Elfenbenshvite silketråder av Tea Chẩu

Selv om den tradisjonelle kulturelle identiteten til mange etniske minoritetsgrupper står i fare for å forsvinne, bevarer og opprettholder Dao-samfunnet i landsbyen Tra Chau, Son Ha-kommunen og Bao Thang-distriktet fortsatt verdiene til sitt tradisjonelle vevehåndverk.

Sammen med kulturansvarlig i Son Ha kommune fulgte vi betongveien som slynget seg gjennom de store, grønne kanelskogene for å komme til sentrum av landsbyen Tra Chau.

Vevehåndverket i landsbyen Tra Chau har blitt gitt videre fra generasjon til generasjon av lokale kvinner.

For å bedre forstå det tradisjonelle vevehåndverket til Dao-folket, besøkte vi familien til Ban Van Quang, en spesialist i forskning på etnisk Dao-kultur. Quang er også en sønn av Dao-folket, født og oppvokst i landsbyen Tra Chau. Han er nå 66 år gammel og en pensjonert tjenestemann som tidligere har hatt stillinger som formann for folkekomiteen, formann for folkerådet og sekretær for partikomiteen i Son Ha kommune.

Da vi kom til huset hans, sorterte, tørket og kopierte herr Quang gamle bøker. Han eier fortsatt flere dusin gamle bøker skrevet med kinesiske tegn. Noen få ble imidlertid skadet av flom, noe som førte til at blekket blekket blekket, så herr Quang måtte skrive dem om. Herr Quang studerte kinesiske tegn og ble kjent med Dao-kultur fra ung alder. Gjennom karrieren hadde han ikke mye tid til å lære og praktisere kalligrafi, så for seks år siden, etter at han pensjonerte seg, viet han all sin innsats til å bevare og kopiere gamle bøker.

Herr Ban Van Quang har kunnskap om den tradisjonelle kulturen til den etniske gruppen Dao, inkludert vevehåndverket deres.

Stofftrådene fortsetter å henge ned i elfenbenshvite gardiner ved siden av vevstolen hver dag.

Til tross for sin travle timeplan, brukte herr Quang likevel nok tid på å gi oss en generell oversikt over vevehåndverket til den etniske gruppen Dao i Bao Thang, spesielt folket i landsbyen Tra Chau. Herr Quang sa at Dao-folket, uansett hvor de er, alltid har en sterk sans for å bevare sin kulturelle identitet, skikker, tradisjoner, tradisjonelle klær og vevehåndverk.

Tvinning av garn.

Hver stofftråd er en forbindelse mellom det gamle og det moderne, mellom bevaring og utvikling, mellom stillhet og bevegelse.

Herr Quang la til: I Bao Thang-distriktet er omtrent 34,7 % av husholdningene Dao-etniske folk (tilsvarende 39 000 mennesker), hovedsakelig Dao-klaner, som hovedsakelig bor i Phu Nhuan-kommunene, Son Ha-kommunene, Tang Loong-byen og Pho Lu-byen... Blant dem har Dao-klanene i landsbyen Tra Chau bevart det tradisjonelle vevehåndverket på best mulig måte. Hele landsbyen har for tiden omtrent 50 vevstoler.

Etter at herr Quang hadde presentert oss, dro vi til naboens hus for å møte fru Dang Thi Khoa, 52 år gammel, en av de dyktige veverne i Tra Chau. Fru Khoa plasserte vevstolen sin ved vinduet – det beste stedet for å utnytte naturlig lys mens hun vevet. På vevstolen var det en rull med stoff hun jobbet med. De elfenbenhvite trådene hang som tynne røykstrimler etter hver raske bevegelse av skyttelen. Klikke- og knirkelydene fra treverket som gned mot hverandre gjorde det rustikke huset blant kaneltrærne enda mer livlig.

Veving er en del av den etniske gruppen Dao-kulturen som de har bevart.

Fru Khoas vevstol, som har blitt brukt i flere tiår, er gammel, men sammenlignet med alderen på selve spinnerammen, er den fortsatt langt mindre verdifull. Vevstolen, med sin ibenholtlignende farge, har blitt gitt videre til fru Khoa, den fjerde generasjonen. Hun anser den som en familieskatt og et symbol på generasjonsbetydning. Fru Khoa forklarer at tidligere pleide Dao-folket i Tra Chau å dyrke bomull, spinne den og lage garn, men nå som garn er lett tilgjengelig på distriktsmarkedet til en lav pris, finnes ikke lenger bomull på markene i Tra Chau.

Å produsere vevde stoffer på en vevstol krever mange forseggjorte og omhyggelige trinn, som å koke garnet, sortere garnet, tvinne, trekke og spinne. Hvert trinn, forbundet med flid og streng overholdelse av regler, har sitt eget sett med forbud og tabuer i Dao-folkets tro. For eksempel å vaske hendene tre ganger før arbeid, ikke fortelle triste historier og ikke skjelle ut eller snakke hardt til noen i nærheten mens man vever ...

Stofftråder henger som et forheng på vevstolen ved vinduet.

Dao-kvinner må, i tillegg til hverdagsklærne, vite hvordan de skal veve, sy eller brodere minst to nye sett med klær de skal bruke på bryllupsdagen. Familier med bedre økonomiske forhold kan sy og kjøpe fire nye tradisjonelle antrekk og bytte til to forskjellige sett til forfedredyrkelsesseremonien.

I likhet med andre husholdninger i landsbyen bevarer fru Khoas familie det tradisjonelle vevehåndverket delvis for å dekke sine egne behov og delvis for å produsere varer for salg til de trengende. Nå til dags har folks tro endret seg noe. Tidligere forventet man at Dao-kvinner skulle kunne spinne silke, veve og brodere, men nå kjøper kvinner noen steder ferdigvevd stoff fra folk som fru Khoa og farger det deretter med indigo, broderer mønstre og syr sine egne klær. Disse endringene har ikke dempet den knirkende lyden fra vevstolene i Tra Chau; ved vinduet henger de elfenbenhvite trådene fortsatt som tynne gardiner.

Folket i Trà Trẩu dyrker urter som brukes som råvarer til farging av brokadestoffer med indigo.

For to år siden utstedte Kultur-, idretts- og turismedepartementet beslutning 783/QD-BVHTTDL som anerkjente vevehåndverket til den etniske gruppen Dao i Bao Thang-distriktet som en nasjonal immateriell kulturarv. For de 114 Dao-husholdningene i Tra Chau er dette en kilde til enorm stolthet, ettersom deres tradisjonelle kulturelle identitet vil bli bevart, beskyttet og effektivt fremmet i deres daglige liv, inkludert i vevehåndverket.

Cao Cuong/Lao Cai avis

Kilde: https://baophutho.vn/trang-nga-soi-to-tra-chau-220977.htm