Hvordan feirer japanere nyttår når man kombinerer månenyttår og solnyttår?

GĐXH - Japan er det eneste landet i verden som har forlatt månenyttår, men nyttår i Japan har fortsatt sterke tradisjonelle østlige kulturelle trekk.

Hvorfor feirer Japan nyttårsaften og ikke kinesisk nyttår?

Nyttårsaftenfestival med mange spesielle aktiviteter.

Siden det 6. århundre e.Kr. har Japan brukt den kinesiske månekalenderen og feiret månenyttår som andre asiatiske land. Siden 1873 bestemte japanerne seg imidlertid for å slutte å feire månenyttår.

Spesielt har japanerne tatt i bruk den gregorianske kalenderen (solkalenderen) med et ønske om å ta igjen Vesten. De tror at å eliminere månenyttår vil hjelpe Japan med å redusere antall høytider slik at folk og arbeidere kan fokusere på arbeid, øke produksjonen, utvikle økonomien ...

Ved å droppe månenyttåret feirer Japan nyttår 1. januar i den gregorianske kalenderen og kaller det nyttårsdag (Ganjitsu). Derfor vil dette landet feire nyttår omtrent 1 måned tidligere enn naboene.

I starten uttrykte mange japanere motstand, spesielt de i landlige områder som fortsatt insisterte på å feire kinesisk nyttår fordi de trodde at kinesisk nyttår falt tidlig på våren, når været var varmt. Tiden på nyttåret var veldig kald og ikke egnet for å ønske det nye året velkommen.

Til tross for dette var Japan fast bestemt på å droppe månenyttåret og kun gi arbeiderne en lang ferie i anledning solnyttåret. Gradvis sluttet månenyttåret egentlig å være en stor høytid i Japan.

Hvordan feirer japanere nyttår?

Det er travelt på nyttårsdagen i Japan.

Selv om nyttår feires i henhold til den vestlige kalenderen, har nyttår i Japan fortsatt sterke tradisjonelle østlige kulturelle trekk.

I dagene før Tet er japanerne travelt opptatt med shopping, butikker og kjøpesentre er alltid travle og travle. I tillegg bruker de mye tid på å vaske husene sine for å ønske guden Toshigami-sama velkommen på besøk.

Etter det dekorerer japanerne husene sine for å gjøre dem praktfulle fra utsiden til innsiden. De gjør dette den 28. eller 30., fordi den 29. på japansk høres ut som «dobbel smerte», så de unngår å gjøre noe på denne dagen. De plasserer en dekorativ furu foran døren fordi guden Toshigami-sama ifølge tradisjonell tro vil stige ned til jorden og søke tilflukt i dette treet. På dørkarmene dekorerer de gjenstander som hvite bladvevinger (som symboliserer feilfri renhet), mandariner (som symboliserer velstand), gresstau (som ofrer til gudene for å be om lykke) og hvite papirstrimler (for å avverge onde ånder).

Osechi.

Japanske kvinner går inn på kjøkkenet for å tilberede retter og lage Tet-kaker. Tet-kaker lages den 28. eller 30. Tet sammen med retter som taro ragu, gulrøtter og grønne grønnsaker som ofres til gudene. Gulrøtter symboliserer det nære og harmoniske forholdet mellom alle familiemedlemmer. Taro symboliserer kraften til å avverge onde ånder. I tillegg lages Tet-retter også av borrerot, fiskeegg, søtpoteter, tang, kastanjer og tørket fisk, med betydningen å be om alt det gode som skal komme i det nye året.

På nyttårsaften skal hele den japanske familien ha et nyttårsmåltid sammen. På nyttårsaften vil templene ringe med klokkene 108 ganger for å drive bort 108 onde ånder. Familiens overhode vil lese nyttårshilsener, og deretter vil hele familien spise nyttårskaker og drikke alkohol sammen. Japanerne tror at guden Toshigami-sama vil gi nyttårskakene liv, så etter at ofringen til gudene er ferdig, vil kakene bli delt ut slik at alle familiemedlemmer kan nyte dem.

For japanerne er det viktig å gå ut i begynnelsen av året, så de prioriterer å dra til tempelet for å be om lykke på den første dagen i det nye året. Hvert år har en god retning, så japanerne drar til tempelet i henhold til årets retningslinjer. Når de går inn i tempelet, må alle vaske hendene og skylle munnen før de utfører seremonien.

Fra den første dagen av det nye året besøker japanere sine overordnede, venner, slektninger og kjære for å ønske dem et godt nytt år. De kaller de tre første dagene av det nye året for «tre dager med ønsker». I følge tradisjonen forbereder familier en notatbok og blyant foran porten. Personen som besøker for å ønske dem et godt nytt år, skriver ned adressen sin i notatboken for å vise at de har besøkt huset. Japanerne har også for skikk å gi lykkepenger til barn for lykke, i likhet med andre asiatiske land.

Et spesielt trekk ved den japanske nyttårsskikken er å gi nyttårskort. Japanerne legger stor vekt på å skrive gratulasjonskort for å sende til venner og slektninger for å vise sin respekt og omtanke. Det japanske postkontoret vil oppbevare kortene og levere dem til mottakeren den første dagen av det nye året med gode ønsker.

Kilde: https://giadinh.suckhoedoisong.vn/gop-tet-am-voi-tet-duong-nguoi-dan-nhat-ban-don-nam-moi-ra-sao-172241223081840163.htm