Likevel var det tider da disse stedsnavnene endret seg, omorganiserte seg og grensene for forskjellige regioner slo seg sammen. Vi godkjente dette ut fra en bevisst innsats for synkronisert utvikling over hele landet, men innerst inne hadde vi fortsatt noen reservasjoner.
Så, hva synes vi om denne endringen?
2. Etter min mening er det bare normalt; endringer har skjedd ikke bare nå, men for hundrevis, til og med tusenvis av år siden. For eksempel kan vi finne spor av denne eldgamle historien i folkesanger og ordtak. For eksempel i Nam Dinh finnes det ordtaket: «Van Cus kyllinger, Long Diens rikdom, Phu Haus penger», eller i Ba Vi-distriktet (Ha Tay) finnes det ordtaket: «Tri Lai-sjøen, tøyporten, Nas klokketårn...» Men hvor er det egentlig nå? Hvordan kan vi bestemme det nøyaktig? Når vi leser «Det gamle Gia Dinh-landskapet» på nytt, møter vi: «I landsbyen Cay Go har husene ved siden av bjelker og søyler / Utenfor Cay Vong-markedet er gjerdene laget av tornete røtter / Når vi ser mot Kinh Moi, er det som en linje strukket over jorden / På vei til Cho Hom-markedet, og ankommer akkurat når solen går ned.»
Selv blant de eldste innbyggerne, hvor mange kan nå nøyaktig finne ut hvor landsbyene og markedene som er nevnt ovenfor ligger? Tenk deg om vi levde i den tiden, da Ruột Ngựa-kanalen ble omdøpt til Kinh Mới (Ny kanal) – hvordan ville våre følelser vært? På slutten av 1800-tallet uttalte herr Trương Vĩnh Ký at Kinh Mới var: «Ruột Ngựa-kanalen, gravd rett gjennom Rạch Cát. Chợ Hôm var det gamle markedet utenfor tamarindtreet nær Bánh Nghệ (et kjølig tamarindtre) i Xóm Bột, på veien som fører ut til Chợ Lớn.» Det er det vi vet fra å lese den, men hvordan kan vi vite detaljene mer spesifikt?
Faktisk, angående Saigon - Ho Chi Minh City-området, la oss først snakke om stedsnavnet Phiên An. Historien fra Phiên An til Gia Định er lang. I Gia Định Thành Thông Chí, i seksjonen om "Hele byens grenser" av provinsene, vet vi at Phiên An-provinsen lå nord for Biên Hòa, innenfor det geografiske området fra Thủ Đức-elven til Bến Blingànhèjun-elven til Nghéjun-elven, og rett ned til kretsen, Cần Giờ elvemunning. Opprinnelig kalt Dinh Phiên Trấn, i 1808 endret kong Gia Long den til Phiên An-provinsen - som er området i dagens Saigon. Hvor mange husker i dag Phiên An-provinsen?
Så, da de franske kolonialistene kom til landet vårt: Franskmannen strakk piggtråd, og da han tegnet kart over Vietnam, forandret ting seg. Kartet over Gia Dinh-bukten viser: Binh Duong og Tan Long-distriktet/ Etablert som byer, en innenfor, en utenfor/ Saigon - Cholon delt i to/ Navnene er forskjellige, men landet er forbundet.
Hvis ikke herr Truong Vinh Ky hadde lagt til denne merknaden, ville vi tatt feil: «Landet Binh Duong er Saigon, nå etablert som en by i henhold til vestlige regler. Tan Long-distriktet er der Cho Lon nå er etablert som en by i henhold til vestlige regler.» Landet er forbundet, selv om det har et annet navn, fordi det fortsatt er forbundet med vei. Uansett husker vi fortsatt levende våre forfedres følelser: «Nha Be-elven flyter og deler seg i to / Den som går til Gia Dinh eller Dong Nai , la dem gå.»
Ved resonnement forsvinner gamle navn, erstattes av nye, og over tid blir folk vant til dem. Så, blir gamle stedsnavn slettet fra samfunnets minne? Ikke i det hele tatt. Fremtidige generasjoner kan fortsatt finne dem i folkesanger, ordtak, gamle dikt og litterære verk, eller fra forskningsstudier. For eksempel har vi til dags dato verdifulle studier som «Navn på vietnamesiske landsbyer og kommuner tidlig på 1800-tallet (i provinser fra Nghe Tinh og utover)» av Institute of Han Nom Studies, «Endringer i stedsnavn og grenser i Vietnam (1945-2002)» av forskeren Nguyen Quang An (Institutt for historie), eller forskningsarbeider om jordregistrene til de seks provinsene i Sør-Vietnam og jordregistrene til Nguyen-dynastiet av historikeren Nguyen Dinh Dau... Derfor, uansett hvor mye de endrer seg, vil fremtidige generasjoner fortsatt vite om dem hvis de virkelig bryr seg.
3. Selv når vi vet dette, føler vi, som moderne borgere, en følelse av «skuffelse»? Jeg tror det, fordi, som nevnt, disse stedene tilhører minnet. Men hvis vi rolig ser tilbake, vil vi se at mange spor fra fortiden fortsatt er dypt preget i våre sinn.
