Hva er i den nye sanksjonspakken?
Den militære konflikten mellom Russland og Ukraina utvikler seg på en kompleks og uforutsigbar måte, spesielt etter at de ukrainske væpnede styrkene angrep Russlands Kursk-region. Og for å fortsette å legge press på Russland på den økonomiske fronten, har EU, som vanlig, reagert på hver økning i spenningen i Russland-Ukraina-konflikten ved å innføre nye tilleggssanksjoner.
EU jobber for tiden med potensielle nye sanksjonspakker, ifølge Izvestia. Selv om de ikke ga detaljer ettersom de er «i gang med interne diskusjoner», fortalte et medlem av Europaparlamentet, Tomasz Zdechowsky, til Izvestia at den nye sanksjonspakken kan være rettet mot Russlands metallurgiske industri.
Illustrasjonsfoto.
Sektoren ble først rammet av vestlige restriksjoner i mars 2022 som en del av den fjerde runden med sanksjoner. Disse restriksjonene påvirket deretter en rekke stålprodukter, spesielt metallplater, blikkprodukter, rørdeler, rustfritt ståltråd, sømløse stålrør, jernprodukter osv.
I oktober 2022, i den åttende sanksjonspakken, ble sanksjonene utvidet til import av stålprodukter fra Russland til Europa, inkludert stålplate, et halvfabrikat som brukes i produksjonen av flate stålprodukter. Samtidig innførte EU også kvoter som tillater medlemslandene å fortsette å importere nødvendige halvfabrikata fra Russland. For eksempel, fra 7. oktober 2022 til 30. september 2023, har EU-landene lov til å importere 3,75 millioner tonn skifer fra Russland. Dette tallet vil bli forlenget for perioden fra 1. oktober 2023 til 30. september 2024.
Observatører sier at de nye sanksjonene også kan påvirke fiskeindustrien. I sanksjonspakken som ble introdusert i april 2022, har EU allerede forbudt import av krepsdyr og kaviar fra Russland. Ifølge den tyske publikasjonen Die Welt diskuterer imidlertid EU også et forbud mot fersk fisk, spesielt russisk sei, i Europa. Spesielt de baltiske statene og Litauen implementerer disse restriksjonene strengt overfor Russland. Ifølge Die Welt kommer 85 % av seien som konsumeres i Tyskland for tiden fra Russland.
Lederen for den tyske fiskerinæringens forbund, Steffen Mayer, sa at Tyskland ville møte mange vanskeligheter hvis de ikke kunne importere laks og torsk fra Russland. Hvis embargoen skulle innføres, ville prisene på disse produktene i Tyskland øke dramatisk, noe som ville føre til at tusenvis av arbeidere mister jobben. Ifølge Steffen Mayer kan fiskeforedlingsindustrien i Tyskland kollapse fullstendig.
Kan sanksjoner løse problemet?
Det er verdt å merke seg at en måned før den åttende sanksjonspakken ble innført, skrev ni store europeiske metallurgiske selskaper til EU-kommisjonen og ba om ikke å innføre et importforbud av halvfabrikat av stål. Begrunnelsen som disse selskapene oppga var at 80 % av importen kom fra Russland og Ukraina. I sammenheng med at ukrainske fabrikker ble tvunget til å stenge på grunn av den eskalerende militære konflikten, ble forsyninger fra Russland ekstremt viktige for den europeiske metallurgiske industrien.
Ifølge Ivan Timofeev, generaldirektør for det russiske rådet for internasjonale anliggender (RIAC), er det imidlertid ikke utelukket at EU kan søke alternative råvarekilder fra Russland og redusere eller til og med kansellere importkvotene i den nye sanksjonspakken.
«Et typisk eksempel gjelder energisektoren. Tidligere trodde media og eksperter at det ikke fantes noe europeisk alternativ til russisk gass. Men til slutt er dette sektoren Europa strammet inn mest, og som til og med beveger seg mot en fullstendig «avvenning» av russisk gass. Det var også meninger om at uten russiske diamanter ville næringslivet i Belgia kollapse. Men dette punktet står fortsatt på listen over embargoer», sa Ivan Timofeev til Izvestia.
