Middag, 30. april 1975

QTO - Vennen min sang: «Å Saigon, jeg har kommet tilbake hit...»

Ansiktet hans strålte i sollyset.

Vi forventet ikke at fienden lå og lurte fra en skjult smug for å skyte.

Han falt ned ved middagstid den 30. april.

I det øyeblikket vaiet flagget vårt over Uavhengighetspalasset.

Flagg blafret gjennom gatene.

Mange mennesker som ikke kjenner hverandre.

Plutselig holdt de armene i hverandre og begynte å synge midt i gaten.

Byen bruste som et hav.

Etter hvert som månedene og årene går, blar veggkalenderen om.

Men blikket i vennens øyne den gangen

Bare send ut så mange dype tanker i stillhet.

I hver dag i livet mitt.

Thanh Que

Illustrasjon: HH

Kommentar:

Poeten Thanh Quế, som ble hedret med statens pris for litteratur og kunst, vokste opp under motstandskrigen mot USA og tilhørte samme generasjon som poeter som Nguyễn Khoa Điềm, Hữu Thỉnh, Thanh Thảo, Nguyễn Đức Mậu… Han skrev ikke bare poesi, men også prosa, derfor er hans poetiske temaer ofte utviklet med situasjoner, menneskelige skjebner og dype følelser av kjærlighet og lojalitet, spesielt kameratskap. Den store seieren våren 1975, spesielt 30. april, var en stor inspirasjonskilde for mange poeter.

Poeten Tố Hữu klarte ikke å holde begeistringen tilbake da han skrev: «Å, denne ettermiddagen er vidunderlig solrik/Onkel Ho, nyheten om seier har kommet til oss/Vi kommer, skinnende av stålets lys/Byen oppkalt etter deg stråler av flagg og blomster.» Poeten Hữu Thỉnh, en stridsvognsoldat, fanget øyeblikket med «Kveldsmåltidet i Uavhengighetspalasset» med alle dets emosjonelle scener. Đinh Thị Thu Vân, en kvinnelig student fra Sørstatene, spurte seg selv: «Hvis det ikke fantes noen 30. april...»

Spesielt Thanh Quế valgte et unikt perspektiv, et nært blikk gjennom sin egen sjels linse, med fokus på en spesiell situasjon i et spesielt øyeblikk. En dyp, dyster tone i den overstrømmende symfonien fra 30. april. Dette er diktet «Middag 30. april 1975», skrevet da han deltok i Ho Chi Minh -kampanjen som krigskorrespondent.

Diktet åpner med bildet av en soldat, dikterens venn: «Min venn synger: 'Saigon, vi har kommet tilbake hit/Ansiktet ditt glitrer i sollyset.'» Skimrende sollys, glitrende sollys – det er de søte, skimrende sollysstrålene, som honning siktet gjennom bladene på de gamle trærne i Saigons middagssol. Det skimrende sollyset representerer også en flimring, et glimt av glede i øyeblikket «middag, 30. april 1975», da freden bare var en hårsbredd unna, men likevel «Vi forventet ikke, fra en dyp bakgate, at fienden lå på lur/Du falt ved middagstid den 30. april.» To kontrasterende scener: frigjøringssoldaten, med en seierherres verdige holdning, synger sangen om Saigons frigjøring med grenseløs glede og lykke, mens fienden lå på lur fra en dyp bakgate... Og hvor rørende det øyeblikket, det heroiske og tragiske øyeblikket, var: «Akkurat da vaiet flagget vårt over Uavhengighetspalasset/Flagget blafret over gatene.»

De som falt slik at flagget kunne vaie høyt, martyrenes blod farget ytterligere den røde fargen på frigjøringsflagget, og hedret det stille, men utrolig heroiske offeret til soldatene som fløt over av optimistisk glede. Diktet sprekker plutselig av grenseløs glede på frigjøringsdagen med bare noen få penselstrøk, og skaper en resonans: «Mange fremmede / Plutselig holder hender og synger midt i gaten / Byen bruser som et hav.»

Men midt i dette menneskehavet glemte ikke poeten én fallen kamerat, ikke fortapt i de brusende bølgene av mennesker og flagg. Og bildet av øynene, blikket til den falne kameraten, inneholdt den frie himmelens blå med så mange ambisjoner: «Still utsender de så mange dype ting», disse øynene synes å våke over oss – de som fortsatt lever, og skriver nye kapitler av historien med så mye ansvar.

Diktet gjengir ikke direkte de heroiske hendelsene den 30. april, men forteller snarere om en krigstidssituasjon som rørte folk dypt. Derfor får 30. april enda større historisk betydning, en verdi som inspirerer og resonnerer med alle, og minner dem om krigens harde pris og fredens uvurderlige lykke; og at vi aldri må glemme de som var fraværende fra den gledelige seiersdagen den 30. april.

Nguyen Ngoc Phu

Kilde: https://baoquangtri.vn/van-hoa/202604/trua-30-4-1975-5466cd8/