Stedet der våre røtter venter på vår tilbakekomst.

Hver gang de kjølige monsunvindene feier gjennom byen, oppstår en følelse av lengsel i hjertet til en person langt hjemmefra som meg.

Offerfat for Tet (månårets nyttår) - Foto: Levert av forfatteren

Jeg husker det gamle, forfalne enetasjes huset i enden av blindveien i de hvite sanddynene i Binh Sa, hvor håndtrykkene fra tre generasjoner forble varme midt i opp- og nedturene til en familie tilsølt av gjørme.

Treromshuset er en levning etterlatt av min oldefar, som står sterkt gjennom utallige stormer med sine grove laterittmurvegger. Jeg berører ofte de små hullene i steinen, og føler det som om jeg berører tidens øyne, og i stillhet ser dens etterkommere vokse opp.

Det sentrale rommet huser forfedrenes alter – familiens hjerte, en påminnelse til etterkommere om prinsippet om å «drikke vann, huske kilden». Huset ligger stille, med en rislende bekk på den ene siden og roen fra gravhaugene i Dong Do-området på den andre. Når man går gjennom porten med sine to ruvende kokospalmer, forblir alt byens mas og kjas bak seg, og bare forbindelsen til ens røtter er igjen.

Under den gyldne vårsolen ligger min bestefars søskens helligdom – de som falt i svært ung alder på grunn av krigen – fredelig i skyggen av et stjernefrukttre og et akasietre.

Bestefaren min sa at de var «levende relikvier», slik at etterkommerne hans aldri ville glemme hvor de vokste opp. Ved siden av dem sto et gammelt aprikostre, som bøyde seg under vekten av grenene og ventet på Tet (månens nyttår).

I gamle dager pleide søsknene mine og jeg å konkurrere om å plukke bladene fra aprikosblomsttreet rundt Tet (månadsnyttår), og latteren vår gjallet gjennom hagen. Nå har vi gått hver vår vei: én er i hæren, en annen jobber langt hjemmefra, og jeg er oppslukt av studiene. Bare bestefar er igjen, og plukker stille hvert aprikosblomstblad, som om han teller dagene til barnebarna hans kommer tilbake.

Aprikostrær i full blomst under Tet (månenyttår) - Foto: Levert av forfatteren

Minnene mine henger ofte igjen lenge på kjøkkenet, med de svarte takbjelkene flekket av sot og røyk. Bestemor Bay var bestefars søster, og hun bodde sammen med familien vår fra jeg var baby. Hun giftet seg aldri eller fikk barn, og viet hele livet sitt til å ta vare på faren min, tantene mine og søsknene mine ved siden av besteforeldrene mine.

Under det mørke, slitte tegltaket pleide bestemor å sitte ved den knitrende peisen, vifte seg og synge lavt: «Vinden bærer sennepsbladene til himmelen, korianderen blir liggende for å tåle livets bitterhet…» Bestemor døde for fire måneder siden. I vår er kjøkkenet fortsatt her, men vuggesangen har falmet. Den gamle bambusviften ligger fortsatt ved siden av komfyren, de slitte bambuslistene fortsatt farget av varmen fra bestemors tynne hender.

Jeg innså plutselig at varmen i et hjem ikke ligger i veggene, men i nærværet av menneskene. Når folk drar, står kjøkkenet bare igjen med kald aske, noe som minner meg om at det er mennesker som virkelig holder ilden varm på et sted å vende tilbake til.

Lengselen og forventningen som føles hver gang året er over og Tet (månens nyttår) nærmer seg - Foto: Levert av forfatteren

Den lille grenda ved blindveien er nå stille. Nabohusene står tomme ettersom de eldre har gått bort og barna deres har flyttet langt unna for å starte sine egne bedrifter. Men i besteforeldrenes hage rører Tet-stemningen fortsatt seg ved siden av den gylne halmhaugen og radene med koriander og kål som blomstrer med livlige gule blomster.

Jeg higer etter den skarpe smaken av syltet sjalottløk, den velsmakende smaken av saltet svinekjøtt med fiskesaus , en smak som jeg ikke finner uansett hvor mange flotte bygninger jeg går forbi. Den enkle gleden barn hadde den gang var å sitte på en liten oksekjerre og nyte et stykke rik, tørket kokosnøtt klemt mellom sprø riskjeks.

Jeg husker de sene ettermiddagene på slutten av året, da vi dro med bestefaren min for å grave sand for å erstatte røkelsesbrennerne. Vi gravde dypt for å finne den reneste og reneste sanden å tilby våre forfedre. Han sa: «Hvis sanden er ren, må også våre hjerter være rene når vi inviterer våre forfedre til å komme og feire Tet.» Måltidet den 30. Tet ble servert i høytidelig stillhet, en hellig invitasjon til våre forfedre om å vende tilbake og gjenforenes.

