Den vakre landsbyen Sai Nga, som lager koniske hatter.

Den koniske hattemakerlandsbyen Sai Nga , som ligger i byen Cam Khe i Cam Khe-distriktet, ligger ved bredden av Thao-elven. Opprinnelig var hattemakeri bare en biyrke, men gjennom generasjoner har folket her bevart og utviklet det til et tradisjonelt håndverk, ikke bare skapt arbeidsplasser og utviklet økonomien, men også bidratt til å bevare den unike kulturelle skjønnheten i hjemlandet sitt.

Når det gjelder opprinnelsen til hattemakerhåndverket, sier noen hattemakere i Sai Nga at det stammer fra folk i landsbyen Chuong (nå en del av Thanh Oai-distriktet i Hanoi ) som brakte håndverket med seg under evakueringen til Sai Nga. Derfor har hattemakerhåndverket eksistert i kommunen i omtrent 70–80 år, konsentrert i Van Phu 1, 2 og 3-områdene.

Håndverket med å lage koniske hatter i byen Cam Khe i Cam Khe-distriktet har en lang historie.

Fru Tran Thi Hang fra Van Phu 1-området i Cam Khe-byen sa: «I landsbyen, fra eldre til små barn, vet alle hvordan man lager koniske hatter. Den eldste er over 80 år gammel, og de yngste er elever på ungdomsskolen som kan hjelpe til med noen stadier av hattelagingen. I familien min lager tre generasjoner hatter sammen: bestemoren min, svigerdatteren min og barnebarnet mitt. Men siden datteren min bare går i 7. klasse, hjelper hun hovedsakelig til med enkle oppgaver som å fylle og sy hatter på fritiden. De vanskeligere oppgavene gjøres av moren og bestemoren min.»

Å lage en konisk hatt innebærer mange trinn, inkludert materialene: blader, former, felger, bambus- eller sivslirer, nylontråd og ullgarn til fyll. Tidligere brukte folk en plog for å flate ut bladene; men nå har de gått over til å bruke bambusstrimler og elektriske ovner. Når alle materialene er klare, begynner de hvert trinn i prosessen. De ferdige koniske hattene selges over hele provinsen og utover til priser fra 25 000 til 100 000 VND, avhengig av stoffets tetthet. En erfaren hattemaker kan vanligvis lage 2 tettvevde hatter eller 6–7 tynt vevde hatter per dag.

Du liker kanskje også

Spesielle nyheter i Hanoi Moi-publikasjonen, 20. juni 2026.Bygge et nettverk for å beskytte den yngre generasjonen mot «epidemien» av tobakk av den nye generasjonen; Bygge en dynamisk regjering som tjener folket; Donere land for å skape levelige landområder; Uforutsette konsekvenser av smuglet varer; OCOP baner vei for eksport av Hanois landbruksprodukter … Dette er noen av de bemerkelsesverdige nyhetsartiklene i avisutgaven av Hanoi Moi datert 20. juni 2026.

Smakene fra Dragebåtfestivalen fra Phu Thuong-landsbyen med klebrig ris.Hvert år under Dragebåtfestivalen yrer det av aktivitet i Phu Thuong-landsbyen med klebrig ris når det tilberedes porsjoner med velduftende, fermentert klebrig ris. Bak denne kjente retten på offerfatet den femte dagen i den femte månemåneden ligger den nitide innsatsen i hvert trinn av tilberedningen og kjærligheten til håndverket til håndverkerne i Hanois håndverkere.

Bevaring av håndverket med bivoksmaling på stoff i Khuoi Trang.Landsbyen Khuoi Trang i Lam Binh kommune er hjemsted for en stor etnisk minoritetsbefolkning fra Mong. Den dag i dag praktiserer mange kvinner her fortsatt håndverket med å påføre bivoks på linstoff for å lage mønstre på tradisjonelle klær. Fra eldre kvinner som fru Thao Thi Tong til yngre kvinner som fru Giang Thi Chinh, går det gamle håndverket i arv i hver husholdning som en måte å bevare den etniske gruppens kulturelle identitet på.

