Høst med Mai Huu Phuoc

Mai Huu Phuoc er intet unntak. Med nitid observasjon, ro og en nær tankegang skapte han «Touching Autumn» (The Writers' Association Publishing House - 2024) på sin egen måte: «Når man berører høsten, er sjelen fraværende/ Høstskyggen glir gjennom vinduet/ Det du holder fast i/ Høstens øyne ser trist fremover» .

Leserne blar gjennom 99 dikt i diktsamlingen «Høstens berøring» i årstidenes skiften når den varme sommersolen gradvis har myknet opp, og følger poeten Mai Huu Phuoc for å finne høstens duft og farger gjennom fire paneler med tittelene: «Livets farger»; «Savn fra gamle dager»; «Her og der»; «Frisk grønn nostalgi». Hvert panel er en tidsfølelse som er spesifikk for høsten i sine egne nyanser.

Høsten er ikke bare et bilde på jord og himmel, men også et bilde på en poet som går inn i høsttiden med livserfaringer, og som er vitne til mange menneskelige forhold, forandringer i alle ting og tap av tradisjonelle verdier i møte med nåtidens mas og jag. Nostalgien etter tidligere kjærlighet, lengselen etter sine kjære, bekymringene og den overveldende ensomheten foran rom og tid ... er alle tydelig til stede gjennom de milde, dype versene i Mai Huu Phuoc.

Mai Huu Phuoc er en pensjonert lege og poet, for tiden medlem av eksekutivkomiteen til Danang Writers Association. Han har utgitt seks diktsamlinger og mottatt en rekke innenlandske litterære priser.

Når det gjelder de tidligere diktsamlingene, fra «Takk» (2003), «En studenttid» (2004), «Hvisking i en liten gate» (2006), «Phien khuc sang mua» (tospråklig poesi, 2012), og opp til «Roi tu do» (tospråklig poesi, 2019), nevner lesere som nevner Mai Huu Phuoc kjærlighetsdiktene fra den uskyldige og rene studenttiden: «Sammen lekende og studerende om dagen, sendte vi to / Våre øyne hverandre tusenvis av kjærlighet» («Kjærlighet fra studenttiden»).

Men i diktsamlingen «Høstens berøring» ligger det bak versene om kjærlighet forbløffede utrop, tristhet foran livets gevinster og tap: «Krysantemumsesongen har gulnet langt fra den kongelige poinciana-stien/ Hundre år med å bomme på et taktslag i horisonten/ Hvilken vei opp og ned på den enorme himmelen/ Da vi møttes, hørte vi en fallende lyd» («Din trolldom er lilla»).

Høstfølelsen i Mai Huu Phuocs poesi er mest kondensert i det femordsdiktet som gir tittelen til hele samlingen «Høstens berøring». Diktet beskriver de nølende skrittene når man går seg vill i høsthagen, og de tre første strofene inneholder dikterens oppriktighet i høsten: «Mitt hjerte er som et øde vertshus/ En dag uten et kjent navn/ Nølende er høsten viklet inn/ Høstfiguren av en fugls føtter om ettermiddagen - De gylne høstgrenene på minnenes sti/ Er høstkjærlighet gyllen, min kjære?/ Høsthimmelen og jorden er søte av honning/ Høsten i mitt hjerte er fredelig - Fotsporene fra den forrige høsten/ Berør den følgende høsten/ Tiden er som vann/ Flyter gjennom hverandres liv» («Høstens berøring»).

Høstfiguren, høstgrener, høstøyne, høstkjærlighet blander seg sammen i hver idé, hvert ord, og spesielt dikterens overraskede, men dype rekkevidde for å berøre høsten før tidens flytende lov setter et dypt inntrykk i leserens sjel: «Tiden er som vann / Som flyter gjennom hverandres liv» ...

«Poesi er først og fremst liv, deretter kunst» (Belinski), poesi stammer fra livet, så poesi inneholder alltid bildet av livet, bildet av mennesker.

For poeten Mai Huu Phuoc er poesi et middel til å uttrykke all glede og sorg, begeistringen og lidenskapen til et hjerte som elsker av hele sitt hjerte. I harmoni med poetens høstfølelser gjenkjenner vi en mild, dyp poetisk stemme, den foretrukne poetiske formen er 5 ord, 7 ord, rytmen og den poetiske pusten er nære og kjente, selv om Mai Huu Phuoc fortsatt bevisst tenderer mot nyhet og ungdommelighet.

Når leserne kommer til diktsamlingen med et gult omslag med en vill tusenfryd, stoler de alltid på sin tro: «Høstens berøring» av poeten Mai Huu Phuoc vil være en bro som forbinder hjerter som elsker poesi og høst for å finne en sjelevenn.

Kilde: https://hanoimoi.vn/cham-thu-cung-mai-huu-phuoc-725257.html