Vietnam er fortsatt «mitt»

Gjennom prosessen med å lage tegneserien «Living» oppdaget forfatteren Hai Anh sider ved moren sin (regissør Hai Linh) som hun ikke kjente til, samt deler av vietnamesisk historie og kultur som hun aldri hadde hørt om ...

Forfatter Hai Anh (i midten) ved boklanseringen i Vietnam. (Foto: Giang Ngoc)

I et intervju med TG&VN sa Hai Anh at hun nå innser at Vietnam ikke bare tilhører foreldrene hennes, men også henne selv. Spesielt det faktum at hennes første verk ble utgitt på vietnamesisk beviser kjærligheten hun har for hjemlandet og røttene sine ... Født og oppvokst i Frankrike, hva motiverte deg til å skrive en roman om krigen i Vietnam med selvtillit? Jeg vokste opp i Paris i en familie som var dypt knyttet til mine vietnamesiske røtter. Moren min var en dynamisk regissør, og reiste ofte i jobbsammenheng for å delta på filmfestivaler eller spille inn sine egne filmer. Når jeg var hjemme, lyttet jeg ofte til henne dele sine eventyr eller historier fra tiden i krigssonen. Hver gang vi hadde gjester, fortalte hun utrolig spennende og utrolige historier. Jeg må si at moren min var en fantastisk historieforteller. Kanskje jeg var for ung til å forstå det fullt ut, men jeg kunne se de imponerte uttrykkene i folks ansikter hver gang de hørte historiene hennes. Jeg innså raskt at moren min var veldig spesiell, og det var livet hennes også. Senere, da jeg innså at morens historier ikke lenger dukket opp i filmer eller litteratur, visste jeg at jeg måtte fortelle dem. Jeg er en ivrig tegneserieleser. Ønsket om å skrive en grafisk roman om morens syv år i krigssonen kom naturlig til meg. For første gang i mitt liv, som en ambisiøs historieforteller, var jeg sikker på at denne boken ville bli utgitt og at jeg burde samarbeide med Pauline – min beste venn og talentfulle illustratør. Så hva var grunnen til og betydningen av tittelen «Levende»? Jeg visste alltid at tittelen ville være på vietnamesisk. Det var åpenbart fordi det er språket som knytter meg til moren min og mine røtter. Jeg understreket dette overfor det franske forlaget, selv om tittelen ville være vanskelig for franskmenn å finne på nettet fordi de ikke har diakritiske tegn på tastaturet. «Levende» var det første ordet som slo meg da moren min begynte å dele historien sin. Det har alltid vært et vietnamesisk ord jeg likte. Jeg syntes det var veldig vakkert, og selvfølgelig likte jeg betydningen. Morens minner er utrolige, men det er rett og slett historien om livet hennes, og også livene til mange andre kvinner i krigssonen under krigen. Til syvende og sist kalte jeg den « Levende» fordi jeg ønsket at morens historie skulle leve videre for alltid. Du delte at du tidligere trodde at fransk kultur var din, mens vietnamesisk kultur tilhørte foreldrene dine. Hvordan har dette endret seg? I løpet av de tre årene jeg jobbet med « Living » oppdaget jeg deler av moren min som jeg ikke kjente til, samt deler av vietnamesisk historie og kultur som jeg aldri hadde hørt om. Jeg dro tilbake til Vietnam oftere for å intervjue og møte moren min. I 2020, under Covid-19-pandemien, forelsket jeg meg i Ho Chi Minh- byen og flyttet hit. Jeg føler at etter hvert som jeg vokste opp, er Vietnam ikke bare foreldrenes, men også mitt.

Omslag til tegneserien «Living». (Kilde: Kim Dong Publishing House)

