Barnerim i folkehistorien

(VHQN) - Gamle konfucianske lærde brukte begrepet «phong sử» for å referere til folkesanger og rim som stammer fra gamle historiske hendelser. I phong sử ble mange rim laget for å spre historier fra tiden gjennom barnesang. Over tid gikk den opprinnelige intensjonen tapt, og bare enkle tekster eller tekster knyttet til barneleker var igjen.

Den første siden i boken «Vietnamesiske historiske opptegnelser» skrevet med kinesiske tegn. Foto: PHU BINH

«Chi chi nhến nhến, tinderen blåser ild, hesten river seg løs, de fem keiserne blir værende, de legger en plan for å finne dem. Gjemsel ... ap.» Alle kjenner dette rimet som setter rytmen for barndomsleken «gjemsel» (det finnes variasjoner i både tekst og leker som bruker dette barnerimet - BT).

Forskere har påpekt at «den ildsprutende spikeren» refererer til lyden av franske koloniale kanoner som skyter mot havnebyen Da Nang . «Hesten med ødelagte tøyler» refererer til kong Ham Nghi som forlater tronen sin og drar til Tan So-basen i Quang Tri for å utstede Can Vuong-proklamasjonen mot franskmennene.

Hypotesen om at «de fem keiserne forble» refererer derfor til omveltningene ved hoffet i Hue etter keiser Tu Ducs død: innen fire måneder ble tre keisere, Hiep Hoa, Duc Duc og Kien Phuc, tronsatt; deretter ble keiser Dong Khanh tronsatt etter at de franske kolonialistene «konspirerte for å finne» og fange keiser Ham Nghi, og sendte ham i eksil i Algerie.

Teksten «Himmel og helvete på begge sider, de kloke vil gagne, de tåpelige vil lide. Liggende i sengen om natten tenker jeg på Gud, husker Faderen, resiterer bønner for å følge sjelens Far. Sjelen må beskytte sjelen, inntil alderdom og død, for å komme til himmelen», er knyttet til en lek. To barn slynger armene rundt hverandre for å danne to porter, og tester de andre barnas smidighet; de raskeste glir gjennom himmelens porter og nyter lykke, mens de tregeste må gå inn i helvetes mørke porter.

Et landlig landskap i den delvis fjellrike regionen Quang Nam . Foto: NGO QUANG TUAN

Opprinnelig var det et spill laget for barn i katolske nabolag. Senere falmet det opprinnelige formålet, og det ble utbredt, med barn som spilte det overalt. «Heaven and Hell» fungerer nå bare som to inngangsporter for å teste barns glede – de spiller uten å forstå det religiøse budskapet som opprinnelig var ment i teksten.

En vietnamesisk konfuciansk lærd samlet tidlig på 1900-tallet 100 folkesanger fra den sentrale regionen og forsøkte å forklare deres historiske og kulturelle opprinnelse i boken sin «Vietnamesisk folkehistorie» (forfatter: Tieu Cao Nguyen Van Mai - håndskrevet manuskript med kinesiske tegn, katalognummer VNT19, bevart ved Saigon Institute of Archaeology siden 1955; oversatt av Ta Quang Phat; utgitt av Saigon-kontoret til statssekretæren for kultur i 1972). I denne samlingen finnes det mange svært gamle folkesanger hvis opprinnelse noen steder forklares med ganske klare hypoteser, mens de andre steder forblir vage og tvilsomme.

« Ved daggry går jeg ned for å bade i Østerhavet, og tramper på dragen som reiser seg i ni svinger. Jeg er overlykkelig / Øyenstikkere er i uorden, gullhårnåler er i uorden, noen flyr og åpner porten, andre sniker seg gjennom. Jeg er overlykkelig / Hilser slangen, hvor går slangen? Stryker tigerens skjegg. Jeg er overlykkelig .» Disse tre linjene tilhører kapittel 18, 19 og 20 i den nevnte boken, som forfatter Nguyen Van Mai kommenterte «er alle lekne sanger fra bøffelgjetere, og betydningen deres er uklar» (ibid., s. 72–74).

Imidlertid spekulerte han senere: «Disse tre kapitlene betyr at da Dinh Tien Hoang var gjeter, lekte han med barna, skapte kampformasjoner for å bekjempe fienden og fikk barna til å synge.»

Kapittel 18 er som Drageformasjonen, kapittel 19 er som Sommerfuglformasjonen, kapittel 20 er som Slangeformasjonen, fordi tradisjonen for lengst har forsvunnet. Nå samles gjeterne, når de gjeter bøfler på markene, og synger disse sangene, så jeg har skrevet dem ned for å spørre herrene om deres meninger» (ibid., s. 75).

«Å, Nược Nược! Den sene månen har steget, tidevannet stiger. Ro over til elvebredden og sett ut tre eller fem kurver. Kanskje himmelen vil velsigne oss, så vi kan fange en hvalfisk. Penger vil fylle kurvene våre, og ris vil fylle tre eller fem kurver.» Dette barnerimet er knyttet til leken dykking og jakt på elven, og forfatteren av «Vietnamese historiske opptegnelser» forklarer det som en allegorisk historie om en gammel fisker ved navn Tráng som i hemmelighet dykket over Thị Nại-lagunen for å levere et brev fra Võ Tánh (som ble beleiret av Tây Sơn-hæren i byen Quy Nhơn) til Lord Nguyễn Ánh, som lå for anker til sjøs med den hensikt å redde ham. Võ Tánh rådet Herren til ikke å redde ham, men å benytte anledningen til å angripe Phú Xuân.

Nguyen Anh fulgte rådet og inntok den nordlige hovedstaden til Tay Son-dynastiet. Denne avgjørende seieren la grunnlaget for etableringen av Nguyen-dynastiet. Senere, da han ble tilkalt av keiser Gia Long for å belønne ham, ba den gamle fiskeren om ingenting, og ønsket bare å nyte sitt daglige fiskeyrke.

Nylig har det oppstått en kontrovers angående legenden om at moren og datteren Phi Yến – konkubiner til kong Gia Long (mor ved navn Răm og datter ved navn Cải) – er opprinnelsen til barnerimet «Vinden bærer sennepsbladene til himmelen, korianderen blir værende for å tåle bitre ord».

For mer enn 100 år siden (1914–1920) uttalte imidlertid forfatteren Tieu Cao Nguyen Van Mai at dette verset ble skrevet av en konkubine ved navn Nguyen Thi Kim under det sene Le-dynastiet for å uttrykke følelsene sine; det ble senere et populært barnerim.

Kilde: https://baoquangnam.vn/van-hoa/dong-dao-trong-phong-su-153562.html