Et vanskelig problem for Son Tung M-TP

Førsteamanuensis Bui Hoai Son mener at Son Tungs sang på engelsk viser et ønske om å nå publikum utenfor Vietnam, men det er også viktig å huske at vietnamesisk er identiteten til vietnamesiske artister.

Sơn Tùng sa en gang at hans største drøm var å bringe det vietnamesiske språket til verden . Han ønsket å la det internasjonale publikum bli kjent med vietnamesiske sanger, sunget av vietnamesere og produsert av et vietnamesisk team. Hvis den drømmen går i oppfyllelse, ville det være en kilde til stor stolthet for ham.

Gjennom årene har Son Tung konsekvent gitt ut en blanding av vietnamesiske og engelske sanger. For sanger rettet mot det internasjonale markedet fremfører den mannlige sangeren dem imidlertid på engelsk.

Amerikanske ambisjoner

Historien om Sơn Tùngs inntog på det amerikanske markedet har blitt nevnt gjentatte ganger i intervjuene hans. Den mannlige sangeren legger ikke skjul på ambisjonene sine og forfølger gradvis målet sitt på en systematisk, velinvestert og uten tvil den mest spektakulære måten innen Vpop.

Gjennom årene har han gitt ut engelske sanger som «There's No One At All», «Making My Way» og nylig « Come My Way ». Han har samarbeidet med internasjonale produksjonsteam og stjerner som Mai Davika, Snoop Dogg, Madison Beer, Marvey Muzique, Tyga, og til og med filmet musikkvideoer i Mojaveørkenen og Joshua Tree nasjonalpark i California (USA).

I sin nyeste musikkvideo , «Come My Way», setter Son Tung elementer av tradisjonell vietnamesisk kultur i sentrum, samtidig som han følger moderne musikktrender som samsvarer med internasjonale stiler. Dette er en oppmuntrende retning som viser sangerens besluttsomhet om å slå gjennom på det amerikanske markedet samtidig som han bevarer sin nasjonale identitet.

Son Tung har nettopp gitt ut sangen «Come My Way» med tekst på engelsk. Foto: FBNV.

Hans konsekvente sang på engelsk og samarbeid med internasjonale artister reiser imidlertid spørsmålet om sangeren gradvis avviker fra sitt opprinnelige mål om å «bringe det vietnamesiske språket til verden».

I virkeligheten er dilemmaet om hvorvidt man skal synge på engelsk for å nå et internasjonalt publikum enkelt og raskt, eller synge på morsmålet sitt for å bevare identiteten, fortsatt en utfordring ikke bare for Son Tung og Vpop, men også for store markeder som K-pop.

Koreanske artister som har blitt berømt i det europeiske og amerikanske musikkmarkedet, som BTS, TWICE og BlackPink, har alle gitt ut sanger på engelsk. På samme måte fremføres Le Sserafims nyeste sang også helt på engelsk.

Og dette har ofte ført til splittelser blant fagfolk og sørkoreanske medier.

For ikke lenge siden, da BlackPink ga ut sin nye EP med alle sangene på engelsk, kommenterte AP at noen seere følte at det koreanske elementet, den unike identiteten til K-pop, gradvis forsvant i gruppens produkter. Avisen Hankyung argumenterte derimot for at etter hvert som K-pop-idoler utvidet aktivitetene sine til globale markeder som USA og Europa de siste årene, ble det ansett som uunngåelig å ta i bruk en ny musikalsk stil og synge på engelsk for å målrette utenlandske publikum.

I stedet legger Kpop-stjerner i økende grad vekt på tradisjon gjennom visuelle elementer i stedet for tekster. Dette er fordi tekster skaper en språkbarriere, mens engelsk er mer tilgjengelig for internasjonale publikum. Ved å hedre tradisjon gjennom visuelle elementer, vekker Kpop-idoler stolthet hos innenlandske fans og gjør tradisjonell kultur mer «trendy» for internasjonale fans, skriver Hankyung .

I BlackPinks musikkvideo for «GO » dukker tradisjonelle motiver opp gjennom hele videoen. Idrettsutøvernes hatter i musikkvideoen har mange tradisjonelle dekorative detaljer. Koreanske figurer dukker også opp i noen scener.