For å være tydelig, har den stående komiteen i nasjonalforsamlingen utstedt resolusjon nr. 1685/NQ-UBTVQH15 om omorganisering av administrative enheter på kommunenivå i Ho Chi Minh-byen innen 2025. Etter omorganiseringen vil Ho Chi Minh-byen ha 168 administrative enheter på kommunenivå, inkludert 113 bydeler, 54 kommuner og 1 spesialsone; hvorav 112 bydeler, 50 kommuner, 1 spesialsone og 5 administrative enheter på kommunenivå ikke vil bli omorganisert: Thoi Hoa-distriktet, Long Son, Hoa Hiep, Binh Chau og Thanh An-kommunene. Betyr dette at alle de gamle stedsnavnene har forsvunnet? Nei. De eksisterer fortsatt.
Innenfor rammene av denne korte artikkelen, la meg bare kort berøre det. For eksempel eksisterer stedsnavnet Thu Duc fortsatt i dag. Hvorfor har det dette navnet? Jeg tør ikke påstå det, men jeg vet at gamle tekster forteller at det i fortiden var en grav her dedikert til den lokale beskyttende guddommen, «Mr. Ta Huy, også kjent som Thu Duc, en av grunnleggerne av landsbyen Linh Chieu Dong», med en stele reist i 1890. Når denne detaljen huskes, tjener selve navnet Thu Duc som en påminnelse til fremtidige generasjoner om å leve rettferdig og ikke svikte forfedrenes innsats for å gjenerobre og utvikle landet.
Distrikt 1 har fortsatt stedsnavn som Tan Dinh, Ben Thanh, Saigon og Ong Lanh-broen. Avhengig av individuelle livserfaringer har hver person ulikt «materiale» i tankene sine, noe som ytterligere beriker landets vitalitet. Selv om jeg ikke er født her, har jeg en helt spesiell hengivenhet for navnet Ong Lanh-broen, fordi Ong Lanh refererer til kommandør Thang, hvis egentlige navn var Nguyen Ngoc Thang (1798-1866), som ble æret av folket i Saigon som en guddom ved Nhon Hoa-tempelet (27 Co Giang Street, Ho Chi Minh-byen). I de tidlige dagene av motstanden mot den franske invasjonen, etter general Truong Dinhs død, ledet kommandør Thang tappert sine tropper i heroiske kamper på høyre bredd av Soai Rap-elven til Cua Tieu. I slaget 27. juni 1866 ble han såret og døde. Motstandskjemperne brøt gjennom fiendens omringing for å bringe levningene etter denne standhaftige kommandøren tilbake til hjembyen hans i Ben Tre for begravelse. Hvordan kan vi ikke ha et mykt punkt for navnet Cau Ong Lanh-distriktet?
Distrikt 3 har også landemerker som Ban Co (sjakkbrett) og Nhieu Loc ... Jeg tror at bare det å nevne dem umiddelbart bringer tilbake utallige kjære minner. Kalles det Ban Co fordi gateutformingen ligner et sjakkbrett? Forskere sier det. Når det gjelder Nhieu Loc, er det uklart om navnet kommer fra Mr. Loc, som kom fra Nhieu Hoc (tittelen på den beste studenten i den keiserlige eksamen), i likhet med navnene på gatene Nhieu Tam og Nhieu Tu. Selv om det ikke er like definitivt som forskerne, er alle stolte av at dette er et av kjennetegnene på renoveringsprosjektet etter 1975 – da staten og folket vellykket implementerte forbedringsprosjektet for Nhieu Loc-kanalen.
I distrikt 4 finnes det også kjente steder som Vinh Hoi, Khanh Hoi og Xom Chieu. «Å ... å ..., arbeidet mitt er så hardt, med regn og sol. Jeg vil ikke selge denne matten, jeg finner deg ikke, å ... å ... jeg bruker den som pute hver natt.» Selv om denne folkesangen ble skrevet av folkekunstneren Vien Chau om Ca Mau-matter, passer det fortsatt perfekt å synge den på Xom Chieu, ikke sant? Dette stedet var en gang et sumpete område med mye starr og siv, noe som ga opphav til mattevevingshåndverket og navnet dets. Bare det å vite så mye vekker gode minner fra et kjent land.
Distrikt 5 har også kjente steder som Cho Quan, An Dong og Hoa Hung. Jeg vet ikke de nøyaktige navnene, men jeg tror navnet Cho Quan har eksistert veldig lenge: «Selv om hengekøyer svaier i det fri på Dieu Khien-markedet / Tjenestemenn og soldater suser ved Kham Sai-broen / Går til Cho Quan og Ben Nghe / Ned til Nha Be og opp til Dong Nai.» Landskapet i bukten i Co Gia Dinh er beskrevet i detalj. Vi lurer imidlertid fortsatt på hvorfor det heter Cho Quan; betydde det at det pleide å være mange butikker/boder på markedet? Dette er bare spekulasjoner; jeg overlater detaljene til forskerne.
4. Alt i alt ser vi at mange gamle navn er bevart i listen over 168 administrative enheter på distriks-, kommune- og spesialsonenivå. Denne detaljen viser at minnet ikke er ødelagt eller visket ut. Når man hører disse navnene, kan alle dele sine personlige følelser; hvordan man tenker og forstår dem er opp til hver enkelt, og det krever ikke nødvendigvis en grundig, vitenskapelig analyse eller presis forskning. Dette er normalt, fordi det å elske et stedsnavn eller en region alltid er et spørsmål om personlig hukommelse. Dette er også en faktor som gjør innbyggerne mer knyttet til, dedikerte til og takknemlige for landet som har næret livene deres gjennom årene.
Kilde: https://www.sggp.org.vn/thay-doi-dia-danh-ten-thi-co-khac-dat-thi-cung-lien-post801888.html
Kommentar (0)