Det er viktig å erkjenne at både ros og kritikk er nødvendige, for å hjelpe filmskapere med å lage bedre produkter for publikum. Rettferdig og objektiv evaluering er imidlertid avgjørende for å unngå at situasjoner blir tatt for langt og forårsaker uforutsette konsekvenser.
Filmadaptasjoner eller inspirasjon fra litterære verk er en populær trend blant filmskapere. Den franske avisen Figaro uttalte en gang: «Én av fem filmer er en adaptasjon av en bok.»
I Vietnam, gjennom den 70 år lange historien til revolusjonerende vietnamesisk kino, har filmentusiaster nytt mange fremragende filmer inspirert av kjente litterære verk:
«Søster Dau» (tilpasset fra Ngo Tat Tos roman «Å slå av lyset»), «Et Phus par» (basert på To Hoais verk med samme navn), «Mor fraværende hjemmefra» (tilpasset fra Nguyen This verk med samme navn), «Landsbyen Vu Dai i de dager» (tilpasset fra flere noveller av Nam Cao), «Me Thao - En strålende æra» (tilpasset fra Nguyen Tuans verk «Chua Dan»,…
I den senere tid har mange samtidslitterære verk også fått oppmerksomhet fra regissører og blitt filmatisert, som filmene «Heaven's Mandate Hero» (tilpasset fra Bui Anh Tans «The Blood Letter»), «Pao's Story» (tilpasset fra Do Bich Thuys «The Sound of the Mouth Harp Behind the Stone Fence»), «Huong Ga» (tilpasset fra Nguyen Dinh Tus «The Version»), «Endless Fields» (tilpasset fra Nguyen Ngoc Tus roman med samme navn), «I See Yellow Flowers on Green Grass», «Blå øyne» (tilpasset fra Nguyen Nhat Anhs roman med samme navn), «Brilliant Ashes» (tilpasset fra to noveller av Nguyen Ngoc Tu, «Brilliant Ashes» og «Drifting Rotten Wood»)...
I tillegg fortsetter mange klassiske litterære verk å bli filmatisert av filmskapere, som «Cậu Vàng» (inspirert av flere noveller av Nam Cao); «Kiều» (inspirert av «Truyện Kiều» av den store poeten Nguyễn Du), og nylig «Đất rừng phương Nam» (inspirert av romanen med samme navn av Đoàn Giỏi)...
Til tross for høye forventninger og betydelig dedikasjon, oppnår ikke alle filmatiseringer eller inspirasjoner fra et litterært verk den ønskede suksessen.
Noen filmer møter til og med blandede meninger og hard kritikk under produksjonen. For eksempel fikk filmen «Cậu Vàng» (Gullgutten) kontinuerlig negative anmeldelser og kritikk angående både manus og tekniske aspekter før og etter utgivelsen.
Produsentene valgte en japansk shiba inu til å spille rollen som Vàng i filmen. På den annen side, ifølge seernes anmeldelser, var filmens slurvete og kunstige skildring i hver ramme og scene irriterende for publikum. Etter to uker etter utgivelsen ble filmen «Cậu Vàng» tvunget til å trekke seg fra kinoene på grunn av mangel på seere.
Produsentene aksepterte store tap da filmen, som kostet 25 milliarder VND å produsere, bare spilte inn rundt 3,5 milliarder VND. Filmen «Kieu» delte en lignende «tragisk» skjebne. Ved utgivelsen møtte filmen sterk kritikk fra publikum, og mange hevdet at bruken av det vietnamesiske alfabetet var historisk unøyaktig, og at karakterdesignene og kostymene var upassende.
Imidlertid er filmens mest alvorlige «feil», ifølge mange seere, avviket fra den litterære originalen, med fiktive detaljer som er vanskelige å akseptere, for ikke å nevne noen «eksplisitte scener» som anses som vulgære og forringer skjønnheten i The Tale of Kieu.
Etter 18 dager med kinovisninger måtte «Kieu» innse nederlaget og tjente nesten 2,7 milliarder VND, mens produsentene opplyste at filmen måtte nå 100 milliarder VND i inntekter for å gå i balanse. I følge markedsprinsipper er det tydelig at kvalitet og publikumsappell er de avgjørende faktorene for en films overlevelse.
Nylig har filmen «Southern Forest Land», som nettopp hadde premiere, også møtt kritikk fra seerne angående upassende kostymer brukt av skuespillerne, avvik fra handlingen i det litterære verket og navnene på noen grupper som er med i filmen som kan føre til at seerne forbinder dem med visse utenlandske organisasjoner, osv.
Samtidig tyder noen på at de fiktive elementene i filmen har forvrengt historien. Med respekt for og innlemmelse av tilbakemeldinger fra publikum og forslag fra relevante myndigheter, foreslo filmteamet til «Southern Forest Land» proaktivt revisjoner av noen detaljer i filmen, med mål om å gi seerne den best mulige opplevelsen.
Dette trekket demonstrerer filmteamets vilje til å forbedre seg, men det avslører også unektelig en mangel på følsomhet og subtilitet fra produksjonsteamets side i manusskriving, scenografi og regi, noe som resulterte i en film som fremkalte negative følelser hos en del av publikum.
