Ta den mindre brukte stien…

(GLO) – Midt i det hektiske moderne livet velger noen å stille reise tilbake i tid, og følge sporene i gamle tekster for å rekonstruere den kulturelle sjelen til en region. Dr. Vo Minh Hai, nestleder ved Fakultet for samfunnsvitenskap og humaniora (Quy Nhon University) og forsker på Han Nom (klassisk kinesisk og vietnamesisk skrift), er en slik person.

I over 20 år har Dr. Vo Minh Hai vært dedikert til gamle tekster og dokumenter. Hans valgte vei er ikke bare et yrke, men en stille forpliktelse til å ytterligere avklare de historiske og kulturelle lagene i Binh Dinh-provinsen (nå Gia Lai -provinsen) – et land med kampsport og litterære tradisjoner som fortsatt huser en enorm skattkiste av Han Nom (kinesisk-vietnamesisk) arv som ennå ikke er fullt utforsket.

I et intervju med Gia Lai Newspaper og Radio & Television delte han om reisen sin med å «ta den mindre brukte veien».

Min tilknytning til sino-vietnamesiske studier.

Når man møter Dr. Vo Minh Hai i hans private bolig, med vegger dekket av bøker, er førsteinntrykket hans rolige, rolige oppførsel – et kjennetegn ved forskere innen sino-vietnamesiske studier.

Han sa at forbindelsen hans med sino-vietnamesiske karakterer begynte ganske tidlig, i barneskoleårene, da han studerte på skoler tilknyttet det kinesiske samfunnet i Quy Nhon, som Sung Nhon (nå Tran Hung Dao barneskole), Phuc Kien og Nhan Thao (nå Tran Quoc Tuan barneskole).

Dr. Vo Minh Hai, nestleder ved Fakultet for samfunnsvitenskap og humaniora (Quy Nhon University), har vedvarende drevet forskning på kinesisk-vietnamesiske studier i over 20 år. Foto: Ngoc Nhuan

* Du begynte å studere kinesisk-vietnamesiske studier som om det var «skjebnen». Kan du fortelle om den reisen?

– Egentlig, da jeg var liten, var jeg ikke så bevisst på det; jeg følte bare at ordene og den kulturelle atmosfæren på barneskolene jeg gikk på den gangen var veldig fengslende. Det var ikke før jeg begynte på universitetet at denne forbindelsen virkelig ble mitt karrierevalg.

Jeg studerte litteratur, med spesialisering i vietnamesisk middelalderlitteratur, ved Quy Nhon University of Education (nå Quy Nhon University). Heldigvis inkluderte pensumet på den tiden mange kurs i kinesiske og sino-vietnamesiske studier, noe som hjalp meg å nærme meg klassiske studier på en relativt systematisk måte.

Enda viktigere var det at jeg fikk veiledning fra lærerne mine, spesielt herr Huynh Chuong Hung, som hadde en dyp innflytelse på min senere akademiske vei.

* Kan man si at det var herr Huynh Chuong Hung som «tente» lidenskapen din?

– Han formidlet ikke bare kunnskap, men innprentet også en profesjonell ånd. Han lærte meg å tilnærme meg sino-vietnamesiske tekster omhyggelig, respektere kildematerialet og holde ut på min valgte vei. I oktober 2001 ga han meg et eksemplar av *Konfucius' analyser* – en tekst vi hadde samlet under en ekskursjon – og sa: «Gå hjem og prøv å oversette den.» På den tiden var jeg fortsatt student, uten datamaskin, så de mer enn 50 sidene med oversettelse var håndskrevet i skoleboken min. Jeg oversatte kontinuerlig frem til mai 2002, da jeg var ferdig. For første gang begynte jeg å tro at jeg kunne klare det med sino-vietnamesiske studier.

Dr. Vo Minh Hai (til høyre på bildet) samarbeider for tiden med Provincial Historical Archives Center i oversettelse og forskning på kongelige dekreter og kinesisk-vietnamesiske dokumenter. Foto: Ngoc Nhuan

Velg et yrke i stillhet.

I sine siste år på universitetet sto Dr. Vo Minh Hai overfor et veiskille: skrive en avhandling om folklore eller studere sino-vietnamesiske språk – et vanskelig felt med få studenter. Han valgte den vanskelige veien.

Den avgjørelsen må ikke ha vært enkel, sir?

– Det stemmer. Opprinnelig planla jeg å skrive en avhandling om folklore og følge forskningsretningen til professor Tran Xuan Toan, min svært dedikerte veileder. Men jeg har alltid følt at jeg ønsker å jobbe dypere med litterær kultur, med sino-vietnamesiske tegn. Derfor bestemte jeg meg for å skrive en avhandling om den kulturelle betydningen av ordene «øst-vest» i middelalderens vietnamesiske litteratur.

