«19. august» – en stenografisk transkripsjon forvandlet til en udødelig sang.

Musikeren Xuan Oanh gikk og komponerte sammen med demonstrantene 19. august 1945, og ledet an i sangen av sangen «Nitten August».

For nøyaktig 80 år siden i dag, på oppfordring fra Viet Minh-fronten, tok folket i Hanoi ut i gatene og marsjerte mot Grand Theatre for en demonstrasjon, hele hovedstaden prydet med røde flagg med gule stjerner. Demonstrasjonen utviklet seg til en væpnet demonstrasjon som fant sted ved Residency, sikkerhetsstyrkenes brakker og andre fasiliteter tilhørende marionettregjeringen.

Sangen «19. august» fremføres av Vietnam Radio and Television Mixed Choir.

Komponisten Do Xuan Oanh, den gang 23 år gammel, ledet marsjen som startet fra Giap Bat jernbanestasjon til Grand Theatre. I ledelsen av prosesjonen følte komponisten tydelig hvert skritt og den glødende atmosfæren. Melodien og de første linjene i sangen brøt ut, og han sang høyt: «Alle vietnamesere reiser seg og bidrar med sin styrke i én dag / Vi sverger å kjempe helhjertet med vårt blod og våre bein for fremtiden.»

Mens han komponerte sangen, ledet han gruppen til å synge med, stemmene deres harmonerte med fottrinnene deres. Da de nådde Cho Mo-markedet (Hai Ba Trung-distriktet, Hanoi), var sangen komplett med 10 vers, med nasjonens historiske dato som tittel. Musikeren satte rytmen fra begynnelsen, og gruppen sang mens de gikk til de nådde Grand Theatre, hvor marsjerende grupper fra hele verden sluttet seg til mengden og sang en medley av revolusjonære sanger, fra «Marsjsang», «Ødelegg fascismen», «Viet Minh-flagget» og avsluttet med «19. august».

Ifølge boken «Do Xuan Oanh – Nattergalen fra den revolusjonære våren», fra slutten av 1943–1944, da han direkte deltok i hemmelige propagandaaktiviteter for Viet Minh-fronten og forberedte seg på generaloppstanden i Hanoi, hadde musikeren næret intensjonen om å komponere en sang om denne hendelsen.

Følelsene hadde bygget seg opp siden hans tidlige dager, da han mintes den vanskelige barndommen og vanskelighetene krigen påførte familien hans. Bestefaren hans, en patriot av Dong Kinh Nghia Thuc-bevegelsen, ble forfulgt av kolonistyret, tvunget til å forlate hjemlandet sitt, og familien hans ble separert. Søsteren hans, den vakreste jenta i regionen på den tiden, ble bortført av en fransk tjenestemann, torturert til døde, og kroppen hennes ble returnert hjem. På grunn av fattigdom fullførte Xuan Oanh bare fjerde klasse. Etterpå slet han med å få endene til å møtes, og jobbet i forskjellige jobber som støperiarbeider, gruvearbeider, og deretter i Hai Phong som lærer og sanger, hvor han møtte komponistene Van Cao og Nguyen Dinh Thi og begynte å delta i revolusjonen. All bitterheten, vanskelighetene og lidelsen fra barndommen hans, sammen med den revolusjonære ilden som brant i kunstnerens hjerte, brøt ut i melodiene hans.

De korte, raske versene, som rytmen av fottrinn, ropene om «bitterhet og sinne», ble en mektig kraft av enhet, som oppfordret hele nasjonen til å «reise seg» og knuse slaveriets lenker. Prosesjonen marsjerte under «frihetens lys», med «flagg som vaiet overalt». Sangen avsluttes med en påminnelse: «Glem aldri 19. august, dagen for opprøret / Lykken lyser opp det vietnamesiske landet», og uttrykker optimisme og tro på landets nye fremtid.