Be om en plan for å eliminere kryssubsidiering av husholdningsstrømpriser for produksjon

Komiteen for vitenskap , teknologi og miljø krever at det ved endring av elektrisitetsloven må være en tydelig plan for å eliminere situasjonen med kryssubsidiering av husholdningenes strømpriser for produksjon.

Ettermiddagen 19. august holdt den stående komiteen i nasjonalforsamlingen sin 36. sesjon for å diskutere utkastet til lov om elektrisitet (endret). Den nåværende loven fastsetter «implementering av en rimelig prisstruktur for strøm i detaljhandelen for kundegrupper», men i løpet av de siste 10 årene har prisstrukturen avdekket mangler når folk må Kryssubsidiering av produksjon. Det vil si at prisen på strøm som folk betaler i hverdagen er høyere enn prisen på strøm som selges til produksjon av bedrifter, og de som bruker mye strøm vil kompensere for de som bruker mindre. Samtidig gir resolusjon 55 fra Politbyrået retningen om å ikke implementere kryssubsidiering av strømpriser mellom kundegrupper og regioner.

I denne revisjonen uttalte regjeringen derfor at utkastet til elektrisitetslov supplerer forskriftene om en rimelig prisstruktur i detaljhandelen, og gradvis reduserer og går mot å eliminere kryssubsidiering mellom regioner og kundegrupper som ikke deltar i det konkurransepregede sluttbrukermarkedet for elektrisitet. Elektrisitetsprismekanismen anvendes også på en hensiktsmessig måte på kundegrupper med stort strømforbruk.

I sin gjennomgang av lovutkastet sa Komiteen for vitenskap, teknologi og miljø at det er hensiktsmessig å legge til forskrifter om å bygge strømprispolitikk nærmere markedet. Ifølge det gjennomgående organet er imidlertid ikke forskrifter om reduksjon av kryssubsidiering av strømpriser mellom kundegrupper spesifikt angitt i lovutkastet.

«Lovutkastet må gi tydeligere prinsipper og planer for å eliminere kryssubsidiering mellom kundegrupper. Dette er for å sikre sosial likhet, markedsprinsipper og oppmuntre til strømsparing i produksjonsindustrien», kommenterte den stående komiteen i vitenskaps-, teknologi- og miljøkomiteen, og foreslo også å legge til en mekanisme for strømpriser med to komponenter, import og eksport.

I fjor, da Industri- og handelsdepartementet ga ytterligere forklaringer til nasjonalforsamlingen, innrømmet de at «kryssubsidiering fortsatt eksisterer mellom grupper av kunder som bruker strøm på ulike nivåer». På grunn av endringer i strømbruksstrukturen gjenspeiler ikke salgsprisen for kundegrupper produksjonskostnadene i tide, noe som påvirker målet om å bruke strøm effektivt og økonomisk.

Faktisk, i henhold til dagens strømprisstruktur i detaljhandelen, er det tider der strøm til produksjon er 52 % av gjennomsnittsprisen, mens prisen for fattige husholdninger med de største preferansepolitikkene også er 90 % av gjennomsnittsprisen. På samme måte er det fortsatt en kryssubsidiering mellom husholdninger som bruker mye og de som bruker mindre, og mellom regioner.

For å overvinne dette sa forvaltningsorganet at de fra 2022 har studert en plan for å forbedre strukturen i strømprisene i detaljhandelen. I utkastet som ble offentliggjort på slutten av fjoråret, utsalgsprisliste Det forventes at det blir forkortet til 5 nivåer, i stedet for 6 som i dag. Avstanden mellom nivåene vil også bli omfordelt, egnet for folks faktiske strømforbruk, og prisen på det høyeste nivået (701 kWh eller mer) er over 3600 VND per kWh (ekskl. mva.).

Forslag om at regjeringen skal ha rett til å bestemme over mekanismen for justering av strømpriser i detaljhandelen.

I henhold til gjeldende lov har statsministeren rett til å foreskrive mekanismen for justering av strømpriser i detaljhandelen. Industri- og handelsdepartementet og Vietnam Electricity Group (EVN) har myndighet til å bestemme justeringer. Elektrisitet er imidlertid en viktig vare, så prisjusteringer er underlagt mye offentlig press og kan påvirke den makroøkonomiske situasjonen.

