Spaserturen førte til et romantisk møte med roing.

«Opprinnelig kom jeg til Cheo (tradisjonell vietnamesisk opera) som en uformell spasertur, men den første gleden førte til nysgjerrighet, noe som fikk meg til å lære og utforske det ...» Denne tilsynelatende flyktige spaserturen førte til at den fortjenstfulle kunstneren Nguyen Nhu Chi viet 60 år til Cheo. Han ble en av de første fortjenstfulle kunstnerne innen denne kunstformen i byen But Son (Hoang Hoa-distriktet).

Spaserturen førte til et romantisk møte med roing. Meritterende kunstner Nguyen Nhu Chi. Foto: Van Anh

Lidenskapelig til det punktet at den glemmer å spise.

Ifølge kunsthåndverkeren Nguyen Nhu Chi var tradisjonell vietnamesisk opera (cheo, tuong, chau van) populære underholdningsformer på den tiden. Mange kjente grupper fra Hoang Hoa-distriktet reiste gjennom provinsen for å opptre, og var elsket av både voksne og barn. «Barn den gang elsket cheo, tuong og cai luong, akkurat som unge mennesker i dag elsker moderne musikk. Hver gang det var en forestilling i landsbyen, glemte vi å spise og kom så tidlig som mulig, og valgte de beste stedene. Etter at forestillingen var ferdig, ble vi værende, berørte musikkinstrumentene, snakket med skuespillerne og diskuterte skuespillene og utdragene ... Vi dro ikke hjem før landsbytorget var helt tomt.» Dette er de vakre første minnene fra Mr. Chis reise inn i cheo-kunsten.

«Først kom jeg faktisk til *cheo* (tradisjonell vietnamesisk opera) som en uformell spasertur, men min første interesse førte til nysgjerrighet, noe som fikk meg til å lære og studere ... Ingen i familien min visste hvordan man synger *cheo*, og de hadde heller ikke til hensikt at jeg skulle satse på en karriere innen scenekunst», betrodde Chi. Etter å ha blitt undervist av folkekunstnere, avslørte imidlertid unge Chi snart talentet sitt. Som 14-åring kunne han memorere alle *cheo*-musikkinstrumentene, og spilte dyktig slagverksinstrumenter (ristromme, cymbaler, treklosser) og vanskeligere instrumenter som *dan nguyet* (månelutt) og *dan nhi* (tostrenget fele). Chi stoppet ikke ved instrumentene, men lærte også uavhengig av sine forgjengere om sangteknikker, pustekontroll, uttale og vokalutsmykninger for å oppnå riktig resonans, dybde og livlighet for *cheo*-sang. Dag etter dag sivet *cheo*-kunsten gradvis naturlig inn i ham, som livets pust, uten at han engang var klar over det. «Jeg ble en ledende skuespiller og opptrådte på scenen med artistene jeg alltid hadde drømt om å opptre med.» «La oss snakke», sa herr Chi.

Da krigen brøt ut, sluttet Chi seg til hæren, i den tro at lidenskapen hans for tradisjonell vietnamesisk opera (chèo) ville ta slutt, og at «vandringen» hans ville ta slutt. Men nei, det var nettopp på de barskeste slagmarkene at «sang» kunne «døve lyden av bomber». De livlige og spennende forestillingene var en kilde til glede og lindret smerten for soldatene på slagmarken. Chi erkjente den enorme åndelige betydningen av «sang» og sluttet seg til den utøvende kunsttruppen, komponerte og opptrådte.

Det var sangen under bombeangrepene som fikk Chi til å innse den sanne verdien og enorme kraften til tradisjonell folkekunst i vietnamesisk liv. Han bestemte seg for å vie livet sitt til Cheo (tradisjonell vietnamesisk opera).

