En tur med roing

«Først kom jeg til Cheo som en spasertur, av interesse, nysgjerrighet oppsto for å lære og studere ...» Den tilsynelatende midlertidige spaserturen gjorde at den fortjenstfulle kunstneren Nguyen Nhu Chi holdt seg til Cheo i 60 år. Han ble en av de første fortjenstfulle kunstnerne innen Cheo-kunstformen i But Son-byen (Hoang Hoa).

En tur med roing Meritterende kunstner Nguyen Nhu Chi. Foto: Van Anh

Lidenskap til det punktet hvor man glemmer å spise

Ifølge kunstneren Nguyen Nhu Chi var Cheo, Tuong og Chau Van populære underholdningsformer på den tiden. Mange kjente grupper fra Hoang Hoa opptrådte overalt i provinsen, elsket av både voksne og barn. «Barn på den tiden elsket Cheo, Tuong og Cai Luong, akkurat som unge mennesker i dag elsker moderne musikksjangre. Hver gang landsbyen hadde festival, glemte vi å spise og kom tidlig, og valgte det beste stedet. Etter festivalen ble vi værende og rørte ved musikkinstrumentene, snakket med skuespillerne og diskuterte stykket, utdrag ... Først da det ikke var noen igjen i den felles gårdsplassen, dro vi hjem.» Det var Mr. Chis første vakre minner da han kom til Cheo Art.

«Først kom jeg til Cheo som en tur, fra interesse kom nysgjerrighet til å lære, studere ... Ingen i familien min visste hvordan man sang Cheo, og de hadde heller ikke til hensikt at jeg skulle bli et «sanglaug», betrodde herr Chi. Men da han ble undervist av folkemusikkkunstnere, avslørte unge Chi snart talentet sitt. I en alder av 14 år kunne unge Chi huske alle Cheo-musikkinstrumentene, spille slagverksinstrumenter (tromme, cymbal, trefisk) og vanskelige instrumenter som månelutt og tostrengsfiolin. Uten å stoppe ved musikkinstrumenter, utforsket og lærte herr Chi også av sine eldre hvordan man synger, puster, uttaler ord og vibrerer slik at tonene resonerer, rumler og spretter ordentlig i Cheo-sangen. Slik, dag etter dag, gjennomsyret Cheo-kunsten ham gradvis naturlig som livets pust uten engang å innse det. «Jeg ble hovedskuespiller, stående på scenen og opptrådte med artistene jeg alltid hadde ønsket å kunne opptre med hver dag. «Snakk», sa herr Chi.

Da krigen brøt ut, sluttet Chi seg til hæren, i den tro at hans «skjebne» med Cheo ville ta slutt, hans «reise» ville ta slutt. Men nei, i de mest barske områdene med bomber og kuler kunne «sang» «overmanne lyden av bomber», og de spennende og entusiastiske opptredenene var en glede som lindret soldatenes smerte på slagmarken. Da han innså den store åndelige betydningen av «sang», sluttet Chi seg til kunsttruppen, både komponerende og fremførende.

Det var sangen under bombe- og kuletiden som fikk Chi til å innse den sanne verdien og store kraften til tradisjonell folkekunst i vietnamesernes liv. Han bestemte seg for å vie livet sitt til cheo-kunsten.

Den tiden da Chi ble utskrevet fra hæren var også den tiden da tradisjonell kunst gradvis ble glemt, forgjengerne ble gamle og døde, og den yngre generasjonen ikke var ivrig etter å lære. «Dette gjorde at jeg følte smerte i mange måneder. Jeg må finne en måte å bringe tilbake tradisjonell sang på» – denne tanken oppfordret Chi til å finne og samle de som fortsatt var «knyttet» til Cheo for å bli med i kunsttroppen, som senere ble But Son Town Folk Art Club. For å opprettholde kunsttroppens aktiviteter på den tiden brukte Chi sine egne penger mange ganger på å finansiere troppens forestillinger, kjøpe nok øvingsutstyr og oppmuntre og motivere ånden av å bevare den nasjonale kulturelle identiteten i alles hjerter.

Entusiasmen og lidenskapen til Mr. Chi og medlemmene av klubben gjør Cheo-melodiene mer lidenskapelige og sjelfulle, og klubben mottar mange invitasjoner til å opptre. Mr. Chi og klubben deltar jevnlig i store provinsielle og nasjonale festivaler, og mottar mange fortjenstbevis fra provinsen og sentralregjeringen. Typiske eksempler inkluderer: Gullmedalje for Cheo-stykket «Warning Bell» i 2005; Fortjenstbevis fra ministeren for kultur, sport og turisme for Mr. Chi og klubben for deres enestående prestasjoner i å bygge opp grasrotkulturlivet i den nye landsbygdsutviklingsperioden 2016-2018; Fortjenstbevis fra Vietnam Music Development Center, Vietnam Musicians Association; Fortjenstbevis fra lederen av folkekomiteen i Thanh Hoa-provinsen; Presidenten tildelt tittelen Fortjenstfull kunstner 2019 innen folkekunstsjangeren...

Bringer «livets pust» inn i roingen

«En stor glede fyller mitt hjerte, hjembyen min er fylt med begeistring. Gleden ser ut til å spre seg til hvert hjem, og jeg gratulerer Hoang Tien med å ha oppnådd NTM-modellkriteriene. Fordi partikomiteen og folket streber sammen, har vi oppnådd dagens resultater»... Det er teksten til Cheo-forestillingen som Mr. Chi komponerte sammen med kollegene sine for Hoang Tien kommunes kunstgruppe. Tekstene i Cheo-skuespillene og Cheo-forestillingene er elsket av lokalbefolkningen fordi de bærer livets «pust», og gjenspeiler livets virkelighet med endringene i NTM, digital transformasjon, smart landsbygd, bevegelsen for å donere land til veibygging... og konflikter, antikorrupsjon... begge bærer livets pust, men sikter alltid mot de edle menneskelige verdiene, de tradisjonelle verdiene til det vietnamesiske folket gjennom generasjoner. Mangfoldet av Cheo-skuespill og Cheo-forestillinger gjør Cheo-kunsten nærmere og mer populær blant folket. Dette er også en av grunnene til at But Son-byens folkekunstklubb, spesielt Cheo-kunsten, har blitt nærmere lokalsamfunnet.

«For å bevare og fremme verdien av tradisjonell Cheo-kunst, tror jeg vi må overvinne visse barrierer. En av grunnene er at de gamle Cheo-tekstene knyttet til historiene er ganske vanskelige for den yngre generasjonen å forstå», sa Chi. Derfor komponerer og populariserer han og kollegene hans i dag, i tillegg til de gamle Cheo-melodiene, ofte Cheo-scener med korte varigheter og innhold som fokuserer på temaet, noe som hjelper skuespillerne med å huske og memorere tingene lett.

En annen grunn til at Hoang Hoas Cheo-sang er så berømt, er dedikasjonen til kunstnere som Mr. Chi i undervisningen. Mr. Chi begynte å undervise i 2001, og etter 22 år har elevene hans nådd hundrevis i og utenfor Hoang Hoa-distriktet. Selv om han er 74 år gammel og helsen hans har blitt dårligere, bruker han sin oppriktighet til å undervise og inspirere lidenskap uansett hvor og når det er behov for det.

Van Anh

Kilde