Det var en gang en mann som skilte havet.

Song Tuyet Dao er kanskje ukjent for vietnamesiske lesere, men navnet Moses på slettene er absolutt kjent for publikum som elsker kinesiske filmer.

Zhou Dongyu og Liu Haoran i Moses på slettene - Foto: Produsent

Dette verket av Song Tuyet Dao ble filmatisert med deltakelse av «tre gylne filmdronninger» Chau Dong Vu og Luu Hao Nhien (mannlig hovedrolle i den berømte filmen Detective Chinatown).

TV-serien, som ble utgitt noen år etter filmen, beviste den enorme populariteten til Moses on the Plains .

En moderne stemme

Den vietnamesiske oversettelsen av Luc Huong har nettopp blitt utgitt for vietnamesiske lesere. For mange år siden vakte oversetter Luc Huong oppsikt da han oversatte den en gang så berømte tibetanske kodeksen .

Han er også oversetteren av 1Q84- trilogien – den mest omfangsrike romanen i Murakami Harukis karriere. Denne gangen er Moses on the Plains trykket sammen med ni andre noveller, kombinert til en bok med det generelle navnet Moses on the Plains (Nha Nam og Hanoi Publishing House, 2025).

Handlingen foregår på 1990-tallet, og hele kaoset fra en svunnen tid fortettes i en liten by. Det er vanlige mennesker som sliter med å få endene til å møtes. Selv når livet bare er en blinkende rød glør på en sigarettstump, er det alltid truet når en kald vind blåser forbi og slukker den.

Det finnes fabrikker og anlegg som har kollapset etter reformstormen, etter de jordskjelvende endringene. Disse fabrikkene og anleggene er tannløse og permitterer arbeidere som om de spytter betelnøtt på gaten.

Song Tuyet Daos første suksess var å skape et dystert rom, som omslutter liv fulle av smerte og motgang. Mennesker som har kjempet hele livet bare for å leve, og glemt hvorfor de levde.

Song Xuetaos ord skildrer en verden vi ofte ser i Jia Zhangkes filmer. Song Xuetaos litteratur minner oss også om Hu Ba. Hu Ba og filmen Elefanten som sitter stille på bakken. Hu Ba ble født i 1988, fem år yngre enn Song Xuetao (1983). Men Hu Bas liv stoppet i en alder av tretti år, etter å ha fullført filmen Elefanten som sitter stille på bakken.

Hva gikk generasjonen av kunstnere som Ho Ba og Song Tuyet Dao gjennom for å danne et verdensbilde som det de har lagt frem for oss å se i filmer og bøker? De rolige, langsomme linjene i skrivingen kan rive folk med seg uten at de engang innser det.

Song Tuyet Dao presenterer en ganske fyldig boksamling. Historiene forenes av den felles atmosfæren til mennesker som tilsynelatende er slektninger, venner og naboer. Alle er fanget i et smalt, innesperret bur. Og også i den smale, innesperrede kvaliteten lengter de konstant.

Tror fortsatt selv uten mirakler

Historien om Moses på slettene har en detektivhistorie, men vekker ikke leserens nysgjerrighet. Den har kjærlighetsforhold, men gjør ikke leseren knyttet til seg.

Det finnes en hard virkelighet, men den får ikke leseren til å lide. Men Tuyet Dao er en sjarmerende historieforteller ved at hun ikke trenger å handle, men rolig svinger mellom to ytterpunkter av likegyldighet og tristhet.

I den krimhistorien hører vi livets uro. Forholdene som binder, de vedvarende tragediene som ødelegger liv etter liv. En stille ødeleggelse, like langsom som de visnende sorghumåkrene. Den forandrede byen.

Det kommer et punkt hvor leserne ikke lenger bryr seg om hvem morderen er, ikke lenger bryr seg om hvordan saken ender.

Kanskje leserne vil ha et visst håp om at de unge menneskene i historien vil komme sammen. Eller kanskje finnes det ikke noe håp i det hele tatt.

Ikke noe håp, men heller ingen fortvilelse. Med et godt hjerte tror de oppriktig at «hvis en persons tanker er oppriktige nok, vil havets vann skille seg foran ham og skape en tørr sti for ham å gå på».

Det var som om Moses hadde trukket en grense for å åpne veien for folket til å flykte.

Til syvende og sist, til tross for at han skriver om det gjørmete og stillestående vannet, streber Song Tuyet Dao stadig etter en vei ut som virker like umulig som et mirakel i Bibelen.

Hu Ba igjen med Elefanten som sitter stille på bakken: «På et sirkus i Manzhouli var det en elefant. Hele dagen satt den der.» Slagordet til Hu Bas første og siste film. Men filmen hadde ingen elefant, og den hadde heller ingenting med Manzhouli å gjøre.

Akkurat som det ikke finnes noen Moses på sletten, finnes det heller ingen Moses på den lille innsjøen der to personer ror båt og snakker med hverandre som drømmende ord. «Jeg kan ikke dele innsjøen, men jeg kan gjøre dette stedet om til en slette, slik at du kan krysse./ Hun sa, det er umulig./ Jeg sa, hva om det er mulig?».

Hva om det var mulig? Hva om havene kunne deles? Hva om Mandsjuria hadde en sittende elefant? Ville det være en sjanse for frelse for menneskeheten?

«En født historieforteller, en avdød mester» er ordene som roser Song Tuyet Daos talent på bokomslaget.

Denne «mesteren» dukket opp sent, sannsynligvis fordi han jobbet i en bank i noen år. Hans Moses på slettene vant førsteprisen for kinesisk filmroman, den 14. Taipei-litteraturprisen og den 17. Hundre blomster-litteraturprisen.

TV-versjonen ble den første kinesiskspråklige filmen som dukket opp i kategorien spillefilm på den 73. internasjonale filmfestivalen i Berlin.

HUYNH TRONG KHANG

Kilde: https://tuoitre.vn/ngay-xua-co-nguoi-tach-bien-20251017092824891.htm