Phuoc Giang og Cham-ruinene

Lenger øst har elven flere sideelver, som hver har et annet navn avhengig av seksjonen eller grenen; det finnes også mange kanaler og demninger som tjener til å vanne de fruktbare jordene.

Ved Phuoc Giang-elven var Ba Dien-demningen, over 100 meter lang, en gang en berømt demning. I den tørre årstiden ble demningen stengt for å gi vann til vanning av jordene, og i regntiden ble den åpnet for å slippe ut flomvann. Navnet på demningen stammer fra navnene på to landsbyer, Ba La og Dien An. Disse to landsbyene var avgjørende for å grave kanalen og bygge demningen for å bringe vann fra Midlandsregionen til slettene for å vanne de vannknappe jordene i den tørre årstiden. Helligdommen som er dedikert til forfedrene som initierte og mobiliserte sine etterkommere til å bygge Ba Dien-demningen, står fortsatt, tatt vare på og hedret med røkelsesofringer av senere generasjoner.

Phuoc Giang-elven sett fra landsbyen La Ha

Når man når Quang Ngai by, blir Phuoc Giang-elven omdøpt til Bau Giang, og fortsetter østover gjennom forskjellige navn som Hien Luong, Ham Long, Phu Tho og Co Luy før den smelter sammen med Ve-elven og munner ut i havet. Nær enden av elven omkranser Phuoc Giang-elven landsbyen Co Luy, omgitt av store vannvidder på den ene siden og havet på den andre, hvor bølger stadig slår mot kysten og skaper den naturskjønne landsbyen Co Luy (Co Luy er en avsidesliggende landsby) som mange poeter og forfattere har rost i diktene sine.

I dag spiller Phuoc Giang-elven fortsatt en avgjørende rolle i å forsyne vann fra Thach Nham-kanalen for å vanne hundrevis av hektar jordbruksland i Nghia Trung, Nghia Thuong-kommunene osv. (Tu Nghia-distriktet), samtidig som den bidrar til å forskjønne miljøet og opprettholde ren luft i dette området som gradvis urbaniseres.

Dammen og Cham-ruinene

Phước Giang-elven, når den renner sør for Bút-fjellet, kalles Bàu Giang fordi det pleide å være et ganske stort naturlig tjern ved siden av jordene som grenser til Đá Voi-fjellet. Đá Voi-fjellet har fått navnet sitt fordi det finnes fjellformasjoner som ligner elefanter spredt over fjellsidene, og til og med her og der på jordene og i landsbyene.

Det finnes en folkesang som smart låner stedsnavn rundt Bau Giang-elven for å uttrykke følelsene til en jente med en kjæreste i landsbyen Van Tuong, som grenser til Tra Khuc-elven:

Jeg sto på Elephant Rock-fjellet og så over på Vientiane.

Han er den eldste sønnen, og jeg er den eldste søsteren.

Han vil at jeg skal gå og gifte meg inn i familien hans.

Hvorfor forlate yngre søsken som lider så mye?

Cham-murstein er spredt ved foten av Elephant Rock-fjellet, på høyre bredd av Phuoc Giang-elven.

Terrakottastaturer ble gravd ut ved But-fjellet, på venstre bredd av Phuoc Giang-elven.

Phước Giang-Bàu Giang-området, nå en del av byen La Hà i Tư Nghĩa-distriktet, kan skryte av pittoresk landskap med frodige, grønne marker, og er nevnt i mange anekdoter knyttet til de naturskjønne stedene La Hà steinslagmark og Thiên Bút Phê Vân (himmelske penntegnende skyer). Naturen har forandret seg, og de vakre landskapene fra fortiden har gradvis endret seg over tid, men elven og det omkringliggende landet bærer fortsatt på mange mysterier fra fortiden.

I sitt monumentale verk , *Inventaire Descriptif des Monuments Cams de L'Annam* (Statistisk undersøkelse av Cham-monumenter i Sentral-Vietnam) , nevnte den franske forskeren H. Parmentier at han hadde sett Cham-murstein på toppen av Núi Bút (But-fjellet) da han kartla Chánh Lộ-området. Cham-tårnet på toppen av Núi Bút ble utgravd i 2017, og avdekket mange verdifulle gjenstander og tiltrakk seg betydelig oppmerksomhet fra forskere og publikum. I virkeligheten er det imidlertid ikke bare på toppen av Núi Bút, men også spredt over hele det sørlige området av Phước Giang-elvebassenget (Bàu Giang).

Midt i 2017 fulgte jeg et forskerteam, inkludert førsteamanuensis Ngo Van Doanh (en Cham-kunstekspert), Dr. Vu Quoc Hien (den ledende utgraveren av Nui But-tårnet, nå avdød), og Dr. Nguyen Dang Vu (tidligere direktør for avdelingen for kultur, sport og turisme i Quang Ngai -provinsen) til Da Voi-fjellområdet. Jeg var vitne til mange Cham-murstein spredt her og der, hvorav noen ble gjenbrukt av lokale innbyggere til å bygge husfundamenter, fjøs og støttemurer rundt hagene sine for å forhindre jordskred. Eldre mennesker fortalte at lokalbefolkningen tidligere, når de gravde husfundamenter eller brønner, oppdaget mange steinstatuer, altere og til og med Linga-Yoni-sett, men disse har siden gått tapt av forskjellige årsaker.

Det lave terrenget ved foten av Thien But-fjellet lar oss spekulere i at det for århundrer siden var et tjern (nå en del av Bau Giang-elven) som omsluttet de østlige foten av fjellet, og som omfattet området som senere ble Ngoc An-feltet. Midt i den enorme vidstrakte himmelen og vannet skiller Thien But-fjellet seg ut, og skimrer som det legendariske Meru-fjellet i Cham-kulturen.

Kan det være en forbindelse mellom Chánh Lộ-tårnet (utgravd av franske arkeologer i 1904), Núi Bút-tårnet (utgravd av Quảng Ngãi General Museum i 2017) og de arkitektoniske levningene fra Cham på den sørlige bredden av elven Phước Giang - Bàu Giang, som nevnt ovenfor, innenfor et vanlig Cham-tempelkompleks i den sørlige delen av Amaravati-provinsen?

Verden er enorm og grenseløs. Så mange spørsmål dukker opp fra fortiden, men jeg vet ikke når jeg finner svarene. Så la oss bare stoppe opp ved Thien But-fjellet, se opp på den tåkete toppen og dele følelsene til jenta fra Quang Ngai i disse folkesangene, så fulle av mening og følelser:

Ser opp på Thien But, Dang Inn

Fjellene er like steinete som hjertet mitt sårer etter ham. (fortsettelse følger)

Kilde: https://thanhnien.vn/ke-chuyen-dong-song-xu-quang-phuoc-giang-and-nhung-phe-tich-cham-185241117205611039.htm