Sammenslåing av landsbyer og boligområder: Arbeid for å bevare navnene på gamle landsbyer og kommuner.

Spørsmålet oppstår om hvordan man skal bevare de gamle landsbynavnene når man gir navn til nye grender og boligområder under den nåværende politikken med å slå sammen grender og boligområder. Landsbynavn er tross alt ikke bare for å skille en landsby fra en annen, men er kulturelle og historiske landemerker som representerer opprinnelsen, minnene og stoltheten til lokalsamfunnets medlemmer, og fungerer som en forbindelse mellom fortid, nåtid og fremtid.

Disse felleshusene er nært knyttet til landsbyene i Quang Nam-provinsen. Foto: Phuong Thao

Karakteristiske landsbynavn

Navnene på landsbyer og kommuner i Quang Nam-provinsen ble gitt på forskjellige måter. De kan ha innlemmet eller beholdt et ordelement fra navnene på forfedrenes hjemland i nord som slo seg ned i det nye landet, som i tilfellet med Thanh Chiem, en landsby oppkalt etter vietnamesiske migranter fra Thanh Hoa (Hoa-provinsen).

Landsbynavn velges basert på geografiske trekk og landskap, for eksempel kystområder som bruker ordet «Hai» (sjø), elvebredder som bruker «Ha», «Giang» eller «Xuyen» (elv); fjellområder som bruker «Lam», «Son» eller «Lang» (skog), områder med bekker som bruker «Khe» (bekk), områder med dammer som bruker «Tri» (dam), sandområder som bruker «Sa» (sand), eller områder med saltressurser som bruker «Diem» (salt)...

Å gi landsbyer navn etter ambisjoner om et fredelig og lykkelig liv innebærer ofte bruk av ord som An/Yen, Phuc/Phuoc, osv. Basert på de totalt 1046 landsbynavnene i Quang Nam-provinsen i løpet av Gia Long-tiden, oppført i Nguyen Dynasty Land Registry Research Project (Quang Nam-provinsens seksjon) av forskeren Nguyen Dinh Dau, er det 262 landsbynavn som inneholder ordene An/Yen (som står for 25 %), 73 landsbynavn som inneholder Phuc/Phuoc (7,6 %); og 99 landsbynavn som inneholder Phu (9,4 %).

Etniske minoritetssamfunn oppkaller ofte landsbyene sine etter elver, bekker eller trekk ved fjell og skoger. For eksempel oppkaller Ca Dong-folket i Nam Tra My-kommunen ofte landsbyene sine etter ordet «Tak» (vann), som Tak Po, Tak Nam, Tak To. På samme måte betyr Co Tu-folkets landsby Prao i Dong Giang-kommunen «Chò-tre» fordi det finnes en gammel Chò-skog ved elvens utspring.

De fleste av de gamle landsbynavnene har eksistert ganske lenge, fra den gang de først ble navngitt og frem til 1945. I løpet av denne perioden på over 600 år endret landsbynavnene seg bare når befolkningen vokste og området utvidet seg, noe som førte til inndelingen i nye landsbyer, ofte med ord som representerte retninger (øst, vest, sør, nord, sentral, øvre, nedre); eller når navn ble endret fra folkelige navn med uhøflige konnotasjoner til kinesisk-vietnamesiske navn; eller på grunn av tabuer under det føydale systemet.

Landsbyen Tay Loc. Foto: Hoang Dao

Tenk nøye gjennom når du velger et nytt navn.

Fordi landsbynavn har så mye betydning, krever det nøye vurdering å navngi nye grender og boligområder i dag. Det er avgjørende å ta hensyn til historiske faktorer, tradisjoner, kultur og samfunnets ambisjoner. Unngå å slette alle gamle landsbynavn og avstå fra å bare mekanisk kombinere nye navn, spesielt de som er basert på tall. Derfor bør man prioritere å bruke et av de gamle landsbynavnene med betydelig historisk og kulturell verdi. For grender der navnet på en gammel landsby allerede har blitt brukt for en ny kommune (som Thạnh Bình-landsbyen, som har blitt brukt for Thạnh Bình-kommunen), bør man vurdere å velge navnet på en annen landsby for den nye grenden.

Videre kan man bevare navnene på gamle landsbyer, som ikke bør brukes til nye grender, boligområder eller kommuner, ved å oppmuntre lokalsamfunnene til å bygge landsbyporter for å markere grensene til sine tidligere landsbyer. Det er også mulig å la landsbyboerne renovere eller gjenoppbygge landsbyens felleshus som en religiøs og kulturell institusjon, hvis samfunnet ønsker det. I tillegg er det viktig å registrere navnene på de gamle landsbyene og kommunene og prosessen med å slå dem sammen til nye administrative enheter når man samler en kommunes historie.

Når man gir navn til nye landsbyer og boligområder, er det nødvendig å unngå å forhaste seg med et navneforslag som bare er en tvungen kombinasjon eller utelukkende basert på den større befolkningen eller arealet til en annen landsby. Alternativt kan det å forhaste seg med et navneforslag uten skikkelig forklaring føre til misforståelser blant innbyggerne og mangel på reell enighet.

Jeg mener at vi først og fremst bør rådføre oss med lokale intellektuelle og eldre. Det ville være enda bedre å rådføre seg med kulturhistoriske forskere for å avdekke de kulturelle røttene til de gamle landsbynavnene, deres historiske betydning, og de kulturelle, historiske og utviklingsmessige ambisjonene, samt de økonomiske implikasjonene, av å velge disse landsbynavnene for nye grender og boligområder.

Etter å ha fått godkjenning og støtte fra respekterte samfunnsledere, bør det utvikles et forslag som gir god begrunnelse for å oppnå enighet og godkjenning fra hele lokalsamfunnet. Ved siden av dette er effektiv kommunikasjon og oppmuntring til det nye landsby-/nabolagssamfunnet nødvendig for å bevare de gjenværende landsby-/kommunenavnene, og se dem som kulturarv i den nåværende utviklingen av landsbyen/kommunen.

Kilde: https://baodanang.vn/sap-nhap-thon-to-dan-pho-gang-giu-ten-lang-xa-xua-3338499.html