Masteroppgaven min fikk en utmerket vurdering, noe som hjalp meg med å uteksamineres med æresbevisninger og åpnet for muligheter til å bli værende og undervise ved universitetet fra november 2003, da jeg bare var 22 år gammel. På den tiden bestod mine akademiske kvalifikasjoner kun av en masteroppgave og en oversettelse, men begge var innen sino-vietnamesiske studier. Fra 2009 deltok jeg i utarbeidelsen av læreboken «Utvalgte klassiske kinesiske tekster». I 2012 vant jeg tredjepremien i Young Scientists Award fra Kunnskapsdepartementet med emnet «Sino-vietnamesisk litteratur - teori og anvendelse».

* Du sa en gang: Klassisk kinesisk og vietnamesisk skrift er taushetens yrke. Hvorfor det?

– Dette er et felt hvor ting ikke kan gjøres raskt, og absolutt ikke med fanfare. For å lykkes trenger man tålmodighet og stille akkumulering av kunnskap. Fra rundt 2012 til 2020 brukte jeg mesteparten av tiden min på feltarbeid og innsamling av materiale i Binh Dinh (nå Gia Lai) og andre provinser i den sør-sentrale regionen som Quang Ngai, Quang Nam (nå Da Nang City), Khanh Hoa… Det var forberedelsesfasen for mine senere prosjekter.

Fra dette grunnlaget har jeg suksessivt publisert verk som: Truyện Kiềus språk fra et kulturelt perspektiv (2020); Bình Định Han Noms begravelsestale (2021); Han Nom-litteratur i Sør-Sentral-Vietnam: Utseende og egenskaper (redaktør, 2022); Essensen av analysene av Nguyễn Phúc Ưng Trính (2024); Forskning og kommentarer om Han Nom-forfattere i Bình Định (2025); Språk og kultur i litteraturen fra Tây Sơn-perioden (2025); Eksamenskultur og eksamenslokaler i Bình Định (2025)…

I tillegg til forskning bruker Dr. Vo Minh Hai også mye av sin tid og krefter på å undervise og opplære den yngre generasjonen innen kinesisk-vietnamesiske studier. (Foto: Levert av intervjuobjektet)

Vedvarende "avdekking" av skattekisten til Han Nom (kinesisk-vietnamesisk) i Binh Dinh.

For tiden jobber Dr. Vo Minh Hai tett med Gia Lai provinsielle historiske arkivsenter med å oversette keiserlige dekreter og kinesisk-vietnamesiske dokumenter.

Bruker du mye arbeid på å utforske den rike samlingen av Han Nom-tekster (kinesisk-vietnamesiske) i Binh Dinh-provinsen?

– Binh Dinh besitter en enorm skattkiste av kinesisk-vietnamesisk (Han Nom) litteratur, alt fra keiserlige dekreter, begravelsesord, familieslektsforskning, teaterstykker til skrifter av anerkjente forskere. Uten rettidig kartlegging og digitalisering kan mange dokumenter gå tapt permanent i løpet av få år. Mitt langsiktige mål er å bygge en systematisk database over Binh Dinhs kinesisk-vietnamesiske litteratur, fra store forfattere som Dao Tan, Nguyen Dieu, Ho Si Tao og Dao Phan Duan til mindre kjente forfattere.

Etter min mening kan det ikke bare gjennom retorikk å bevise at Binh Dinh er et «land med kampsport og litterære talenter», men krever original dokumentasjon. Vi må gjennomføre undersøkelser, digitalisere data, bygge en åpen database, organisere workshops og publisere spesialiserte publikasjoner – på samme måte som Hue og Quang Nam har gjort ting ganske systematisk tidligere.

Hva holder deg vedvarende på denne mindre reiste veien?

– For meg er det ikke bare en lidenskap, men også et ansvar overfor landet der jeg ble født og oppvokst. De som kommer etter må være takknemlige for de som kom før, arve med kritisk tenkning og fortsette det som ikke var ferdig. Klassisk kinesisk og vietnamesisk skrift er et vanskelig, saktegående felt med lite glamour, men hvis ingen gjør det, vil den skatten forbli sovende. Jeg valgte denne veien ikke for å være annerledes, men fordi jeg tror den trenger noen til å gå den.

For tiden fokuserer jeg på forskningen min på kinesisk-vietnamesisk litteratur, landsbykulturen i Sør-Sentral-Vietnam gjennom kinesisk-vietnamesiske dokumenter, og bevaring og promotering av kinesisk-vietnamesisk kulturarv. I fremtiden planlegger jeg å publisere flere verk som: Nguyen Van Hiens Do Ban Citadel Chronicle; Binh Dinh gjennom Nguyen-dynastiets dokumenter; Binh Dinhs kongelige dekreter; Binh Dinhs konfucianske tempel; kinesisk-vietnamesiske tekster rundt Hoang De-citadellet; familieslektsforskning i Binh Dinh gjennom kinesisk-vietnamesiske dokumenter…

Takk for samtalen!

Kilde: https://baogialai.com.vn/di-con-duong-it-nguoi-di-post577616.html