Solidaritet i vanskelige tider

I disse dager er det stadig trafikkork på mange veier i landsbyene i den østlige delen av Dak Lak-provinsen (tidligere Phu Yen), et syn som aldri før er sett av innbyggerne som har bodd der i generasjoner.

Fra lavlandskommunene Hoa Thinh, Hoa Dong, Hoa My, Hoa Tan, Hoa Tri, Hoa Dinh, Hoa Tam, Hoa Xuan… til fjellkommunene An Dinh, An Linh, Dong Xuan, overalt kan du se mange lastebiler som frakter varer med bannere med teksten «Hjelp til Sentral-Vietnam», «Hjelp til folket i Phu Yen », «For vårt elskede Sentral-Vietnam»… som kommer fra hele landet.

Jeg kom til Dak Lak med en gruppe venner med samme formål. Opprinnelig planla vi å bli bare i tre dager, men bestemte oss så for å bli hele uken fordi venner og slektninger fra hele verden fortsatte å sende mer penger og hjelpeforsyninger. Vi satte midlertidig arbeidet vårt til side for personlig å levere alt som ble betrodd oss, noe som også representerer følelsene til våre landsmenn langt borte mot den flomrammede regionen.

Herr Le Trong Huynh (fra Khanh Hoa- provinsen), som kom fra Ho Chi Minh-byen, hadde med seg en vognlass med varme klær og ris. Hans første stopp, som anvist av lokale venner, var rispapirproduserende landsby Dong Binh (Hoa An-kommunen). Der tok landsbyboerne bare imot varme klær og ba om at risen ble gitt til andre steder, ettersom landsbyen, til tross for at den var kraftig oversvømmet, fortsatt hadde nok ris til matlaging.
Herr Huynh sa følelsesladet: «Selv om de står overfor vanskeligheter, med alle hus dypt oversvømt, til og med fullstendig under vann, og mister alt, gir folk fortsatt opp og deler det de har med andre.»

Bui Van Nam (fra Quang Ngai-provinsen), også fra Ho Chi Minh-byen, valgte å støtte familier med samme Bui-etternavn som ham selv. Han sa at det både var en måte å hjelpe hverandre med å komme seg etter naturkatastrofen og en mulighet til å styrke slektskapsbåndene. I løpet av tiden sin i Phu Yen ble Nam overrasket over å oppdage at det var flere Bui-familier i området enn han hadde forventet. Etter å ha hjulpet familiene med samme etternavn, fortsatte Nam og vennegjengen hans å støtte skoler ved å gi dem penger til å kjøpe notatbøker og penner.

«Da Quang Ngai, hjembyen min, ble rammet av naturkatastrofer som stormer og flom, kom folk fra hele verden, inkludert Phu Yen tidligere, for å hjelpe. Nå som dette stedet står overfor vanskeligheter, kommer vennene mine og jeg fra hele verden for å hjelpe tilbake», delte herr Nam.

Fru Kim Cuc (opprinnelig fra Phu Yen-provinsen) og mannen hennes, sammen med en gruppe venner, brukte fire dager på å jobbe utrettelig for å gi hjelp i Ho Chi Minh-byen. Fru Cuc sa: «Folk i de oversvømte områdene i Dak Lak trenger alt akkurat nå – nødvendigheter, tepper, klær, matter, ris, fiskesaus, salt ... fordi flomvannet steg så raskt at ingen familier hadde tid til å reagere. Barnebøkene og skolemateriellet ble skylt bort. Noen fra Hoa Xuan kommune ringte meg og ba om hjelp med 2000 notatbøker, 1000 kulepenner og 1000 blekkpenner. Jeg ringte vennene mine, og vi tok imot alt noen donerte.»

Da vi besøkte mange skoler, som An Dinh barneskole, hvor lærerne flittig ryddet opp gjørme, så vi et «fjell» av bøker og notatbøker stablet opp på gårdsplassen, alt oversvømt av det nylige flomvannet. I de østlige kommunene i Dak Lak-provinsen er den travleste jobben, dag og natt, å reparere motorsykler. Det gjørmete vannet fra flommen har ført til at motorsykler har havarert og blitt ubrukelige.

Bøker, papir og penner som først har blitt dynket i flomvann, kan bare kastes; de kan ikke tørkes og brukes om igjen. Derfor bør gavmildheten til mennesker fra hele verden overfor flomofre, i tillegg til å gi nødvendig mat og klær, også omfatte skolemateriell til barna.

Vi ble imponert over entusiasmen til de lokale frivillige, Thanh Ly fra Hoa Tan kommune, Minh Duong fra Tuy Hoa, Dung – nestleder i landsbyen Lac Chi (Hoa My kommune), og andre tjenestemenn fra kommunen og landsbyen. Under flommen svømte Thanh Ly for å redde folk; huset hans var det høyeste huset i landsbyen, så han åpnet dørene for å ønske landsbyboerne velkommen. Etter flommen var Ly alltid klar til å veilede ethvert hjelpeteam som trengte hjelp. Før vi engang rakk å takke ham, skyndte han seg tilbake for å samle ris fordi det var i ferd med å regne kraftig. Og Dung, hvis hus fortsatt var i kaos og ikke hadde blitt ryddet opp ennå, tok likevel med seg sin unge datter for å veilede oss på vårt hjelpeoppdrag.

Fellesskapets bånd forblir varme, til tross for den sterke vinden som fortsetter å blåse. Regnet faller fortsatt og fryser huden, men det kan ikke slukke kjærlighetens flamme som varmer hverandre. Disse dagene er som en «festival» for broderlig hengivenhet som finner sted i dette landet.

THRÁN HOANG NHAN

Kilde: https://www.sggp.org.vn/nghia-dong-bao-trong-hoan-nan-post825849.html