Uavhengig av begrunnelsen, ligger ansvaret for inkludering av detaljer som kan villede publikum hos det kreative teamet. Mer enn noen andre har filmteamet til «Southern Forest Land» lært denne leksen på den harde måten de siste dagene.
De uheldige hendelsene som involverer filmer som «Cậu Vàng», «Kiều» og «Đất rừng phương Nam» vil utvilsomt tjene som en verdifull lærdom for filmskapere. Selv om suksessen til et litterært verk kan føre til offentlig interesse for en film, er det også et tveegget sverd.
For hvis filmskapere ikke klarer å utnytte materiale fra litteraturen på riktig måte, bare gir halvhjertede illustrasjoner eller gjør overdrevne adaptasjoner som ikke formidler det originale verkets budskap, eller til og med forvrenger verket fullstendig, er skaden for produsentene enorm. Dette resulterer ikke bare i billettluke, men påvirker også omdømmet og karrieren deres alvorlig.
Å tilpasse eller hente inspirasjon fra litterære verk gir både muligheter og utfordringer for filmskapere når de skal skape en annerledes «versjon» gjennom kinospråket.
Suksess kan bare oppnås hvis en film respekterer ånden og kjerneverdiene i det originale litterære verket, samtidig som den åpner et nytt kreativt rom for filmskapere, samsvarer med moderne trender og appellerer til og tilfredsstiller publikums behov og smak. Først da vil en slik suksess være virkelig bærekraftig, og filmen vil ha en varig plass i seernes hjerter.
Utviklingen av problemstillingen har vist at betrakterens reseptive psykologi har en svært sterk innflytelse på filmatiske verk generelt, så vel som filmer som er tilpasset fra eller inspirert av litterære verk spesielt.
Enten de liker det eller ikke, vil seerne uunngåelig sammenligne filmen med det originale litterære verket de en gang beundret. I mange tilfeller fører de sterke inntrykkene og følelsene fra det litterære verket til at mange forventer at filmen skal la dem gjenoppleve disse intense og fantastiske følelsene.
Den oppfattede skjønnheten og sjarmen som mange har innprentet i sinnet sitt, gjør det vanskelig for dem å akseptere en filmatisering med andre tilnærminger som ikke samsvarer med forventningene deres.
Derfor har det i noen tilfeller vært overdrevne, til og med ekstreme, reaksjoner. Selvfølgelig er det umulig å tvinge en person til å endre sine inntrykk og følelser overfor det originale litterære verket, men jeg tror en mer åpensinnet tilnærming til filmatiseringen er nødvendig.
Vi aksepterer ikke filmskaperes kreative tolkninger som forvrenger historien eller fremstiller karakterer på en deformert måte. Skapelsen av nye karakterer, nye omgivelser og nye opplevelser som er i samsvar med ånden i det originale litterære verket og passende for kulturen og epoken, bør imidlertid verdsettes og anerkjennes, da dette er den kreative ånden filmskapere bør ha.
Videre må filmskapere lytte til og respektere publikums følelser. Omvendt må publikum også gi filmskapere muligheten til å skape sitt eget kreative rom.
Dessverre har det i den senere tid vært tilfeller av usivilisert oppførsel. Bare fordi de var uenige i visse detaljer i filmen eller skuespillernes prestasjoner, har noen seere fornærmet filmteamet hardt, kommet med personangrep og til og med dratt opp private saker for å angripe dem.
For eksempel, i de siste dagene, angående filmen «Southern Forest Land», i stedet for bare å evaluere og kommentere rettferdig, sivilisert og ærlig, har situasjonen blitt stadig mer komplisert ettersom noen har spredt falsk informasjon om at «den sentrale propagandaavdelingen har informert departementet for kultur, sport og turisme om å be produsentene av filmen 'Southern Forest Land' (som mange mener er en forkortelse for Southern Forest Land) om å revidere innholdet som gjenspeiles i opinionen».
18. oktober, bare fem dager etter den offisielle utgivelsen, ble sosiale medier oversvømmet av informasjon som hevdet at filmen var suspendert. Samtidig ble informasjon om at «kinesiske medier publiserte artikler om filmen «Southern Forest Land» og takket Vietnam for å ha laget en film om dem på 1920-tallet» delt raskt, noe som forårsaket utbredt forvirring. All denne informasjonen var imidlertid falske nyheter.
Disse usunne manifestasjonene har hatt og fortsetter å ha en negativ innvirkning på opinionen generelt og filmskapere spesielt. Regissør Bui Thac Chuyens uttalelse gjenspeiler delvis følelsene til de som jobber i vietnamesisk film: «Kontrovers er nødvendig og positivt, men vær så snill, ikke vær ekstrem.»
Kanskje dette er en tid da filmskapere, offentlige etater, myndigheter og publikum må forbli rolige, respektfulle, lytte til hverandre i god tro og med et åpent sinn, og handle rettferdig og objektivt.
På det grunnlaget vil problemene bli løst tilfredsstillende. Og dette er også en av de viktigste faktorene som bidrar til å bygge en profesjonell, moderne vietnamesisk filmindustri med en sterk nasjonal identitet.
Kilde
Kommentar (0)