Ha Coi – det gamle navnet på Hai Ha-distriktet – er et veldig kjent navn for folk i Øst-Vietnam, og det er også veldig imponerende for de som elsker historien og kulturen i Nordøst-Vietnam! I nyere tid har imidlertid stadig flere ikke forståt hva navnet Ha Coi betyr, eller de har en svært partisk og unøyaktig forståelse sammenlignet med den opprinnelige betydningen. Store sivilisasjoner er alltid forbundet med elver, og derfor er gamle navn knyttet til ordet «Ha» veldig spesielle stedsnavn som er verdt å utforske, tyde og sette pris på.
I oldtiden ble navnet Ha Coi skrevet med kinesiske tegn som 河檜. Ha (河) betyr elv eller vann, og Coi (檜) betyr eviggrønne skogstrær. Coi betyr ikke bare trær generelt, slik vi forstår det, og det betyr heller ikke "tett vegetasjon" slik mange nyere lokale historiske beretninger har antydet. Tidligere brukte folk tegnet Thao (草) for å referere til urteaktige planter, Thai (菜) for å referere til grønnsaker, og Moc (木) for å referere til treaktige planter generelt ... og brukte Coi (檜) spesifikt for å referere til eviggrønne skogstrær som forblir grønne året rundt og aldri mister bladene sine sesongmessig. Hvert blad på disse trærne kan vare fra 3 til 40 år før det faller av; det vi nå kaller "eviggrønne trær" i vitenskapelige termer. Det definerende kjennetegnet ved Ha Coi er dens frodige, grønne skjønnhet, pulserende vitalitet og robuste ånd, i stand til å motstå vanskelighetene og det barske terrenget og været, eksemplifisert av arter som furu, gran og sypresser. Dermed kan Ha Coi generelt forstås som «gammel skog ved elven», i en snevrere forstand som «furuskog ved elven», og i litterær forstand som «et fruktbart, frodig, dypt, varig og robust land». Hvis vi vet at det enda eldre navnet på dette landet var Ha Mon, vil vi se den store betydningen av navnet Ha Coi, ettersom de gamle ønsket å understreke at dette ikke bare var et generelt navn for plasseringen av en elv eller havmunning på et kart, men også et helt territorium med gammel skog ved elven og havet.
Ha Coi – et navn så enkelt, sjarmerende og dypt meningsfullt, men likevel så problematisk at generasjoner har misforstått betydningen, og til og med alle de østlige distriktene har beholdt sine opprinnelige navn, men Ha Coi har endret navn flere ganger. Ordet «Ha» er enkelt og lett å forstå, men ordet «Coi» blir ofte misforstått. Det har vært mange forskjellige tolkninger av navnet Ha Coi, og det kan potensielt bli en legende. Egentlig burde vi ikke være altfor bekymret for om tolkningen er riktig eller feil, for i hver historisk kontekst tolker en ny generasjon navnet i henhold til sin egen forståelse og intensjoner. Det er et spørsmål om kunnskap og følelser; noen ganger er det best å la ting gå sin naturlige gang. Språk er et levende språk, og det trenger et semantisk liv i henhold til historien. Men det må erkjennes at folk flest har misforstått den opprinnelige betydningen. Noen ganske humoristiske og partiske tolkninger vi ofte møter er som følger:
Ha Coi ble en gang feilaktig antatt å være et annet navn for Ha Cu, som betyr nedstrøms elven eller ved foten av åsene. Dette var forklaringen som ble gitt av de som var kjent med noen kinesiske dialekter. Tidligere migrerte mange mennesker fra Sør-Kina til Ha Coi gjennom fjellene og skogene for å bo der. De brukte forskjellige dialekter og uttalte ofte Ha Coi feil som Ha Cai, Ha Cu osv., og forsto det som et marked ved elvebredden eller et boligområde. Fordi de bodde i høylandet, forsto de lett Ha Coi som et lavlandsområde.
