Trenger respekt og lytting

En scene fra filmen «Mamma er bortreist».

Det er nødvendig å forstå at ros og kritikk er nødvendig for å hjelpe filmskapere med å få bedre produkter som tjener publikum, men rettferdig og objektiv evaluering er nødvendig for å unngå at ting blir presset utover grensen og forårsaker uforutsigbare konsekvenser.

Filmer som er tilpasset eller inspirert av litterære verk er en trend som foretrekkes av mange filmskapere. Den franske avisen Figaro konkluderte en gang: «Én av fem filmer er tilpasset fra en bok.»

I Vietnam, i løpet av den 70 år lange utviklingen av Vietnams revolusjonerende kino, har publikum som elsker den 7. kunstarten nytt mange fremragende filmer "inspirert" av kjente litterære verk:

«Chi Dau» (tilpasset fra romanen «Tat den» av Ngo Tat To), «Vo chong A Phu» (basert på verket med samme navn av To Hoai), «Mor borte fra hjemmet» (tilpasset fra verket med samme navn av Nguyen Thi), «Lang Vu Dai ngay ay» (tilpasset fra en rekke noveller av Nam Cao), «Me Thao- thoi vang bong» (tilpasset fra verket «Chua Dan» av Nguyen Tuan),…

I den senere tid har mange samtidslitterære verk også blitt interessert av regissører og brakt til skjermen, som filmene «Thien Menh Anh Hung» (tilpasset fra verket «Buc Huyet Thu» av Bui Anh Tan), «Chuyen Cua Pao» (tilpasset fra verket «Tieng hanh sau bo huong da» av Do Bich Thuy), «Huong Ga» (tilpasset fra verket «Phien ban» av Nguyen Dinh Tu), «Canh Dong Bat Tan» (tilpasset fra verket med samme navn av Nguyen Ngoc Tu), «Toi thay hoa vang tren co xanh», «Mat biec» (tilpasset fra romanen med samme navn av Nguyen Nhat Anh), «Tro tan ruc hong» (tilpasset basert på to noveller av Nguyen Ngoc Tu, «Tro tan ruc hong» og «Cui rot tro ve»)...

I tillegg til dette fortsetter filmskapere å prøve mange klassiske litterære verk, som filmen «Cau Vang» (inspirert av mange noveller av Nam Cao); «Kieu» (inspirert av «Truyen Kieu» av den store poeten Nguyen Du), og nyligst «Dat Rung Phuong Nam» (inspirert av romanen med samme navn av Doan Gioi)…

Til tross for høye forventninger og dedikasjon, oppnår ikke alle filmer som er adaptert eller inspirert av et litterært verk den ønskede suksessen.

Det finnes til og med filmer som har møtt blandede meninger, til og med hard kritikk, under produksjonsprosessen. For eksempel fikk filmen «Cau Vang» før og etter utgivelsen kontinuerlig negative kommentarer og mye kritikk om manus og teknikk.

Produsenten valgte en japansk shibahund til å spille rollen som Mr. Vang i filmen. På den annen side, ifølge seerne, var filmen laget med en grov illustrasjonsstil i hver ramme og scene, noe som forårsaket frustrasjon hos publikum. Etter to uker etter utgivelsen ble filmen «Mr. Vang» tvunget til å trekke seg fra kinosystemet på grunn av mangel på seere.

Produsenten aksepterte store tap da filmen investerte opptil 25 milliarder VND, men tjente omtrent 3,5 milliarder VND. Filmen «Kieu» delte den samme «tragiske» skjebnen. Umiddelbart etter premieren fikk filmen sterke reaksjoner fra publikum fordi mange mente at bruken av nasjonalspråket i filmen ikke var i nærheten av historien, og at karakterdesignet og kostymene ikke var passende.

Men filmens alvorligste «feil», ifølge mange seere, er at den har forvrengt det originale litterære verket, med fiktive detaljer som er vanskelige å akseptere, for ikke å nevne noen «hete scener» som anses som vulgære, og som ødelegger skjønnheten i Fortellingen om Kieu.

Etter 18 dager med kinovisninger måtte «Kieu» akseptere å forlate «spillet» og tjente nesten 2,7 milliarder VND, mens filmen ifølge produsenten må nå en omsetning på 100 milliarder VND for å gå i null. I henhold til markedsreglene vil kvalitet og publikum åpenbart være de avgjørende faktorene for filmens overlevelse.

Nylig har filmen «Southern Forest Land», som nettopp ble utgitt, også fått kritikk fra seerne på grunn av upassende kostymer til skuespillerne, at filmens handling ikke er nær det litterære verket, at navnene på noen grupper som dukker opp i filmen får seerne til å tenke på noen utenlandske organisasjoner, osv.

Samtidig finnes det meninger om at fiksjonen i filmen har forvrengt historien. Basert på respekt for og aksept av publikums meninger og myndighetenes kommentarer og utvekslinger, har filmteamet til «Southern Forest Land» proaktivt foreslått å redigere noen detaljer i filmen for å gi publikum den beste opplevelsen.

