Å bevare den vietnamesiske Tet-ånden i et fremmed land.

For de som bor langt hjemmefra, er Tet ikke bare en høytid som markerer årstidsskiftet, men også hjertet til minner, hjemland, familie. Det er en usynlig tråd som forbinder dem med det S-formede landet Vietnam, der deres forfedre og besteforeldre bor, der lyden av fyrverkeri fra tidligere år gir gjenklang, og der duften av røkelse henger igjen.

Det vietnamesiske samfunnet i Nice, Frankrike, feirer Tet (månenyttår). Foto: UBNV.

I Frankrike, Tyskland, Australia eller USA, mens gatene yrer av den vestlige livsrytmen, forbereder vietnameserne seg stille til sin egen unike Tet (månårsnyttår). Uten ferskenblomstene i nord eller de livlige gule aprikosblomstene i sør, oppsøker de asiatiske markeder og vietnamesiske dagligvarebutikker for å kjøpe bananblader, klebrig ris, mungbønner og svinemage. Noen ganger må de bestille måneder i forveien, og noen ganger kjører de hundrevis av kilometer bare for å finne alle ingrediensene til å lage banh chung (tradisjonelle vietnamesiske riskaker). I sine små kjøkken i fremmede land, mens gryten med banh chung begynner å småkoke og damp stiger, ser det ut til at et hjørne av hjemlandet deres er gjenskapt.

Fru Hoang Kim, en vietnamesisk utvandrer i Frankrike, sa: «Stedet der jeg bor har ikke atmosfæren til Tet (vietnamesisk nyttår), men så lenge Tet fortsatt er i hjertet mitt, er hjemlandet mitt alltid veldig nært. Når jeg er langt hjemmefra, forsvinner ikke Tet; det er bare pakket inn i nostalgi. Jeg begynte å pakke inn banh chung (tradisjonelle vietnamesiske riskaker) veldig tidlig fordi jeg var så spent på å se familier forberede seg til Tet. Her kunne jeg ikke finne dongblader, så jeg måtte bruke bananblader, noe som krevde tålmodighet. Det er heller ingen stor hage eller vedovn, bare et lite hjørne. Men ingenting av det avskrekket meg. Da jeg så på banh chung, innså jeg plutselig at jeg ikke bare pakket inn kaker, men også pakket inn min lengsel etter hjem. Kakene er kanskje ikke helt firkantede, snorene er kanskje ikke tett bundet, men inni hver kake er Tet, familie og et barn langt hjemmefra som alltid lengter etter hjem. Selv langt borte er Tet aldri tapt; så lenge vi verner om de gamle tradisjonene, Husk alltid våre røtter, og bevar tradisjonelle verdier, vårt hjemland vil alltid være her.»

Fru Hoang Kim hadde på seg en ao dai (tradisjonell vietnamesisk drakt) og en konisk hatt, og viste frem nasjonalflagget på balkongen hjemme hos seg på Korsika (Frankrike) under feiringen av kinesisk nyttår. Foto: Levert av motivet.

I utlandet opprettholder mange vietnamesiske familier fortsatt tradisjonen med å være oppe sent sammen for å lage bánh chưng (vietnamesiske riskaker), selv om de må på jobb neste morgen. De benytter helgene før Tet (vietnamesisk nyttår) til å samles med venner, pakke bánh chưng sammen og dele historier om hjemlandet sitt. Barn født i utlandet, som ennå ikke snakker flytende vietnamesisk, lærer av foreldrene sine hvordan de skal arrangere bladene, måle risen og spre bønnene. Gjennom hvert lag med grønne blader pakkes kjærligheten til hjemlandet inn og videreføres.

Fru Thao Ledbetter, en vietnamesisk utvandrer i USA, delte: «I dagene før Tet (vietnamesisk kinesisk nyttår) samlet jeg og noen nære venner oss for å lage banh chung (tradisjonelle vietnamesiske riskaker). Atmosfæren var virkelig gledelig og varm. Her er vi så heldige å finne alle nødvendige ingrediensene på vietnamesiske markeder, fra bananblader og klebrig ris til mungbønner og svinemage ... Takket være dette kunne vi nesten perfekt gjenskape smakene av Tet hjemme. Spesielt, selv om mannen min er amerikaner, var han veldig begeistret for denne opplevelsen. Han lærte ikke bare å lage tradisjonell banh chung, men prøvde også å «lage» en amerikansk versjon med røkt baconfyll. Selv om det var en interessant variant, var det viktigste gleden ved å bevare og dele vietnamesisk kultur sammen. Barnet mitt var enda mer entusiastisk. Hun går på en tospråklig engelsk-vietnamesisk skole, så hun er veldig kjent med tradisjonelle skikker, inkludert Tet. Denne gangen arrangerte skolen også en vårfestival som elevene kunne delta i.» «Hjelpe barn med å forstå mer om sine røtter og nasjonalkultur.»

Ifølge fru Thao er det kanskje ikke like komplett å feire Tet (vietnamesisk nyttår) i utlandet som i hjemlandet, men det har en helt spesiell betydning. Det representerer båndet mellom vietnamesere som bor i utlandet, stoltheten over å bevare tradisjonelle verdier og en måte å videreføre kjærligheten til hjemlandet til fremtidige generasjoner.

Fru Thao Ledbetter og mannen hennes lager banh chung (tradisjonelle vietnamesiske riskaker) for å feire kinesisk nyttår. Foto: Levert av motivet.

