utover i en vifteform. En mann i baugen, liggende på magen, nesten på nivå med vannet, slo to harde trepinner sammen for å skremme fisken og drive den inn i garnet. Denne fiskeprosedyren var unik for den sentrale regionen; besøkende som campet for første gang i nærheten av en elv eller lagune, lurte bekymret på hva den plutselige lyden om natten betydde.
Hue - Dong Ba-elven
Landskapet er livlig. Båter glir mellom breddene: små, fargerikt malte pagoder står ved inngangene til landsbyene og lyser opp de grå stråhusene. Dette er Bao Vinh, havnebyen i Hue; noen av de store båtene ser nysgjerrig på deg med runde øyne malt på baugen.
Snart forlot vi [Parfyme]-elven i en stor sving for å komme inn i Dong Ba-elven. På de to breddene som er forbundet med to små broer, var den første trebroen svært råtten, og på den andre jernbroen, som ble innviet for bare et år siden, la vi merke til en rekke loslitte hytter, boder og hus bygget med murstein i kinesisk stil, men også ganske loslitte. Hue-vollene er ikke særlig store.
Det ville være vanskelig å tro at vi hadde nådd hovedstaden hvis ikke den mørke citadellmuren og i det fjerne en massiv port med et elegant vakttårn med tre tak hadde dukket opp over disse falleferdige, fillete hyttene.
Da vi forlot kanalen [Dong Ba-elven], møtte vi [Parfyme]-elven igjen. På denne delen var elveleiet like bredt som en innsjø, og fem minutter senere nådde vi den andre bredden, noen få skritt fra det apostoliske nuntiaturet, i den franske konsesjonen [som ligger på sørbredden av Parfyme-elven].
Landskapet er fortryllende. Foran ligger de store bygningene til det apostoliske nuntiaturet, og her og der i hagen ligger det små hvite hus for kontorene. Bak en sirkel av grønne åser, hvorav den høyeste er Montagne du Roi [Kongefjellet], som vender mot hovedstaden og er dekket av furutrær som danner en skjerm.
Thien Mu Pagoda - Hue nærhet
I det fjerne, på den blekblå himmelen, en stor fjellkjede med taggete, skarpe topper. Alle hadde et menneskeskapt utseende blandet med det majestetiske: en kombinasjon av høylandets barske natur og natur, dekorert og utsmykket av japanske landskapskunstnere.
Det var ikke spor av en ekte by. Så langt hadde jeg bare sett stråhytter, landsbyer spredt blant grøntområdene. Merkelig var det første inntrykket denne mørke hovedstaden hadde etterlatt, med husene så skjøre at et vindkast kunne blåse dem bort: man kunne ha forvekslet den med en leir; noen få hytter var slått opp under bambusklumper, rett ved siden av den mørke citadellet.
Det er vanskelig å tro at en uke har gått siden den fantastiske morgenen da den gamle hovedstaden i Nam-landet, elven, kanalen med stråhytter langs begge bredder, den mørke citadellet, som skapte en trist tone i operaen, først dukket opp for øynene mine, blant bambusklumper og blomstrende hanekammer. Med den varme og vennlige mottakelsen fra det apostoliske nuntiaturet, kan man lett tilgi det lille tidssløsingen. Finnes det noen måte å unngå å bli forvirret over datoen når dagene går så fort som timer?
Hvis jeg måtte følge sannsynlighetsberegningen som den reisende har gjort ved å skissere reiseruten sin i noen få grove streker, ville oppholdet mitt i Hue nesten vært over. Men vertenes vennlige insistering hadde fått avreiseøyeblikket til å virke fjernere og flyktigere enn noensinne. De insisterte på at jeg ikke kunne gå uten å delta på en rekke høytidelige seremonier som snart skulle finne sted, blant annet Nghinh Xuan-seremonien, kongens avreise fra hovedstaden og andre festivaler jeg ikke visste om?
Kort sagt, det var tusen gode grunner til at jeg ble undertrykt. Det var alt jeg gjorde, og det var fantastisk, fangenskap forstått på denne måten var søtt. (fortsettelse følger)
(Nguyen Quang Dieu sitert fra boken Around Asia : Cochinchina, Central Vietnam, and North Vietnam, oversatt av Hoang Thi Hang og Bui Thi He, AlphaBooks - National Archives Center I og Dan Tri Publishing House utgitt i juli 2024)
[annonse_2]
Kilde: https://thanhnien.vn/du-ky-viet-nam-hue-va-vung-ngoai-o-185241210222554996.htm
Kommentar (0)