Regissør Viet Linh sa en gang at hun hadde en helt spesiell metode for å lære vietnamesisk og hjelpe datteren sin med å ikke glemme morsmålet sitt. Kan du dele flere detaljer om denne metoden? I motsetning til andre vietnamesiske barn som vokser opp i utlandet, nektet jeg alltid å lære vietnamesisk med en lærer. Jeg fortalte foreldrene mine at hvis jeg ble tvunget til å lære vietnamesisk på skolen, ville jeg begynne å hate det. Likevel fant foreldrene mine tålmodig måter å holde vietnamesisk hjemme på og lærte meg dette vakre språket, slik at jeg kan snakke, lese og skrive slik jeg gjør i dag. Dette er ikke en enkel oppgave for vietnamesiske familier som bor i utlandet. Jeg husker at moren min ba meg lese hver eneste avisoverskrift, skrive e-poster eller brev til henne. Hver sommer når vi kom tilbake til Vietnam, introduserte hun meg for sine vietnamesiske venner og ba meg lese hvert eneste skilt i gaten ... For det meste prøvde foreldrene mine alle måter å få meg til å ville lære på egenhånd, alltid ville forbedre meg og alltid være nysgjerrig på dette andrespråket. Med en mor som er en av Vietnams mest kjente samtidsregissører, og en mastergrad i kultur og film selv, vil du forfølge morens karriere i fremtiden? Jeg vokste opp med tanken om at jeg aldri ville klare å gjøre det moren min gjorde. Jeg var sint på kino en stund fordi det tok moren min fra meg. Jeg trodde også det var hennes sak, og jeg ville ikke gi folk en grunn til å begynne å sammenligne meg med henne. Jeg syntes alltid jeg var mindre «kul» enn henne. Så, da jeg fylte 20, forsto jeg at foreldrene mine hadde innprentet i meg en kjærlighet til kino fra ung alder, og innerst inne ville jeg også lage film. Jeg studerte på filmskole og jobbet i filmbransjen i Frankrike og Vietnam. Jeg sluttet i jobben etter endt utdanning for å jobbe i bokbransjen, men jeg kommer snart tilbake med min første film. Jeg venter spent på dette! Vietnamesiske lesere er ganske nysgjerrige og overrasket over at en bok om folket og landet i Vietnam er illustrert av en ung fransk kunstner. Hvordan samarbeidet dere og jobbet sammen for å skape et så fantastisk verk? For det første kom Paulines inspirasjon til «Living» fra at hun hadde kjent meg siden barndommen. For det andre fulgte hun meg i ni måneder i Vietnam. Dette ga henne muligheten til å oppleve mye om farger, atmosfære og mennesker ... Moren min og jeg ga også Pauline mye historisk materiale og tilgang til en dokumentar laget av bestefaren min. Vi måtte utveksle mye informasjon mellom tekst og tegninger når vi utviklet handlingen, og justerte fortellingen slik at den flyter så smidig som mulig. Historien fokuserer hovedsakelig på forholdet mellom mor og datter, på å formidle følelser ... Vi håper at alle lesere kan relatere seg til og føle det på en eller annen måte, uavhengig av hvor de kommer fra. «Living» er begge deres debutverk. Med denne første suksessen, hvilke samarbeid planlegger dere for fremtiden? Vi fikk muligheten til å jobbe med en annen novelle-grafisk roman rett etter *Living* . Denne tegneserien handlet om katter og var en spesialutgave av magasinet *Métal Hurlant*. Dette ga oss en sjanse til å eksperimentere med fiksjon, en sjanger vi er spesielt glad i. Vi håper å jobbe med større prosjekter sammen, men kanskje i en fjernere fremtid, siden vi begge er veldig opptatt.

Forfatter Hai Anh (til høyre) og fransk kunstner Pauline Guitton. (Foto: Giang Ngoc)

Hai Anh ble født i 1993 og vokste opp i det 13. arrondissementet i Paris, Frankrike. Etter å ha tatt en mastergrad i økonomi , kultur og film, ga hun ut debutboken * Living *, som forfatter og manusforfatter, skrevet sammen med den franske kunstneren Pauline Guitton. Hun jobber for tiden innen audiovisuelt og forlagsvirksomhet, og reiser mellom Vietnam og Frankrike. Med *Living* og andre aktiviteter ble hun hedret av Forbes magazine som et av de fremragende unge ansiktene under 30 i Asia i 2023. *Living* er historien om en mor som forteller barnet sitt om tiden hun bodde i jungelen under Vietnamkrigen. Fra 1969 til 1975 tilbrakte hovedpersonen syv år med revolusjonære aktivister. Med krigen som bakteppe jobber karakterene i motstandssonen, studerer, lager filmer og bidrar til motstandsarbeidet. Gjennom en fortelling fortalt fra en mors perspektiv til datteren hennes, og med levende illustrasjoner, skildrer tegneserien bildet av en ung jente som tilpasser seg livet under motstandskrigen, samt de ungdommelige forbindelsene mellom to generasjoner – mor og datter, motstand og fred, Vietnam og Frankrike. Boken ble utgitt i Frankrike tidlig i 2023 og imponerte raskt franske lesere med 8000 solgte eksemplarer. Tidlig i 2024 overgikk den mange franskspråklige illustrerte bøker, vant Prix du Jury oecuménique de la BD 2024 og ble utgitt i vietnamesisk oversettelse i mars i fjor.

Baoquocte.vn