Vanskelig ordvalg: «Dum» eller «gươm»?

Det finnes et synspunkt om at begge initialkonsonantene d og gi uttales som /z/, mens nordlendinger kan skille mellom d og gi, så de uttaler og skriver riktig som «gụm» ; mens sørlendinger, fordi de ikke kan skille, feilaktig skriver «gụm» som «dụm ».

Faktisk fantes det intellektuelle av nordlig opprinnelse som skrev for meg , ikke for dem , for eksempel: «Vær så snill å gå og si det til dommeren på mine vegne» - Nha Nho (1943, s. 90) av Chu Thien (opprinnelig fra Nam Dinh ); «Pham Lai, vær så snill å hjelp meg»; «Vær så snill å si det» - Essay om Kim Van Kieu (1943, s. 160) av Dao Duy Anh (opprinnelig fra Thanh Hoa ); «Tenk på den nye Hao Tu for So-Luc» - Chu Dich (1969, bind 2) av Phan Boi Chau (opprinnelig fra Nghe An )...

Ikke bare bøker og aviser utgitt i Nord brukte ordet «dum », men det gjorde også Sør. I 1958 «promoterte» magasinet Bach Khoa (i Saigon) ordet « dum» overalt: «coi dum; xem dum; nuong dum; xem dum»... (utgave 277–287, s. 74).

Vær oppmerksom på at ordet « dùm » også har andre betydninger. For eksempel: «Nên» er én mann og én kone, én niu com tam (knust ris) og én dum mam nem ( en bidragssang - 1901 av Huynh-Tinh Paulus Của, s. 23); «Nàng-dùm», navnet på en flytende rissort ( Inventory: Foreign Seeds and Plants Imported - 1922, bind 61–70, s. 46), også kjent som «Nàng Tây Đùm» ( Institutt for klimaendringer , An Giang-provinsen)...

Generelt sett, fra slutten av 1800-tallet og utover, dukket ordet «dum» opp vanlig i bøker og aviser, men bare «gụm» ble ansett som riktig stavemåte. Hvorfor?

Basert på ordboken ser vi at i Nom-systemet finnes det nesten ikke noe ord « dùm» , bare « gụm» (𢵳) med betydningen «å hjelpe, å gjøre for». I Dai Nam Quoc Am Tu Vi (1895) finnes det heller ikke noe ord « dùm» , bare «gụm » med betydningen «å hjelpe». På samme måte forekommer « gụm », som betyr «å stole på (å låne, å be, å beordre) å gjøre for deg» (commissionner), i Petit dictionnaire français-annamite - 1885, del 4 av Truong Vinh Ky (s. 410); «å samle ved til deg», «å hogge ved til deg» ( Story to relieve boredom - 1886 av Huynh-Tinh Paulus Cua, s. 49); og «å hjelpe, å gjøre for deg» finnes i Dictionnaire annamite-français - 1899 av Jean Bonet (s. 229)...

Ordet « gụm » har også andre betydninger. For eksempel: «giùm hoa» (en blomsterbukett: blomster bundet sammen) eller en «bukett» (bouquet) – Dictionnaire franco-tonkinois illustré – 1898 av PG Vallot, s. 35; «bo giùm» (et sett med skjørt og leker bundet sammen på en snor, vanligvis hengt rundt halsen) – Dai Nam Quoc am tu vi , op. cit.

Er det sant at «dum» og «duom» er et ambivalent fenomen på vietnamesisk? Begge ordene anses å være korrekt stavet (dette ordet vises først, det siste på grunn av fonetisk variasjon), akkurat som: «troi dat - troi giất»; «hang ngay - hang ngay»; selv måten å kalle etniske navn på har også variasjoner (K'Ho - Cơ Ho); eller i transkripsjonen (bu-gi - buji) eller dialekten (bu - bau; troi - gioi)... Forfattere og poeter skriver også forskjellig om staving: «dong song» ( Mitt skriveliv av Nguyen Hien Le, 2006, s.47) - «giong song» ( Giong song Thanh Thuy av Nhat Linh - 1961); "Dong to" ( Cao Chu-than thi-tap , vol. 1, av Cao Ba Quat - 1971, s.366) - "Giong to" (Vu Trong Phung, Ha Noi weekly - 1936)...

Kort sagt, hvis vi betrakter «duom» – «duom » som betydningen «å hjelpe», så er ikke dette ordparet et dobbelt fenomen, fordi bare « duom» er riktig stavet, registrert i ordboken, mens «dum » ikke er det. Med andre ord er «dum» en feil stavemåte, som stammer fra «å skrive som det blir sagt»; skrevet i henhold til bøker og aviser (kanskje forfatteren skrev riktig, men setteren gjorde en feil, eller forfatteren skrev det feil?). Uansett, vær oppmerksom på at «duom » er den riktige stavemåten i dag.

Kilde: https://thanhnien.vn/lat-leo-chu-nghia-dum-hay-gium-18525022122205097.htm