Navnet Ha Coi ble en gang ganske enkelt forklart som et sted med mange steinmøller langs elven. Dette var sannsynligvis perspektivet til de som besøkte Ha Coi etter 1979 (i folkemunne kjent som «innbyggere i den nye økonomiske sonen»). De var svært imponert over synet av fiskere langs Ha Coi-elven som hamret østersskjell (oppvarmet for å ligne kalsinert kalkstein) i gamle steinmøller for å lage kalk til fugemasse for båter. I tillegg fantes det av og til rester av gigantiske steinmøller etterlatt av kineserne – kalt «may ngan» på kinesisk – som ble brukt til å male ris ved hjelp av vannkraft langs elven. Disse unike møllene (i motsetning til de som finnes i deltaregionen) etterlot sannsynligvis et varig inntrykk på den nye generasjonen da de tolket navnet Ha Coi.
Navnet Ha Coi har også blitt forklart på en tilsynelatende vitenskapelig måte som å ha både Ha-fossen og Coi-fossen nær samløpet av elvene Ha og Coi. I virkeligheten er det faktisk Ha- og Coi-fosser nær samløpet av elvene Ha og Coi, men tegnet Ha (蚵) i navnet Ha-fossen har radikalet for "orm" for å indikere at fossen har mange rur som klamrer seg til steinene, og tegnet Coi (𥖩) i navnet Coi-fossen har radikalet for "stein" for å indikere en stor, konkav virvelstrøm midt i elven omgitt av småstein, som ligner en naturlig kvernstein. Samtidig har navnet Ha Coi tegnet Ha (河) med radikalet for "vann" og tegnet Coi (檜) med radikalet for "tre". Disse er bare homofoner; de kinesiske tegnene er skrevet forskjellig, og betydningene deres er også forskjellige.
Selv om hver av disse feiltolkningene avslører noen av de særegne egenskapene til Ha Coi sammenlignet med andre steder, klarer de ikke å fange opp de mest omfattende geografiske og økologiske trekkene ved Ha Coi, som er den eldgamle skogen langs elven, slik det opprinnelig var ment. De mangler også den dype litterære betydningen som antydes av det eldgamle navnet Ha Coi, og har ingen forbindelse overhodet til betydningen i Nom-skriften som de gamle lærerne i Ha Coi alltid la vekt på for elevene sine.
Fru Nguyen Bich Tram, tidligere viserektor ved Quang Ha videregående skole, forteller om inntrykket faren hennes, herr Nguyen The Ky, hadde innprentet i barna sine fra ung alder med navnet Ha Coi: «Min far tilhørte den intellektuelle klassen som vokste opp med en vestlig utdannelse i den franske kolonitiden. Han var svært dyktig i fransk, hadde moderne og progressive ideer, men verdsatte også spesielt tradisjonelle kulturelle verdier. Han hadde dypt kunnskap om konfucianismen, etter å ha blitt undervist i både kinesisk og nom-skrift av en lærer ved landsbytempelet i My Son da han var ung. I frykt for at vi ikke ville huske betydningen av nom-skriften for navnet Ha Coi, skrev han de to tegnene «My» og «Coi» i navnet My Son – Ha Coi med store bokstaver og hengte dem opp for å undervise oss regelmessig. Senere, da vi vokste opp og bygde et nytt hus til vår far, fikk han også disse to tegnene preget på den store gavlveggen på huset, rett foran inngangsporten. My Son er navnet på landsbyen, og Ha Coi er navnet på hjembyen vår.» Tegnene «Sønn» og «Ha» skrevet med Nom-skrift ligner på de som er skrevet på kinesisk og er ganske enkle å huske; de betyr fjell og elv. Men tegnene…» «Navnene «Mitt» og «Cối» har så dype betydninger at vi, som unge, ofte forvekslet disse piktografiske tegnene med de mange strekene. Faren min understreket mange ganger at når «Cối» er skrevet med kinesiske tegn, har den radikalet for skrift og «Mitt» har radikalet for «øye», men når den er skrevet med Nôm-skrift, har «Cối» radikalet for «sol» og «Mitt» har radikalet for «måne». Disse radikalene har ganske like streker, men når de er skrevet med Nôm-skrift, ønsket de konfucianske lærde å leke med ord og formidle sitt ønske om at navnene Hà Cối – Min Sơn skulle vare evig som solen og månen. For en grenseregion som Hà Cối, som har opplevd mange historiske omveltninger, har dette budskapet enorm betydning.»
