Den unike skikken med å «be» om bål på nyttårsaften i en nesten 400 år gammel landsby.

(NLĐO) - I overgangsøyeblikket for det nye året drar folk til landsbyens forfedretempel og bærer respektfullt flammen hjem for å tenne husene sine for å be om lykke, fred, lykke og mange gode ting i det nye året.

Tradisjonen med å hente bål på nyttårsaften har blitt opprettholdt i hundrevis av år i kystlandsbyen Canh Duong (Canh Duong kommune, Quang Trach-distriktet, Quang Binh-provinsen). De eldste her husker ikke nøyaktig når skikken med å bære bål på nyttårsaften begynte, bare at siden landsbyen ble grunnlagt, tente forfedrene deres et bål midt i landsbyen slik at alle respektfullt kunne ta med seg bål hjem.

En unik skikk som er nesten 400 år gammel.

Natten til 4. februar (den 30. dagen i kinesisk nyttår) forberedte folket i fiskerlandsbyen Canh Duong en pen bunt med ved foran husene sine. Overalt hvor vi gikk, så vi folk som arrangerte tørre grener i en klynge rett foran husene sine, et syn som lokalbefolkningen kaller «syvrommet» eller «syvrommet».

Landsbyboerne i Cảnh Dương forbereder ved for å bære ilden tilbake til hjemmene sine.

Foran landsbyens felleshus var det allerede lagt ut en stor haug med ved. Inne på gårdsplassen ankom landsbyens eldste veldig tidlig. Etter å ha ofret røkelse samlet de seg i et hjørne for å drikke te, nyte naturen og dele historier om landsbyens grunnleggelse. Alles ansikter var muntre, stolte og ivrige etter å se det nye året.

Herr Nguyen Van Bieu, leder av eldreforeningen i Canh Duong kommune, snakker med stolthet når han snakker om landsbyen sin. «Landsbyen Canh Duong er 376 år gammel fra grunnleggelsen og frem til i dag. Det er en gammel landsby med en rik tradisjon og mange unike kulturfestivaler. Foruten folkesanger, vuggeviser og fiskefestivaler har skikken med å bære fakkelen natten til den 30. tet (månens nyttårsaften) blitt bevart i hundrevis av år», sa herr Bieu.

Klokken 21.00 samlet mange landsbyboere seg på tempelgården, og folkemengden ble større og større etter hvert som tiden gikk, noe som gjorde gårdsplassen like full som en festivaldag. Fra unge til eldre var alle til stede for å forberede seg til ildprosesjonen.

En haug med ved er satt opp foran felleshuset, hvor folk vil komme for å hente bål fra.

Klokken 22 var stemningen på landsbytorget virkelig livlig, alles ansikter strålte av ivrig forventning. Inne fra forfedrenes tempel utførte landsbyens eldste et rituelt offer til guddommene for å be om lykke og fred i det nye året. I det øyeblikket reiste alle seg høytidelig og respektfullt og vendte tankene sine mot sine forfedre og besteforeldre.

Etter at bønnene er ferdige, rundt klokken 23.00, utnevner landsbyen en representant, en høyt respektert eldre mann, til å tenne bålet. Denne personen må ha egenskapene «økonomisk velstand, harmonisk ekteskap og både sønner og døtre». Denne personen, som representerer landsbyen, holder en bunt med røkelsespinner og tenner dem i røkelsesbrenneren foran forfedrenes alter. Når røkelsen brenner, tar den gamle mannen den med til landsbytorget og tenner vedhaugen som er forberedt på forhånd.

En reporter fra avisen Nguoi Lao Dong snakket med landsbyens eldste i Canh Duong.

Ved midnatt, festivalens viktigste øyeblikk, blusser flammene høyt og lyser opp alles ansikter. En etter en kommer familiene frem og bruker faklene de har forberedt for å tenne bålet. Herfra bærer hver person denne hellige flammen tilbake til hjemmet sitt.

Vi ønsker den åndelige flammen respektfullt velkommen.

Folket i landsbyen Canh Duong tror at dette er en åndelig flamme; når den bringes hjem, vil den bli brukt til å tenne røkelse, bake kaker og koke vann på nyttårsaften, i en bønn om et varmt og lykkelig nyttår.

Fru Nguyen Thi Hong (46 år gammel) sa at klokken 17.00 den 30. dagen i kinesisk nyttår hadde familien hennes gjort klar ved og ventet på øyeblikket til å ta med seg bålet hjem for å tenne ovnen. «Etter at jeg har tatt med meg bålet hjem, skal jeg tene det for å lage banh chung (tradisjonelle vietnamesiske riskaker) og koke vann til å drikke under Tet...» – sa fru Hong lykkelig.

Landsbytorget i Cảnh Dương i seremoniøyeblikket for å be om at ilden ble brakt inn.

Herr Pham Ngoc Linh (42 år gammel) delte videre: «For oss fiskere bringer ilden alltid lykke, velstand og suksess på fisketurene våre. Dette er også en vakker skikk, en måte å knytte bånd med røttene våre og styrke den solidariteten som vi fiskere alltid opprettholder.»

Ifølge Truong Dinh Chau, leder av Fedrelandsfrontkomiteen i Canh Duong kommune, stammer skikken med å hente bål på nyttårsaften i dette området fra dagene med fiske på havet. Ute i åpent hav var det svært vanskelig for fiskere å holde et bål brennende, så de oppsøkte ofte andre fiskere midt i røff sjø og sterk vind for å be om bål.

Etter å ha mottatt ilden, vil folk bære den hjem for å tenne lampene sine.

«Folket i Canh Duong tror at ild bringer lykke og velstand. Skikken med å hente ild er en vakker tro blant fiskerlandsbyfolket for å hedre sine forfedre og bringe lys og velsignelser til sine etterkommere i det nye året», sa Chau.

Å bringe den hellige flammen fra landsbytempelet til hjemmet har blitt en ekstremt verdifull åndelig ressurs for folket i kystlandsbyen Canh Duong. Denne flammen holdes brennende gjennom de tre dagene av Tet (månens nyttår). Dette er også et unikt kulturelt trekk ved folket i denne kystlandsbyen, som har en historie på nesten 400 år og er en av de åtte berømte landsbyene i Quang Binh-provinsen.

Kilde: https://nld.com.vn/thoi-su/doc-dao-tuc-xin-lua-dem-giao-thua-o-ngoi-lang-co-gan-400-nam-2019020510571239.htm