«L» eller «n»: Det handler ikke bare om uttale, det handler om tenkning og integrering.

(Dan Tri) – Målet innen 2030 er at 100 % av lærerne ikke skal uttale «l» og «n» feil, og 80 % av elevene som gjør disse feilene skal kunne rette dem – et målrettet mål for utdanningsdepartementet i Hung Yen-provinsen.

Skriveaktivitet for elever ved Chu Phan barnehage i Hanoi (Foto: Skole).

* Følgende artikkel er et delings- og dyptgående perspektiv fra Dr. Le Thi Ngan, en erfaren forsker innen feltene: vietnamesisk litteratur, kultur, sosialt arbeid og ledelsesvitenskap .

Tre faktorer som påvirker uttalen av «l» og «n»

Ved første øyekast kan dette virke som et lite problem, men i virkeligheten har det store implikasjoner for tenkningen, kommunikasjonen og utviklingen til den unge generasjonen i integreringstiden.

Jeg ble virkelig imponert da jeg leste informasjonen om at utdannings- og opplæringsdepartementet i Hung Yen- provinsen hadde lansert en bevegelse for å få bukt med situasjonen med feillesing og uttale av de to første konsonantene «l, n». Dette er basert på resultatene fra en undersøkelse i provinsen.

Formålet med bevegelsen er å bygge et sunt kulturelt kommunikasjonsmiljø, lese - skrive - snakke - lytte riktig, og bevare renheten til vietnamesisk.

I tillegg oppmuntrer bevegelsen studentene til å øve seg på å være trygge i kommunikasjon, studier og livet; bidrar til kreativ undervisning og læringskonkurranse, og utvikler studentenes egenskaper og evner på en omfattende måte.

Når det gjelder spesifikke mål, er denne avdelingen delt inn i to faser. Fra nå og frem til 2026 vil 80 % av lærerne som uttaler «l, n» feil kunne rette opp denne situasjonen. For elever er andelen 50 % av elevene som uttaler og staver disse feilene feil, og disse kan rettes.

Innen 2030 vil alle lærere uttale riktig. Når det gjelder elever, vil 80 % kunne korrigere uttale- og stavefeil.

Elever i Chu Phan barnehage, Hanoi (Foto: Skole).

Faktisk er forveksling av «l» og «n» ikke sjelden. Dette forekommer mer fremtredende i noen dialektregioner i Nord-Sentral- og Nord-England. Det er imidlertid ikke nok å tilskrive årsaken til regionale faktorer alene.

Etter min mening er det tre ytterligere faktorer i tillegg til den regionale dialektfaktoren.

For det første , familievaner. Barn mottar uttalemønstre fra slektninger i løpet av den «gylne perioden» med fonemdannelse.

For det andre , læringsmiljøet. Når lærere ikke uttaler riktig, vil det påvirke elevene i stor grad, spesielt elever på barneskolen.

For det tredje , på sosiale medier. Mange TikTok-, Zalo-kanaler eller andre plattformer, inkludert kjente, gjør fortsatt feil i uttalen av «l/n» eller etterligner feil med vilje for å imponere. Dette former utilsiktet dårlige vaner hos unge mennesker.

Med andre ord er dialekten «grunnlaget», men vane og miljø er de viktigste årsakene til denne feiluttalelsen. Beviset er at mange som vokste opp i det området pleide å forveksle «l» og «n», men senere, under studiene og arbeidet, korrigerte de det.

Konsekvenser utover staving

Å uttale og feiluttale «l» og «n» handler ikke bare om staving, men også om språklig tenkning og kommunikasjon.

For det første visker det ut grensen mellom fonem og skript, noe som hindrer fonemisk bevissthet, en nøkkelferdighet for effektiv lesing og skriving.

Når det gjelder tenkning, aksepterer barn lett «nesten riktig» i stedet for «riktig», noe som reduserer følsomheten for semantiske forskjeller (for eksempel: «lang»/«brun», «blad»/«slynge»…).

Når det gjelder kommunikasjon, skaper gjentatte feil et inntrykk av uoppmerksomhet, spesielt i akademiske og profesjonelle sammenhenger som krever standardisering av språket. I det lange løp blir elevene belastet med en overdreven «kognitiv belastning», der de uttrykker og forklarer samtidig, i stedet for å fokusere på innholdet.

Hvis uttalefeilen «l»-«n» ikke rettes opp, vil den få konsekvenser når man går inn i lærings- og arbeidsmiljøet.
Akademisk sett vil dette være et minuspunkt i presentasjoner, debatter og forsvar av avhandlinger; det er en risiko for å misforstå nesten uforståelige begreper.

En leksjon om bokstaver (Foto: MNCP).

Profesjonelt sett undergraver det troverdigheten i felt som krever presis kommunikasjon (utdanning, jus, medisin, journalistikk, kundeservice). En liten feil gjentatte ganger kan bli et uønsket «merke på anerkjennelse».

Når det gjelder integrering, vil det å lispe "l" - "n" når man lærer et fremmedspråk, hvis det ikke finnes en standard uttale, føre til misforståelse av ordets betydning, noe som igjen kan føre til misforståelse av uttrykket.

Familiens og samfunnets rolle: Fra identitet til normering

For å løse dette problemet grundig, må det være synkron koordinering fra familie til skole og hele samfunnet. Der hver familie bør respektere dialekten, men det må være en «standard kanal». Familien kan fortsatt opprettholde den lokale aksenten i hverdagen, men det må være en enhetlig «standard skolekanal».

På skolen må det være konsekvent regulering av standard lesing, tale og skriving i skolemiljøet, ikke bare i klasserommet.

Samtidig er det nødvendig å kommunisere med lokalsamfunnet, oppmuntre til kort, morsomt, men standardisert digitalt innhold; invitere programledere og annonsører til å delta i «raske lydkorrigerings»-økter; skolebiblioteker øker aktivitetene til bokklubber for å fungere som «lydkorrigeringsstasjoner».

Å korrigere uttalen av «l» - «n» er ikke bare en liten sak, men en stor visjon. Det er en test av hvor sofistikert og disiplinert utdanningen er i integrasjonsæraen, den nye æraen: respekt for lokal identitet, sikring av nasjonale språkstandarder og fonetisk kompetanse for internasjonal integrasjon.

Dr. Le Thi Ngan – forfatter av artikkelen (Foto: NVCC).

Når vi er enige om en konsonant, betyr det også at vi er enige om en tankegang: Et barn som er skikkelig utdannet fra de minste ting, vil vokse opp til å bli en person med en presis, seriøs og ansvarlig arbeidsånd.

Som poeten Luu Quang Vu sa, midt på «den enorme jorden, rik på mange språk ...», er det vietnamesiske språket for det vietnamesiske folket som «et menneskes hjerteslag». Å bevare det vietnamesiske språkets renhet er for det vietnamesiske folket ikke bare et spørsmål om språk, men en historie om kjærlighet til fedrelandet.

Dr. Le Thi Ngan

Fakultet for språk og kulturer

Gia Dinh-universitetet

Kilde: https://dantri.com.vn/giao-duc/l-hay-n-khong-chi-phat-am-ma-con-la-tu-duy-va-hoi-nhap-20250924114130349.htm