Dao Luong Thinh-folket bevarer sin identitet

Landsbyen Vuc Tron har 93 husstander, hvorav 85 er Dao-folk som har på seg korte bukser. Når man kommer hit, er det lett å se bilder av gamle mennesker som vever kyllingbur, kvinner i indigo-skjorter som jobber raskt ved vevstolen og barn som skravler i klasserommet mens de lærer Dao Nom-skriften.

Når det gjelder å bevare kulturen her, kan vi ikke unngå å nevne håndverkeren Trieu Quy Tin – et «stort tre» i bevaringen av språket, skriften, skikkene og praksisene til den etniske gruppen Dao Quan Chet.

I et enkelt, men ryddig hus på stylter blar håndverkeren Trieu Quy Tin forsiktig om hver side i en gammel bok. De myke, buede Nom Dao-figurene fremstår som underjordiske bekker som renner i hjertet av fjellet, stille, men fulle av liv.

Med skinnende øyne bak de hvite brillene fortalte han om reisen sin for å bevare nasjonens dyrebare arv: «I år 2000 fikk jeg sjansen til å møte herr Ly Tien Tho i landsbyen Khe Lua. Han er en levende skatt av Dao Quan Chet-språket og skriften. Jeg var veldig lidenskapelig opptatt av å bli undervist av ham. Senere deltok jeg også på et Dao-språkkurs ved Hong Duc University ( Thanh Hoa ) for å få mer standardkunnskap.»

Herr Tin stoppet opp og strøk forsiktig med sin tynne hånd over siden i boken. Blikket hans var fjernt, men varmt. Takket være denne lidenskapen har han blitt en «fakkel» som lyser opp kunnskap og kjærlighet til nasjonalkultur for den unge generasjonen.

Han åpnet et Nom Dao-kurs hjemme, hvor han flittig lærte bort hver bokstav, uttale, lesing og til og med hvordan man utfører tradisjonelle ritualer.

Herr Trieu Duc Ha – eleven til herr Tin delte: «Det er ikke lett å lære Nom Dao-skriften og tradisjonelle ritualer. Selv om jeg snakker Dao flytende, krever det utholdenhet og ekte lidenskap å lære skriften og forstå bønnene. Men takket være herr Tin har jeg følt skjønnheten og dybden i min etniske kultur.»

Ikke bare underviste håndverkeren Trieu Quy Tin i karakterer, han kopierte og transkriberte også gamle bøker, inkludert et sett med ni bind vietnamesisk Dao Nom-undervisningsmateriell, godkjent av Thanh Hoa provinsielle folkekomité og bredt distribuert. Disse sidene dokumenterte ikke bare kunnskap, men inneholdt også hans entusiasme og følelser om Dao-kulturens lange levetid.

Ikke bare håndverkeren Trieu Quy Tin, i landsbyen Khe Lua i Luong Thinh kommune, er det en annen «ild» som brenner sterkt, nemlig håndverkeren Trieu Tai Thang – en utmerket elev av herr Trieu Quy Tin. I trehuset med den velduftende duften av røkelse blar herr Thang gjennom gamle opptegnelser, eldgamle dikt og bønner skrevet med Nom Dao-skriften.

Stemmen hans var langsom: «Nasjonal kultur ligger ikke bare i ord, språk, spisevaner og klesdrakt, men også i sjelen til ritualer og skikker. Jeg anser det å lære og undervise i disse ritualene som et stort ansvar.»

Med kunnskapen han har samlet fra de eldre og sin lidenskap for forskning, har herr Thang blitt en «mester» i viktige ritualer som: oppvekstseremonien, takksigelsesseremonien for graven, forfedreseremonien, hoppfestivalen... Han har folkets tillit i alle viktige saker. I 2024 ble han tildelt tittelen provinsiell håndverker av immateriell kulturarv av lederen for folkekomiteen i Yen Bai- provinsen (gammel).

Herr Thang beholdt det ikke bare for seg selv, han åpnet også aktivt klasser for å lære bort Nom Dao-skriften og ritualer til ungdommen i kommunen. På månelyse netter, ved bålet i huset på stylter, studerer eldre og unge sammen og lytter til ham fortelle gamle historier. Dao-språket gir gjenlyd i natten som musikken fra fjell og skoger, både enkel og hellig.

Takket være denne vedvarende innsatsen brukes daospråket ikke bare i daglig kommunikasjon i landsbyene Vuc Tron og Khe Lua, men det gir også gjenklang i landsbymøter og festivaler. Dao Nom-klasser holdes fortsatt regelmessig hvert år, og hver klasse har dusinvis av elever fra gammel til ung. Det materielle og åndelige livet til menneskene her forbedres stadig mer.

Frem til nå har 100 % av husholdningene i Vuc Tron oppnådd tittelen «Kulturfamilie», med en gjennomsnittlig inntekt per innbygger på 55 millioner VND/år. Landsbyen ble anerkjent som en «ny modelllandsby» i 2023. Det er verdt å merke seg at Dao Luong Thinh-folket gradvis har eliminert dårlige skikker i festivaler, bryllup og begravelser. I stedet er de enkle og høytidelige, samtidig som de er gjennomsyret av nasjonal identitet. Tradisjonelle ritualer er gjenopprettet i den rette ånden av godhet og menneskelighet.

Først når man kommer til Luong Thinh, kan man fullt ut forstå ordtaket: «Så lenge nasjonen består, består kulturen; så lenge kulturen består, vil nasjonen vare evig.» Midt i tidens forandringer brenner flammen av å bevare den nasjonale identiteten fortsatt sterkt her.

Håndverkerne Trieu Quy Tin, Trieu Tai Thang og Dao-folket her samler og lyser fortsatt opp kjernen av nasjonen sin hver dag, og gir den videre til den yngre generasjonen. De bevarer ikke bare språket, skriften og ritualene sine, men også sin nasjonale stolthet og selvrespekt.

Kilde: https://baolaocai.vn/nguoi-dao-luong-thinh-giu-gin-ban-sac-post648913.html