Travelt opptatt med forberedelser til Tet (månsnyttår)

Etter hvert som været blir kjøligere og solen gradvis varmes opp etter den 15. dagen i den 12. månemåneden, er det på tide for alle husstander å begynne å forberede seg til Tet (månenyttår).

Den mest slående enkle skjønnheten i dagene før Tet (månårets nyttår) er synet av folk som travelt tilbereder klebrig ris og bønner for å lage banh tet og banh phong (tradisjonelle vietnamesiske riskaker), drenerer dammer for å fange fisk til lagring ... og selvfølgelig feier spindelvev, vasker klær og rydder opp i hagen sin. Mange benytter anledningen til å forberede boarealene sine for å ønske Tet velkommen etter fullmåneseremonien i den tolvte månemåneden. Når Tet nærmer seg, tar mange familier seg tid til å rengjøre hjemmene sine grundig. Husrengjøring er en kjent oppgave gjennom hele året, men det gjøres vanligvis mer omhyggelig og entusiastisk under Tet for å ønske lykke og flaks velkommen.

Fru Thi Muoi stablet veden pent i hjørnet av hagen sin for å få huset til å se ryddig ut til det nye året. Foto: MOC TRA

Mens hun hjalp barna og barnebarna sine med å rydde i hagen, sa fru Nguyen Thi Dang (81 år gammel), bosatt i Tan Tien-landsbyen i Chau Thanh-kommunen, sakte: «Hvert år opprettholder familien min en kjent rutine i rekkefølge fra den 12. til den 13. i den 12. månemåneden, som er å plukke aprikosblomstblader, feie spindelvev, deretter be ved fullmåne, og i de påfølgende dagene vaske myggnett, tepper, gardiner ... Rundt den 20. Tet forbereder vi krukker og beholdere for vask og tørking for å lage syltet løk og kål ... for å spise under Tet.»

Fru Tran Kim Ngoc, datter av fru Dang, vasker kurver og brett som forberedelse til tørking av sennepsblader til sylting. Ifølge fru Ngoc, selv om hun og søstrene hennes alle har stiftet egne familier og bor hver for seg, bytter de på å dra hjem for å hjelpe foreldrene sine med husarbeid under Tet (månårets nyttår). Det er ikke bare fru Dangs hus, fru Ngocs hus og barnebarna hennes sitt hus; hele nabolaget yrer av aktivitet mens folk vasker husene sine. Noen hus har nymalte gjerder, mens andre har hager fylt med myggnett og tepper vasket og tørket tidlig om morgenen ... Langs landveiene i noen kommuner sprayer folk vann for å vaske hagene sine, tørker vinduer og henger fargerike lykter foran husene sine, noe som skaper en livlig atmosfære.

Etter å ha ryddet i hagen og brent alt det tørre bladet, bøyde fru Thi Muoi, som bor i landsbyen Minh Phong i Binh An-kommunen, seg ned for å stable veden pent i et hjørne av hagen sin. Ifølge fru Muoi feirer familien hennes vanligvis khmer-nyttår i større skala, der månenyttår er en tid da de fokuserer på å holde huset rent for å ønske det nye året velkommen. «En grundig rengjøring av huset for å ønske det nye året velkommen er å avverge uflaks og ønske hell velkommen», med den tanken i tankene har fru Muoi og barna og barnebarna hennes nesten fullført forberedelsene til månenyttåret i Hestens år.

Den lille veien langs Kha Ma-kanalen, fra toppen av Ca Dao-høyden i Minh Phong-landsbyen til sentrum av kommunen, er kantet med frodige grønne grønnsaksbed, klaser av knallrøde pølser som tørker i solen, og livlige rosa bougainvillea-ranker. Det er mange broer som krysser elven, og av og til, på rekkverket, henges vevde matter ut for å tørke som forberedelse til Tet (månens nyttår). Den lille landsbyen, med hus tett i tett, er fylt med barn som leker, og voksne som passerer forbi på motorsyklene sine erter ofte hverandre, inviterer hverandre til å handle til Tet, eller stopper for å dele frøplanter av gresskar eller auberginer ... alt skaper en varm atmosfære i dagene før Tet.

Tre bunter med splittet siv er kveilet på et tørkestativ. Fru Nguyen Thi Lan, bosatt i Minh Phong-landsbyen, fortalte at dette er sivene som brukes til å pakke inn banh tet (tradisjonelle vietnamesiske riskaker) som ble ofret til forfedre i løpet av nyttår. Døtrene hennes, som bor i Thanh Loc kommune, Chau Thanh-distriktet og Rach Gia by, har avtalt å møtes den 28. Tet (månenyttår) for å pakke inn og bake kakene sammen, dele et måltid og deretter ta kakene med hjem før de gjenforenes den første dagen av Tet.

I mattelagingslandsbyen Ta Nien vever ingen matter slik de pleide, men hjertene til menneskene her er fortsatt sammenflettet som sivet som utgjør Ta Nien-matten. Fru Mai, som bor i Vinh Thanh-landsbyen i Binh An-kommunen, bar flere krukker med rekepasta til naboens hus for å tørke i solen og betrodde: «Mattelagingshåndverket er borte, men livsstilen, måten å samarbeide på, måten å lage fiskesaus, syltede grønnsaker og syltet kål sammen, er fortsatt den samme måten folk her pleide å dele og lage matter på.»

Langs veien i Vinh Hoa 1-landsbyen, strekningen fra Ta Nien-markedet mot Ba Thang Hai-veien i Binh An-kommunen, yrer også av Tet-stemning. Flere krukker med rekepasta står pent arrangert foran husene, og brett med tørket fisk står der som naboene kan ta vare på mens eierne er borte. Når man går forbi fru Tu Vans hus, er midten av landsbyen enda mer livlig med flere brett med puffede riskaker som står utstilt i solen. Fru Van deler sine puffede riskaker i to typer: den ene er tradisjonelle puffede riskaker, og den andre lages ved å skjære modne bananer tynt og legge dem jevnt over kakene før de tørkes i solen i omtrent en dag. Fru Van sier muntert: «Det føles som om noe mangler under Tet uten puffede riskaker. Hver nyttårsaften baker familien min puffede riskaker for å ofre dem som et offer for å ønske det nye året velkommen.»

Hvert år renser herr Nguyen Van Mui, som bor i Vinh Hoa Hung kommune, grøftene og de opphøyde bedene i durian-frukthagen sin, trimmer litt kål, noen få aubergineplanter og noen urter. På den 23. dagen i månemåneden drenerer han dammen for å fange fisk og deler dem med søsknene sine til Tet (månåret). Vanligvis begynner ikke herr Mui med å ale opp små fiskeyngel. I stedet kjøper han rundt begynnelsen av den 10. månemåneden oppdrettet slangehodefisk, karpe og gresskarpe fra naboene sine og domestiserer dem under naturlige forhold for å gjøre fiskekjøttet mer smakfullt.

Denne familietradisjonen og levemåten har blitt opprettholdt i generasjoner. Og vi vokste opp omgitt av måten våre eldre levde på, et liv som var både fritt og livlig som elven og varmt som den fruktbare alluviale jorden. Uansett hvor vi drar eller hva vi gjør, trekker forbindelsen vi føler i dagene før Tet (månårets nyttår) oss alltid hjem for å dele et måltid sammen, i lengsel etter å puste inn røyken fra kjøkkenet og lukte den braiserte svinekjøttet med egg fra nyttårsaftenfesten.

MOC TRA

Kilde: https://baoangiang.com.vn/tat-bat-don-tet-a475838.html