Ikke bare er klebrige riskaker, nyttårsaftenmiddagen og ofringene til forfedrene omhyggelig tilberedt, men i denne lille leiligheten i den moderne byen er det også satt opp et rent alter. En tallerken med klebrig ris, en kylling, en bolle med bambusskuddsuppe, en tallerken med svinekjøttpølse ... det er kanskje ikke like rikelig som hjemme, men alt tilberedes med inderlig hengivenhet. Ved midnatt nøyaktig i henhold til vietnamesisk tid – selv om det fortsatt er ettermiddag eller midnatt der – tenner de røkelsespinner, folder hendene og ber. De ber ikke bare om et fredelig nytt år, men sender også sin lengsel og hengivenhet til hjemlandet sitt, en halv verden unna.

Herr Do Trung Hien, en vietnamesisk utvandrer bosatt i Canada, fortalte at familien hans ikke returnerte til hjemlandet sitt for Tet (månåret) i år. Han følte seg imidlertid heldig som hadde med seg tørkede bambusskudd, banh chung (tradisjonelle riskaker), kjøttboller og svinekjøttpølse fra Vietnam. For mange i Vietnam er dette bare kjente retter under Tet, men for herr Hien er de utrolig verdifulle fordi de innkapsler smakene og den livlige atmosfæren av våren i hjembyen hans.

«På det tradisjonelle kinesiske nyttåret forbereder vi fortsatt et avskjedsmåltid, arrangerer et brett med fem frukter og tenner røkelse for å minnes våre forfedre. Men i et fremmed land er ikke alt like komplett som det er hjemme. Vårt brett med fem frukter er ikke like vakkert og komplett som i Vietnam. Dette er fordi bananer her ikke selges i klaser, men enkeltvis, priset etter vekt, og det finnes ingen kumquater. Likevel er det som gjør meg lykkeligst og mest stolt at vi fortsatt bevarer de tradisjonelle skikkene til nasjonen vår», sa Hien.

Familien til herr Do Trung Hien (nummer to fra venstre) forbereder seg på å feire hestens kinesiske nyttår. Foto: Levert av motivet.

Mange steder arrangerer vietnamesiske samfunn Tet-messer, kulturelle forestillinger og tradisjonelle kakebakingsaktiviteter. Voksne bruker tradisjonell ao dai (vietnamesisk lang kjole), og barn mottar ivrig lykkepenger. Ropene om «Godt nytt år» gir gjenlyd i fremmede land og bekrefter at uansett hvor de er, husker vietnameserne alltid sine røtter. Disse aktivitetene bidrar ikke bare til å lindre hjemlengsel, men lar også yngre generasjoner forstå forfedrenes skikker og hvorfor foreldrene deres verdsatte Tet så høyt.

Det finnes familier som ikke kan returnere til Vietnam på mange år på grunn av arbeid eller økonomiske omstendigheter. Tet (månåret) i et fremmed land er også en mulighet for mange til å reflektere over sin reise mot å tjene til livets opphold. De har gått gjennom de første dagene med forvirring, vansker med språk og arbeid, og øyeblikk med ensomhet blant fremmede. Men det er lengselen etter hjem som har blitt motivasjonen for dem til å holde ut. Spesielt for internasjonale studenter er deres første Tet borte fra hjemmet ofte en stor utfordring. Mange unge mennesker samles, lager vårruller og koker kylling, selv om det bare er på et felles kjøkken i en sovesal eller leid rom, prøver de likevel å skape en varm atmosfære. Tet blir en kilde til åndelig støtte, og hjelper dem å være mer standhaftige på reisen med å studere og bygge karrierer.

Nguyen Cao Khanh Linh, en student som studerer i India, sa at dette er hennes første Tet (månenyttår) borte fra familien. Når hun ser familier i Vietnam forberede seg til Tet, føler hun en dyp lengsel etter hjemmet, etter familiemåltidene og etter øyeblikkene de tilbringer sammen. Selv om hun prøver å tilpasse seg det nye livet langt borte, lengter hjertet hennes alltid etter hjemlandet, der hennes kjære venter på henne. Denne første Tet-feiringen borte fra hjemmet bringer ikke bare med seg hjemlengsel, men markerer også en milepæl i hennes vekst, og lærer henne å være sterkere og å sette enda mer pris på ordet «familie» ...

Nguyen Cao Khanh Linh (andre fra høyre) og andre vietnamesiske studenter som studerer i India holdt en avslutningsfest med noen tradisjonelle retter som vårruller, banh chung (vietnamesisk klebrig riskake) og kokt kylling. Foto: Levert av motivet.

Det er ikke lett å bevare tradisjonelle skikker i et fremmed land. Det travle tempoet i livet, kulturelle forskjeller og knapphet på ingredienser byr på utfordringer. Men det er nettopp i disse vanskelighetene at verdien av tradisjon verdsettes enda mer. Hver hjemmelaget riskake med klebrige ris, hver røkelsespinne tent på nyttårsaften, hver livlig rød konvolutt med lykkepenger bærer en dypere betydning. Det er et bevis på vedvarende kjærlighet til hjemlandet og ønsket om å bevare identiteten midt i integrasjonsstrømmen. Å være langt hjemmefra betyr ikke å være langt fra sine røtter. Tvert imot gjør geografisk avstand den kjærligheten enda dypere.

Her er noen bilder av vietnamesere som feirer kinesisk nyttår rundt om i verden :

Kilde: https://hanoimoi.vn/giu-hon-tet-viet-noi-dat-khach-733711.html