Vietnamesisk språk - et sterkt bånd som forbinder vietnamesere i utlandet med deres røtter.

Å bevare det vietnamesiske språket innenfor det vietnamesiske samfunnet i utlandet er ikke bare et forsøk på å beskytte identiteten, men også en handling for å bekrefte nasjonal stolthet i integreringsprosessen.

I alle vietnamesiske diasporasamfunn er det vietnamesiske språket ikke bare et språk, men kulturens sjel, en usynlig tråd som forbinder folk med deres nasjonale røtter.

I Laos, et naboland med et spesielt forhold til Vietnam, er det å bevare det vietnamesiske språket innenfor utvandrermiljøet ikke bare et forsøk på å bevare identiteten, men også en handling for å bekrefte nasjonal stolthet i integreringsprosessen.

Herr Nguyen Van Hung, en vietnamesisk utvandrer bosatt i Khammouane-provinsen i Sentral-Laos. (Kilde: VNA)

I det lille huset til herr Nguyen Van Hung i byen Thakhek i Khammouane-provinsen samles barn og barnebarn rundt TV-en etter at dagens arbeid midlertidig er satt til side og kveldsmåltidet er over, for å se på vietnamesiske programmer sammen, fra lokale nyheter og kjente TV-dramaer til vietnamesisk musikk og komedieshow.

Herr Hung fortalte at foreldrene hans lærte ham vietnamesisk fra ung alder. Senere gikk han på en vietnamesisk skole i Laos. Barna hans fortsatte også å gå på vietnamesiske skoler. Å kunne vietnamesisk og den skrevne formen er for å sikre at de ikke glemmer at de er vietnamesere. Selv om de nå har laotisk statsborgerskap, vil røttene deres aldri endre seg.

Herr Hung fortalte ofte barna og barnebarna sine at det å kunne snakke vietnamesisk hjelper dem å huske hvem de er. Så lenge det vietnamesiske språket består, består røttene deres. Og kanskje er det disse enkle kveldene, disse vanlige øyeblikkene de tilbringer med å snakke hjemlandet sitt, som er det vakreste vitnesbyrdet om reisen med å bevare sitt nasjonalspråk i et fremmed land – en reise som er stille, men likevel full av stolthet.

Herr Hung snakket ikke bare om det teoretisk; han demonstrerte det i sin livsstil og i hvordan han oppdro barna sine hver dag. Mens mange andre vietnamesiske utvandrerfamilier gradvis har blitt vant til å snakke laotisk hjemme, opprettholder herr Hung og hans kone, fru Tran Thi Anh, fortsatt prinsippet om at de må snakke vietnamesisk hjemme.

Fru Tran Thi Anh lente seg tilbake i stolen og fortalte at hun også var født i Laos og ble lært vietnamesisk av foreldrene sine fra hun var ung. Nå underviser hun barna og barnebarna sine i det. Alle i huset snakker vietnamesisk.

Det var denne utholdenheten som gjorde det mulig for Nguyen Van Dung, sønnen deres, å snakke flytende vietnamesisk til tross for at han var født og oppvokst i Laos. Selv om han gikk på en laotisk skole og bodde i et flerspråklig miljø, forhindret familiebakgrunnen ham fra å bli «assimilert». Nå fortsetter han å inspirere neste generasjon ved å lære barna sine vietnamesisk fra en tidlig alder.

Ifølge herr Dung hjelper det å snakke vietnamesisk barna hans med å vite hvem de er og hvor de kommer fra, og han snakker alltid vietnamesisk med dem, spiller vietnamesisk musikk og leser vietnamesiske historier. Over tid vil morsmålet deres sive inn og bli dypt forankret i minnet deres. Det er den enkleste måten å bevare røttene deres på.

Fru Dang Thi Hai Tam, Vietnams generalkonsul i Savannakhet-provinsen i Sentral-Laos, delte sine tanker om å bevare det vietnamesiske språket innenfor det vietnamesiske samfunnet i Sentral-Laos. (Kilde: VNA)

Fru Dang Thi Hai Tam, Vietnams generalkonsul i Savannakhet-provinsen i Sentral-Laos, uttalte at for vietnamesere i utlandet er vietnamesisk ikke bare et fremmedspråk. Det er språket til forfedrene deres, en kulturell identitet som må bevares. Å lære vietnamesisk må begynne i familien, fra selvstudium til daglig praksis.

Fru Tam understreket også at i tillegg til familiestøtte er skolens engasjement og implementeringen av velstrukturerte, kreative og passende vietnamesiske språkprogrammer skreddersydd for bomiljøet til vietnamesere i utlandet avgjørende. Samtidig understreket hun behovet for å styrke kulturelle aktiviteter i lokalsamfunnet og knytte bånd med hjemlandet, slik at vietnamesiske barn i utlandet kan leve i et vietnamesisktalende miljø og oppleve vietnamesiske verdier.

I en sterk globaliseringssituasjon står morsmålet i fare for å bli overskygget, spesielt i vietnamesiske samfunn som bor langt fra hjemlandet. Derfor kan ikke bevaring og utvikling av vietnamesisk språk i utenlandske samfunn bare være et slagord; det må begynne med konkrete handlinger: fra bevisstgjøring i hver familie, fra utdanningspolitikk i lokalsamfunnet og fra langsiktig støtte fra den vietnamesiske regjeringen.

For alle vietnamesere som bor i utlandet, handler det å bevare det vietnamesiske språket også om å bevare sine nasjonale røtter. Det er ikke bare et ansvar, men også en kilde til stolthet, vel vitende om at uansett hvor de drar eller bor, flyter Lac Hongs blod fortsatt i årene deres, og resonerer gjennom vuggesanger, hilsener og de kjærlige ropene fra «far» og «mor» i et fremmed land.

Kilde: https://baoquocte.vn/tieng-viet-soi-day-ben-chat-noi-kieu-bao-voi-coi-nguon-324000.html