Fru Nguyen Thi Bich Hai fra Van Phu 1-området delte: «Hattemakerhåndverket i Sai Nga-landsbyen har gått gjennom mange opp- og nedturer gjennom historien. I løpet av gullalderen kunne ikke hatter produseres raskt nok til å dekke etterspørselen. Det var imidlertid også tider da markedsøkonomien påvirket håndverket, med unge mennesker som begynte å jobbe som fabrikkarbeidere i industrisoner, noe som førte til at det gikk i tilbakegang. Bare noen få eldre i landsbyen er fortsatt dedikerte til håndverket. Til tross for dette verdsetter folket i Sai Nga-landsbyen fortsatt hattemakerhåndverket, fordi landsbyboerne siden de ble involvert i det har hatt ekstra arbeid på fritiden, noe som bidrar til økonomisk utvikling, forbedrer livene sine og skaper et kulturelt høydepunkt i lokalsamfunnet.»

Selv om det er en bijobb som gjøres i lavsesongen for gårdsdrift, gir hatteproduksjon en stabil inntekt for mange mennesker her.

For tiden har landsbyen rundt 500 husstander som lager koniske hatter, og produserer omtrent 550 000 hatter per år, noe som genererer titalls milliarder dong i inntekter. I 2004 ble Sai Nga offisielt anerkjent som en tradisjonell håndverkslandsby, med 40 % av inntekten fra hatteproduksjon. I 2021 ble Sai Nga koniske hatter anerkjent som et 3-stjerners OCOP-produkt, og i 2024 ble de oppgradert til et 4-stjerners OCOP-produkt.

Nguyen Duc Truong, nestleder i folkekomiteen i Cam Khe by, ga ytterligere informasjon om den nåværende utviklingen av tradisjonelle håndverkslandsbyer: Påvirket av skiftet i økonomisk struktur fra tradisjonelt håndverk til økonomisk utvikling i industrisoner og klynger, synker antallet unge arbeidere som er engasjert i håndverket i lokalområdet. I tillegg, på grunn av endringer i levestandard og folks vaner med å bruke hatter for å beskytte seg mot regn og sol, synker hattemakerhåndverket gradvis i skala sammenlignet med før.

For å videreutvikle håndverkslandsbyen promoterer og oppmuntrer lokalmyndighetene jevnlig folk til å diversifisere sine koniske hatteprodukter. I tillegg til å forbedre kvaliteten på koniske hatter for dagliglivet, utvikler de også kommersielle og turistprodukter, og markedsfører dem på turistmål i og utenfor provinsen. Hattene er også pakket i gaveesker, noe som letter mottakelsen av innenlandske og internasjonale turister som kommer på besøk og opplever atmosfæren i håndverkslandsbyen.

Du liker kanskje også

Unge mennesker i Ha Tinh «holder flammen levende» for tradisjonelt håndverk.(Baohatinh.vn) - Drevet av en kjærlighet til håndverket sitt og et ønske om å bevare verdiene de har arvet fra forfedrene sine, viderefører mange unge mennesker i Ha Tinh flammen av tradisjonelt håndverk, og innoverer metoder for å sikre lang levetid og videreutvikling av tradisjonelle håndverkslandsbyer.

Bruk av vitenskap og teknologi for å "oppgradere" OCOP-produkter i Ha Tinh.(Baohatinh.vn) – Å fremme anvendelsen av vitenskap og teknologi i forbindelse med merkevarebygging skaper momentum for OCOP-enheter (One Commune One Product) i Ha Tinh til å øke verdien og konkurranseevnen til produktene sine, og dermed bidra til bærekraftig utvikling av landsbygdsøkonomien.

Håndverkeren Nguyen Dang Hoang – mannen som brakte Hue-drager til verden.Fra å være en ung gutt fascinert av papirdrager på sommerkvelder i Hue, har håndverkeren Nguyen Dang Hoang vedvarende bevart det tradisjonelle håndverket og fått Hue-drager til å fly høyt oppe i verdens himmel.

Med denne innsatsen tror vi at Sai Ngas koniske hattemakerhåndverk i fremtiden vil fortsette å bekrefte sitt «merke», bevare de kulturelle særtrekkene til den tradisjonelle håndverkslandsbyen og gi økonomiske fordeler som hjelper folk med å ha et stabilt liv.

Vinh Ha

Kilde: https://baophutho.vn/net-dep-lang-nghe-non-la-sai-nga-228223.htm