Derfor foreslår lovutkastet at regjeringen skal være den kompetente myndigheten til å utstede mekanismen for justering av strømpriser i detaljhandelen, i stedet for statsministeren. Regjeringen skal spesifikt utstede et dekret om mekanismen for justering av strømpriser i detaljhandelen, som spesifiserer myndigheten for hvert prisjusteringsnivå. Prisjusteringsperioden vil også reduseres til 3 måneder, i stedet for dagens 6 måneder. Dette vil gjøre det mulig å justere strømprisen i detaljhandelen i tide til faktiske svingninger, produksjonsinnsatsparametere, og for å kompensere for kostnader, rimelig fortjeneste og bevare bedriftenes forretningskapital.

I tillegg legger lovutkastet også til forskrifter om utforming av et prisrammeverk for kraftproduksjonsenheter, priser på kraftkjøpskontrakter og midlertidige priser mellom selger og kjøper av strøm.

Ved å undersøke dette innholdet fant den faste komiteen at de fleste forskriftene om strømpriser var tildelt Industri- og handelsdepartementet for utvikling og vurdering. Dette innholdet var fastsatt i elektrisitetsloven av 2004. Utviklingen og implementeringen av strømpriser var imidlertid ikke effektiv, og alle priskomponenter var ikke transparente. Dette er en av forutsetningene for å sikre rettferdighet og transparens i det konkurransepregede strømmarkedet.

Komiteen anbefaler derfor at lovforslaget utfyller forskrift om ansvar for pristransparens (kraftoverføring, kraftdistribusjon, kraftsystemfordeling og drift av kraftmarkedstransaksjoner, tilleggstjenester i kraftsystemet). Lovforslaget må også gjennomgå forskrift om myndighet, form og metode for prising av elektrisitet og strømtjenester for å være i samsvar med prisloven.

I tillegg til dette blir utkastet til forordning bedt om å studere mekanismen for å balansere og stabilisere strømprisene gjennom et fond eller en konto for å balansere prisen på denne varen.

Staten kan monopolisere byggingen av kjernekraftverk.

Det nye punktet i utkastet til elektrisitetslov (endret) denne gangen er omtalen av kjernekraftutbygging. Følgelig er kjernekraft en av de nye energitypene. Staten har monopol på investeringer i bygging av kraftverksprosjekter av denne typen, i tillegg til monopolet på investeringer i flerbruksvannkraftverk og nødstrømskilde- og nettprosjekter; og kraftsystemfordeling.

Ifølge Komiteen for vitenskap, teknologi og miljø finnes det meninger om at Vietnam har potensial til å utvikle kjernekraft og har gjort grunnleggende innledende forberedelser i den senere tid. I sammenheng med at verden gjenopptar investeringer, blir utviklingen av denne energikilden viktig. På den annen side anses kjernekraft som et viktig alternativ for å sikre energisikkerhet og nå netto nullutslippsmålet innen 2050, slik regjeringen har forpliktet seg til.

Den stående komiteen mener imidlertid at bestemmelsene om kjernekraft i lovutkastet må studeres nøye. Prinsippene for denne typen kraftkilde bør henvises til atomenergiloven. I tillegg må lovutkastet også gi politiske, vitenskapelige, teknologiske og tekniske grunnlag for å støtte gjennomføringen av kjernekraftprosjekter.

I tillegg må utkastorganet rapportere til kompetente myndigheter om regelverket for kjernekraftutbygging, og også supplere forskrifter om støtte, risikostyring, sikkerhet og miljøvernforskrifter knyttet til utvikling og drift av disse kraftverkene.

Når det gjelder fremme av utvikling av fornybar energi, anbefaler komiteen for vitenskap, teknologi og miljø at det utkastende organet legger til mekanismer for utvikling av lagringskilder for elektrisitet. Dette er for å øke integreringen av fornybar energi i kraftsystemet, i en passende takt i henhold til kraftplan VIII.

Når det gjelder utvikling av havvindkraft, mener vurderingsorganet at potensialet for denne typen kraftkilde er svært stort, og at mange investorer er interessert i å utvikle den. Den nåværende investeringsraten er svært høy, omtrent 2–3 milliarder USD for 1 GW, og implementeringstiden er fra 6–8 år fra starten av undersøkelsen, avhengig av kapasitetsskalaen og prosjektets gjennomføringsområde. Havvindkraft er imidlertid et helt nytt felt i Vietnam, knyttet til nasjonalt forsvar og sikkerhet, suverenitet over øyer og oppgavene til mange departementer, grener og etater. Derfor foreslo dette byrået at lovutkastet skulle ha strenge regler for vilkårene for prosjektoverføring og ansvaret til hvert departement og gren i utviklingen av denne typen kraftkilde.

Utkastet til elektrisitetslov (endret) består av 9 kapitler med 121 artikler, og forventes å bli lagt frem for nasjonalforsamlingen for første diskusjon i sesjonen i oktober.

Kilde