Dette trekket viser filmteamets mottakelige ånd, men det kan ikke benektes at produksjonsteamet manglet følsomhet og subtilitet i manusskriving, scenografi, regi osv., noe som skapte en film som forårsaket negative følelser hos en del av publikum.

Uansett begrunnelse ligger ansvaret for å introdusere detaljer som kan villede publikum hos skaperen. Mer enn noen andre har crewet på «Southern Forest Land» vært svært klar over dette de siste dagene.

De uheldige hendelsene som skjedde med filmer som «Cau Vang», «Kieu» og «Dat Rung Phuong Nam» vil utvilsomt være en verdifull lærdom for filmskapere. Suksessen til det originale litterære verket vil hjelpe filmen med å få offentlig oppmerksomhet, men dette er også et «tvevd sverd».

For hvis filmskaperen utnytter litteraturmaterialet på en dårlig måte, bare illustrerer halvhjertet eller tilpasser seg for mye, ikke klarer å formidle den opprinnelige ideen, eller til og med forvrenger verket, er skaden produsenten må bære enorm. På det tidspunktet er det ikke bare en inntektssvikt, men også en alvorlig innvirkning på omdømme og karriere.

Å tilpasse eller hente inspirasjon fra litterære verk gir filmskapere muligheten og også utfordringen til å skape en annen «versjon» gjennom filmspråket.

Suksess kan bare oppnås hvis filmen respekterer ånden og kjerneverdiene i det originale litterære verket, samtidig som den åpner et nytt kreativt rom for filmskapere, i tråd med tidens trender, bringer appell og møter publikums behov og smak. Og denne suksessen er også virkelig bærekraftig, filmen har en langsiktig plass i publikums hjerter.

Problemutviklingen viser at publikums resepsjonspsykologi har stor «makt» over filmatiske verk generelt, så vel som filmer som er tilpasset fra eller inspirert av litterære verk spesielt.

Enten de vil det eller ikke, vil seerne ha en mentalitet til å sammenligne og kontrastere filmen med det originale litterære verket de en gang var lidenskapelig opptatt av. I mange tilfeller er inntrykket og følelsene fra det litterære verket så sterke at mange forventer at filmen skal hjelpe dem å oppleve de intense, fantastiske følelsene igjen.

Det gode og det vakre sitter fast i manges sinn, noe som gjør det vanskelig for dem å akseptere filmversjonen med andre utnyttelser som ikke er slik de forestilte seg eller forventet.

Derfor har det i noen tilfeller vært overdrevne, til og med ekstreme reaksjoner. Det er selvsagt umulig å tvinge en person til å endre sine inntrykk og følelser overfor det originale litterære verket, men det er også nødvendig med en mer åpen mottakelse av filmversjonen.

Vi aksepterer ikke filmskapernes kreativitet i en slik grad at den forvrenger historien og karakterene. Å skape nye karakterer, åpne nye rom og nye opplevelser som er i samsvar med ånden i det originale litterære verket, i samsvar med kulturen og epoken, må imidlertid også evalueres og anerkjennes, fordi det er den kreative ånden filmskapere må ha.

Dessuten må filmskapere lytte til og respektere publikums følelser. Til gjengjeld må publikum også gi filmskaperne muligheten til å skape sitt eget kreative rom.

Dessverre har det i den senere tid vært en del usivilisert oppførsel. Bare fordi de er uenige i enkelte detaljer i filmen eller skuespillernes prestasjoner, har noen seere kritisert filmteamet hardt, fornærmet enkeltpersoner og til og med tatt opp personlige saker for angrep.

For eksempel, i de siste dagene, angående filmen «Dat rung phuong nam», har utviklingen av hendelsen blitt stadig mer komplisert, i stedet for å bare begrense den til rettferdig, sivilisert og ærlig evaluering og kommentar. Noen har spredt falske nyheter om at «den sentrale propagandaavdelingen informerte departementet for kultur, sport og turisme om å be produsenten av filmen ĐRPN (som mange tror er forkortelsen for Dat rung phuong nam) om å redigere innholdet i den offentlige opinionen».

18. oktober, bare fem dager etter den offisielle utgivelsen, ble sosiale medier oversvømmet av informasjon om at filmen var suspendert. Samtidig ble informasjon om at «kinesiske aviser og medier publiserte artikler om filmen Southern Forest og takket Vietnam for å ha laget en film om dem på 1920-tallet» også delt i et svimlende tempo, noe som forårsaket offentlig forvirring. Innholdet ovenfor er imidlertid falske nyheter.

De ovennevnte usunne manifestasjonene har påvirket opinionen generelt og filmskapere spesielt negativt. Regissør Bui Thac Chuyens deling uttrykte delvis tankene til vietnamesiske filmskapere: «Kontrovers er nødvendig og positivt, men vær så snill, ikke vær ekstrem.»

Kanskje dette er tiden da filmskapere, statlige forvaltningsorganer, myndigheter og publikum må være rolige, respektfulle, lytte til hverandre i god tro og åpenhet, upartisk og objektivt.

På det grunnlaget vil problemene bli løst tilfredsstillende. Og dette er også en av de nødvendige faktorene som bidrar til å bygge en profesjonell, moderne vietnamesisk kino med sterk nasjonal identitet.

Kilde