BlackPinks nylige musikalske utgivelser er alle rettet mot et globalt publikum. Foto: YG Entertainment.

Muligheter og utfordringer

Å synge på engelsk og legge vekt på tradisjonelle verdier gjennom visuelle elementer er også det Son Tung gjorde i sin nylig utgitte musikkvideo, «Come My Way ». I virkeligheten er imidlertid ikke det visuelle og tekstene i dette produktet helt forbundet eller relatert til hverandre.

Dessuten skiller Kpop seg fra Son Tung ved at de opprinnelig fikk internasjonal anerkjennelse med koreanske sanger før de gradvis gikk over til engelske sanger.

Angående spørsmålet om hvorvidt man skal synge på engelsk eller bruke vietnamesisk for å bevare kulturell identitet, uttalte førsteamanuensis Bui Hoai Son, fast medlem av nasjonalforsamlingens komité for kultur og utdanning, at problemstillingen ikke bør behandles på en absolutt måte. Det internasjonale markedet er enormt, og artister har ulike veier til å nå verden. Engelsk har klare fordeler når det gjelder tilgjengelighet, spesielt til store musikkmarkeder, globale digitale plattformer og muligheter for internasjonalt samarbeid.

Sơn Tùng M-TPs fremføring av «Come My Way» på engelsk viser også hans ønske om å nå et bredere publikum utenfor Vietnam.

Han la til: «Men vietnamesisk er identiteten, sjelen, det som skaper det kulturelle ‘fingeravtrykket’ til vietnamesiske artister. K-pops suksess skyldes ikke at de forlot koreansk for å synge utelukkende på engelsk. J-pop, latinamerikansk musikk, afrobeat og mange andre urfolkssjangere viser også at et internasjonalt publikum i økende grad er åpne for andre språk, så lenge musikken er god, det visuelle er sterkt, historien er fengslende og markedsføringsstrategien er profesjonell.»

Derfor, etter min mening, kan vietnamesiske artister være fleksible. De kan ha engelske sanger for å åpne opp markeder. De kan ha vietnamesiske sanger for å opprettholde sin «identitet». De kan blande de to språkene eller bruke engelsk i tekstene, men beholde den vietnamesiske essensen i bildene, melodien, historien og de kulturelle symbolene. Det som betyr noe er ikke bare språket, men den kreative identiteten og kvaliteten på produktet.

Han argumenterte for at det å synge på engelsk kunne gjøre en sang mer tilgjengelig for et segment av det internasjonale publikummet. Men det å synge på engelsk gjør ikke automatisk en sang internasjonal, og det gir heller ikke automatisk å synge på vietnamesisk den en distinkt identitet. Internasjonalisering handler ikke bare om språk. Identitet handler heller ikke bare om tale.

Identitet ligger i hvordan kunstneren forteller historien, hvordan de bruker kulturelle materialer, bygger bilder, skaper følelser og får lytteren til å innse: dette er et produkt fra Vietnam, som bærer Vietnams sjel, men likevel er moderne nok til å engasjere seg i dialog med verden.

«Jeg tror den beste veien er integrering uten assimilering. Når man utvider markedet, kan kunstnere bruke engelsk som en bro. Men på den broen må de fortsatt bære med seg sin vietnamesiske arv: vietnamesiske lyder, bilder, symboler, historier og ånd. Omvendt, når de synger på vietnamesisk, må kunstnere også produsere i henhold til internasjonale standarder, fra musikk og visuelle elementer til opphavsrett, media og fremføring», uttrykte han.

Å gå ut i verden handler ikke om å velge mellom engelsk og vietnamesisk, men om å velge hvordan vietnamesisk kultur kan høres, sees, føles og huskes. Hvis engelsk bidrar til å åpne dører, er det vietnamesisk identitet som gir oss en grunn til å komme inn i og forbli i minnet til den internasjonale offentligheten.

Kilde: https://znews.vn/bai-toan-kho-cho-son-tung-m-tp-post1656054.html