Sår lyden av den gamle siteren i kampsportens land

Skjebnen med kampsportens land

Nguyen Thi Hoa Diem ble født i 1980 i Bac Lieu (nå Ca Mau-provinsen) – der sørstats amatørmusikk (anerkjent av UNESCO som en immateriell kulturarv i 2013) har blitt dypt forankret i folkets åndelige liv – og ble fengslet av lyden av guzheng. Dette er et gammelt kinesisk instrument med en klar, melodisk lyd som sjelens fortelling.

«Før det hadde jeg studert vietnamesisk sitar i noen måneder, men sluttet på grunn av jobb. Senere møtte jeg fru Lien Tran – som underviser i sitar i Ho Chi Minh -byen. Første gang jeg hørte lyden av sitaren, ble jeg fascinert. Fra da av studerte jeg og ble knyttet til sitaren som om det var et forutbestemt forhold», fortalte fru Diem.

Etter å ha studert sitar i 7 år, underviste fru Diem på noen musikklasser i Ho Chi Minh-byen. For 5 år siden, under et besøk til Binh Dinh (nå Gia Lai-provinsen) for å besøke en venn, ble hun betatt av naturen og menneskene på stedet, så hun bestemte seg for å bli i An Nhon (gammelt) for å starte sin reise med å spre den merkelige lyden av sitar i kampsportens land.

Det generøse landet Vo holdt fru Hoa Diem værende og spredte lyden av den gamle siteren. **Foto: Ngoc Nhuan**

Til å begynne med overrasket undervisningen i guzheng i An Nhon mange, fordi guzheng er et kinesisk musikkinstrument, mens Vo-regionen er kjent for sangkunsten, bai choi og tradisjonell seremoniell musikk. Fru Diem betrodde: «Først var det ingen som deltok på kurset fordi dette musikkinstrumentet fortsatt var ukjent for mange. Men jeg tror at hvis jeg holder ut, vil jeg finne likesinnede.»

Det første kurset åpnet i An Nhon med bare 2–3 elever. Gjennom stille, men gledelige timer kom gradvis flere og flere som elsker tradisjonell musikk, til å lære.

Med sin lidenskap og utholdenhet har fru Hoa Diems sitarklasse gradvis tiltrukket seg flere og flere mennesker. **Foto: Ngoc Nhuan**

«Den vietnamesiske og den kinesiske siteren er begge tradisjonelle instrumenter fra hver nasjon, hver med sine egne unike egenskaper. Jeg underviser i instrumentet på en inspirerende måte, og veileder elevene til å føle siterens skjønnhet, lære musikkteori og bli kjent med hver streng og toneart før de øver på teknikker. Derfra hjelper jeg elevene, selv de som er nye på instrumentet, til å kunne spille siteren på kort tid», sa fru Diem.

Lyden av Guzheng i hjertet av kystbyen

I midten av juli åpnet fru Diem nok et klasserom der hun underviste i guzheng i Quy Nhon med 7 elever, hovedsakelig kvinnelige studenter, kontorarbeidere og frilansere. Klasseromslokalet på 22 Pham Ho (Quy Nhon Nam-distriktet, Gia Lai-provinsen) ser enkelt ut, med bare noen få guzheng-instrumenter montert på stativ, en liten tavle og et musikkteoriklipp, men det runger alltid av munter latter og melodiske, klare instrumentklanger hver fredag morgen.

Fru Le Thi Kim Yen (i Phu Cat kommune), som jobber frilans og går på et tradisjonelt folkemusikkkurs i Quy Nhon, sa: «Jeg hørte om tradisjonell folkemusikk på nettet og ble tiltrukket av det. Da jeg fikk vite at fru Diem hadde åpnet et kurs, meldte jeg meg umiddelbart på. Hvert kurs er en måte for sjelen min å slappe av på.»

Fru Ngo Thi Huong (i Quy Nhon-distriktet) jobbet på et kontor og studerte guzheng i over en måned, og betrodde seg: «Arbeidspresset gjør ofte sinnet mitt anspent. Men når jeg sitter ved siden av guzheng og plukker noen toner på hver tangent, føler jeg at sinnet mitt er rolig, og bekymringene mine ser ut til å forsvinne.»

Som kontoransatt lærte fru Ngo Thi Thu Huong (Quy Nhon-avdelingen) å spille sitar som en måte å lindre stress på jobben. **Foto: Ngoc Nhuan**

Fru Diem underviser ikke bare i instrumentet, hun forteller også elevene om sitarens historie, om østlig kultur og utforsker skjønnheten i roen i livet. I hver leksjon forklarer hun hver tone og teknikken for å plukke strengene, og lar deretter elevene føle musikken selv, noen ganger spiller hun med på en del av sangen, både for å øve på fingrene og for å gi næring til sublimeringen av følelser i hver melodi.

Lærer Hoa Diem viser elevene teknikken med å plukke strenger. **Foto: Ngoc Nhuan**

Fru Diem betrodde: «Gu Tranh er ikke bare et musikkinstrument, men også et middel for folk å finne fred i hjertet. Timen er også et sted å knytte bånd, for alle å finne eleganse midt i et travelt liv.»

For tiden samarbeider fru Diem også med noen pagoder for å organisere små forestillinger, og introduserer gamle malerier som en vakker østlig kultur i det gjestfrie landet Vo.

Midt i bylivets mas og kjas runger lyden av den eldgamle siteren fra lærer Hoa Diems lille klasserom, som om hun ba noen stoppe, lytte og leve sakte. Fra den sørligste elveregionen i fedrelandet brakte fru Diem den eldgamle siterlyden, og sådde stille milde lyder inn i sjelene til folket i Vo-landet som en stille harmoni ...