Jeg bar med meg familiens håp og forventninger da jeg forlot hjembyen min til fordel for byen. De voksne rådet meg ofte: «Studer hardt, så kan du få et bedre liv, ikke ender opp med å jobbe på jordene slik vi gjorde hjemme.» Men paradoksalt nok, hver gang jeg kom hjem, ville jeg ikke dra. Jeg valgte alltid den siste bussen, bare for å puste inn litt mer av duften av brennende palmeblader på de sene ettermiddagene på slutten av året.

Jo lenger jeg reiser, desto mer innser jeg: det finnes steder jeg savner mer og mer, og jo mer jeg savner dem, desto mer vil jeg tilbake. Selv om alderdommen tar besteforeldrene mine bort, vil det være foreldrene mine som fortsetter å føre familieslekten videre på dette landet.

Huset kan være gammelt, omgivelsene kan være stille, men det har aldri mistet varmen sin. Fordi det er kilden, stedet som alltid ønsker spurvene som har «fått vingene sine» velkommen tilbake.

Midt blant de ruvende bygningene vet jeg at jeg er heldig som fortsatt har en håndfull hvit sand å være stolt av, en varm ild til å trøste sjelen min og et tak over hodet hvor jeg for alltid kan føle meg som et elsket barn.

Vi inviterer leserne til å delta i skrivekonkurransen «Springtime Home» .

Som en kilde til åndelig næring i løpet av kinesisk nyttår, aviser Ungdom Sammen med vår partner, INSEE Cement Company, fortsetter vi å invitere lesere til å delta i skrivekonkurransen «Springtime Home» for å dele og introdusere hjemmet ditt – din varme og koselige oase, dets funksjoner og uforglemmelige minner.

Huset der besteforeldrene, foreldrene og du ble født og oppvokst; huset du bygde selv; huset der du feiret ditt første Tet (månens nyttår) med din lille familie ... alle kan sendes inn i konkurransen for å introduseres til lesere over hele landet.

Artikkelen «Et varmt hjem om våren» må ikke tidligere ha deltatt i noen skrivekonkurranse eller blitt publisert i noen medier eller sosiale nettverk. Forfatteren er ansvarlig for opphavsrett, og organiseringskomiteen har rett til å redigere artikkelen dersom den blir valgt ut for publisering i publikasjoner. Ungdom De vil motta royalties.

Konkurransen vil finne sted fra 1. desember 2025 til 15. januar 2026, og alle vietnamesere, uavhengig av alder eller yrke, er velkomne til å delta.

Artikkelen «Et varmt hjem på en vårdag» på vietnamesisk bør være på maksimalt 1000 ord. Det oppfordres til å inkludere bilder og videoer (bilder og videoer hentet fra sosiale medier uten opphavsrett vil ikke bli akseptert). Bidrag vil kun bli akseptert via e-post; vanlig post vil ikke bli akseptert for å unngå tap.

Bidrag skal sendes til e-postadressen maiamngayxuan@tuoitre.com.vn.

Forfattere må oppgi adresse, telefonnummer, e-postadresse, bankkontonummer og statsborgernummer slik at arrangørene kan kontakte dem og sende royalties eller premier.

Avisansatte Ungdom Familiemedlemmer kan delta i skrivekonkurransen «Springtime Warmth», men vil ikke bli vurdert for premier. Organisasjonskomiteens avgjørelse er endelig.

Prisutdelingen for Springtime Shelter og lanseringen av ungdoms vårspesialutgaven

Dommerpanelet besto av anerkjente journalister, kulturpersonligheter og representanter fra pressen. Ungdom Dommerpanelet vil gjennomgå bidragene som har bestått den innledende runden og kåre vinnere.

Prisutdelingen og lanseringen av spesialutgaven av Tuoi Tre Spring skal etter planen avholdes på Nguyen Van Binh Book Street i Ho Chi Minh-byen i slutten av januar 2026.

Premie:

1. premie: 10 millioner VND + sertifikat, Tuoi Tre vårutgave;

1. andrepremie: 7 millioner VND + sertifikat, Tuoi Tre vårutgave;

1. tredjepremie: 5 millioner VND + sertifikat, Tuoi Tre vårutgave;

5 trøstepremier: 2 millioner VND hver + sertifikat, Tuoi Tre vårutgave.

10 lesernes valgpriser: 1 million VND hver + sertifikat, Tuoi Tre vårutgave.

Stemmepoengene beregnes basert på interaksjon med innlegget, der 1 stjerne = 15 poeng, 1 hjerte = 3 poeng og 1 likerklikk = 2 poeng.

Tilbake til emnet

TRINH QUOC VIET

Kilde: https://tuoitre.vn/noi-nguon-coi-doi-ta-ve-20260112150408674.htm