Angående risikoen forbundet med sanksjoner, sa Ivan Timofeev at europeiske selskaper, eiere og forbrukere vil bli de første som blir rammet av økende priser. Når det gjelder Russland, vil metallurgisk industri spesielt og den russiske økonomien generelt også uunngåelig bli rammet. Russlands eneste løsning er å raskt søke alternative partnere, muligens rettet mot det afrikanske markedet i sammenheng med økende etterspørsel etter infrastrukturutvikling i denne regionen.
Sanksjoner er åpenbart alltid et tveegget sverd, og de vil påvirke EU-landenes økonomier i større eller mindre grad, gitt at russiske produkter er ganske konkurransedyktige. Ifølge ekspert Ivan Timofeev vil det være vinnere og tapere når sanksjoner innføres.
I 2014 ble det innført vestlige restriksjoner på Russlands energisektor, spesielt på prosjekter i Arktis. Mange amerikanske selskaper ble tvunget til å kutte ned på driften på grunn av tap forårsaket av sanksjonene. Motsatt var det de som lobbyet for disse sanksjonene for å oppnå profitt. Men til syvende og sist vil forbrukerne være de som vil bli mest påvirket av stigende priser og økende inflasjon.
Russland har på sin side gjentatte ganger påpekt overfor vestlige land at sanksjoner mot Moskva er kontraproduktive og ikke en løsning på problemet. Økonomiske sanksjoner har ikke ført til kollapsen av den russiske økonomien – til tross for de enorme tapene tilpasser landet seg raskt de nye forholdene.
Det russiske finansdepartementet sa at det føderale budsjettet i mai 2024 viste et overskudd for første gang på et år, med inntekter på 2600 milliarder rubler (29 milliarder dollar) og utgifter på 2100 milliarder rubler. Ifølge Russlands sentralbank (CBR) vokste landets bruttonasjonalprodukt (BNP) med 4,4 % på årsbasis i andre kvartal 2024 og forventes å vokse med 3,2 % i tredje kvartal 2024.
Den 16. august uttalte Dmitrij Birichevsky, direktør for avdelingen for økonomisk samarbeid i det russiske utenriksdepartementet, at mange land i verden ikke har deltatt i sanksjonene mot Russland, men er tvunget til å begrense samarbeidsområdet på grunn av bekymringer om sekundære sanksjoner innført av USA. Ifølge Dmitrij Birichevsky har det til dags dato blitt ilagt mer enn 20 000 sanksjoner mot Russland, inkludert restriksjoner på enkeltpersoner og organisasjoner, rettet mot viktige sektorer i den russiske økonomien, samt frysing av eiendeler.
I mellomtiden siterte avisen Izvestia Vladimir Dzhabarov, første nestleder i den internasjonale komiteen i Russlands føderasjonsråd (øvre hus), som sa at økonomiene i europeiske land også har lidd store tap siden starten av embargokrigen mot Russland. «Europeiske land har mistet billige råvarer og fortsetter å hugge av grenen de sitter på. Disse landene nekter russisk olje, men er tvunget til å kjøpe dyr olje gjennom tredjeland. Deretter «avvennet» Europa seg av russisk gass for å begynne å kjøpe amerikansk flytende gass til dobbelt så høy pris, men USA har ikke nok reserver til å dekke Europas behov. Europa må se etter nye leverandører, mest sannsynlig fra Midtøsten. Og denne gangen, hvis Europa ikke ønsker å kjøpe russiske metallurgiske råvarer, vil Moskva se etter andre alternative markeder», sa Vladimir Dzhabarov.
Ifølge denne senatoren vil sanksjonene begynne å lettes når den russisk-ukrainske militære konflikten er over. For hvis Europa bestemmer seg for å opprettholde restriksjonene, vil det føre til store vanskeligheter for disse landene på grunn av tapte fordeler fra partnerskapet med Russland.
Ha Anh
[annonse_2]
Kilde: https://www.congluan.vn/nhung-dau-hoi-phia-sau-viec-lien-minh-chau-au-lai-chuan-bi-goi-cam-van-nga-post308826.html
Kommentar (0)