I internasjonale dokumenter skrives navnet Ha Coi vanligvis med forenklet kinesisk tegn (河桧) i stedet for tradisjonelle kinesiske tegn (河檜) som tidligere, hvis man bruker kinesisk. Derfor misforstår unge mennesker som lærer moderne kinesisk lett betydningen av tegnet «Coi» som «Hoi» på grunn av homofonene i kinesisk uttale, noe som forvrenger betydningen av navnet Ha Coi. Noen historiske relikvier eller religiøse tekster registrerer navnet Ha Coi med kinesiske tegn, men disse er restaurerte relikvier, og tekstene er transkribert med moderne kinesiske tegn, slik at senere generasjoner ikke fullt ut forstår den dypere betydningen av de tidligere generasjonene, noe som også fører til misforståelser av navnet Ha Coi. Når man ser tilbake på oldtiden, dukket navnet Ha Coi kommune, som tilhørte Ha Mon-distriktet, opp under Gia Longs regjeringstid (rundt 1810-1819) i boken «Liste over landsbyer og kommuner i Vietnam tidlig på 1800-tallet», og ble også skrevet med kinesiske tegn som 河檜, ikke så tidlig som i 1888, slik mange lokale dokumenter hevder. Historisk sett utviklet navnet Ha Coi seg fra navnet på en elv og en landsby til navnet på et distrikt, deretter et fylke. Etter mer enn 150 års eksistens, 4. juni 1969, slo Ha Coi-distriktet seg sammen med Dam Ha-distriktet for å danne Quang Ha-distriktet. 16. januar 1979 ble Ha Coi by omdøpt til Quang Ha by. Denne navneendringen kan ha skyldtes historiske omstendigheter i forskjellige perioder, men fra folkets perspektiv i Ha Coi er det beklagelig. I dag er det bare Ha Coi-elven som beholder sitt opprinnelige navn. Senere ble broen også kalt Ha Coi-broen, og nylig har Ha Coi-bro 1 og Ha Coi-bro 2 blitt lagt til.
De siste fem årene har en gruppe på sosiale medier kalt «Ha Coi Ancient Charm» minnet folk på betydningen av det gamle navnet på hjembyen deres, samtidig som de har organisert samfunnsaktiviteter for å plante rader med furutrær (Pinus massoniana) på offentlige steder eller langs veikanten i landsbyer og tettsteder i programmet for ny landsbygdsutvikling, og til og med plantet hele strekninger med furutrær i Don Cao-åssiden langs Ha Coi-elven. Herr Bui Bang Dung, en av de tre administratorene i gruppen «Ha Coi Ancient Charm», delte: «Ha Coi er ikke bare et gammelt stedsnavn, men også et navn som er assosiert med mange historiske hendelser, mange geologiske vitenskapelige termer, mange historier om kulturell identitet og mange innfødte økologiske arter. Derfor ønsker administrasjonsteamet i gruppen vår å spre betydningen av navnet Ha Coi, slik at folk bedre kan forstå og elske hjemlandet sitt. Vi streber etter å organisere mange praktiske aktiviteter, som å plante mange furutrær langs bredden av Ha Coi-elven og plante en stor lund med furutrær på den historiske Don Cao-høyden, og dermed minne folk om at Ha Coi er en furuskog ved elven, et frodig grønt økosystem og en robust ånd.»
Jeg tror at hvis byen Mong Cai en dag skulle utvides til å inkludere nabodistrikter, kunne Ha Coi blitt omdøpt etter et stort område av byen, en hovedvei eller et viktig kulturelt landemerke! Stedsnavn er ikke bare navn på en region, men representerer også mange fellesskapsfølelser knyttet til tradisjoner og identitet i hjemlandet.
Kilde
![[Foto] Coc Ly-markedet travelt på Tet-aften](https://vphoto.vietnam.vn/thumb/402x226/vietnam/resource/IMAGE/2026/02/14/1771062261424_baolaocai-br_img-6457-jpg.webp)
Kommentar (0)