Tidspunktet da Mr. Chi ble utskrevet fra hæren falt sammen med den gradvise forsømmelsen av tradisjonelle kunstformer. De som kom før ham ble eldre og døde, mens den yngre generasjonen manglet entusiasme for læring. «Dette plaget meg i flere måneder. Jeg måtte finne en måte å bringe tradisjonell sang tilbake på», tenkte han, noe som fikk ham til å finne og samle de som fortsatt verdsatte *chèo* (tradisjonell vietnamesisk opera) i en scenekunstgruppe som senere ble But Son Town Folk Arts Club. For å opprettholde gruppens aktiviteter brukte Mr. Chi gjentatte ganger sine egne penger til å finansiere forestillinger, kjøpe nødvendig utstyr for øving og oppmuntre og innprente i hvert medlem ånden av å bevare nasjonal kulturell identitet.

Herr Chi og klubbmedlemmenes entusiasme og lidenskap har gjort de tradisjonelle vietnamesiske operamelodiene (cheo) enda mer fengslende og sjelfulle, noe som har ført til en rekke invitasjoner til opptredener. Herr Chi og klubben deltar jevnlig i store provinsielle og nasjonale festivaler, og mottar mange sertifikater og priser fra provinsen og sentralregjeringen. Blant de bemerkelsesverdige prestasjonene finner vi: en gullmedalje for cheo-stykket «Varselklokken» i 2005; et fortjenstbevis fra kultur-, idretts- og turismeministeren for herr Chi og klubben for fremragende prestasjoner i å bygge opp grasrotkulturlivet i programmet for ny landsbygdsutvikling i perioden 2016–2018; et fortjenstbevis fra Vietnam Music Development Center og Vietnam Musicians Association; et fortjenstbevis fra formannen for folkekomiteen i Thanh Hoa-provinsen; og tittelen Fortjenstfull kunstner fra den nasjonale kongressen til Vietnams kommunistparti i 2019 i kategorien folkekunst...

Bringer «livspusten» inn i tradisjonell vietnamesisk opera.

«Stor glede fyller våre hjerter, vårt hjemland yrer av sanger. Gleden sprer seg til hvert hjem, og feirer at Hoang Tien oppnår kriteriene for det nye landlige området. Fordi festkomiteen og folket har jobbet sammen, har vi oppnådd dagens resultater…» Dette er tekstene til *cheo*-forestillingen (tradisjonell vietnamesisk opera) som Mr. Chi komponerte sammen med sine kolleger for Hoang Tien-kommunens scenekunstgruppe. Sangene og scenene i *cheo*-stykkene er elsket av lokalbefolkningen fordi de fanger livets «pust» og gjenspeiler livets realiteter med endringene i programmet for det nye landlige området, digital transformasjon, smart bygdeutvikling, landdonasjonsbevegelsen for veibygging ... til og med konflikter og kampen mot korrupsjon ... samtidig som de opprettholder de vakre humanistiske verdiene og tradisjonelle verdiene til det vietnamesiske folket gjennom generasjoner. Mangfoldet i *cheo*-stykkene og scenene gjør *cheo*-kunsten mer tilgjengelig og populær blant folket. Dette er også en av grunnene til at folkekunstklubben i But Son by, spesielt kunsten Cheo (tradisjonell vietnamesisk opera), har kommet nærmere lokalsamfunnet.

«For å bevare og fremme verdien av tradisjonelt Cheo-teater, tror jeg vi må overvinne visse hindringer. En av grunnene er at tekstene i tradisjonelle Cheo-skuespill er knyttet til historier som er ganske vanskelige for den yngre generasjonen å forstå», sa Chi. Derfor komponerer og populariserer han og kollegene hans i dag, i tillegg til tradisjonelle Cheo-melodier, ofte korte Cheo-scener med innhold som fokuserer direkte på hovedproblemet, noe som gjør det lettere for skuespillere å huske og lære.

En annen grunn til at Hoang Hoas tradisjonelle opera gir gjenklang så bredt, er dedikasjonen til håndverkere som Mr. Chi i undervisningen. Mr. Chi begynte å undervise i 2001, og etter 22 år har elevene hans vokst til hundrevis i og utenfor Hoang Hoa-distriktet. Til tross for at han er 74 år gammel og har sviktende helse, underviser han helhjertet og inspirerer lidenskap hvor og når det er nødvendig.

Van Anh

Kilde