Reiser og sightseeing: «Dong Dang har Ky Lua-gaten»

Vietnam har varierte landskap, inkludert fjell, sletter og hav. Gjennom de tre regionene finnes det naturlige underverker som har vært kjent siden antikken, sammen med byer og naturskjønne steder skapt av mennesker som fengsler reisende og er udødeliggjort i poesi, opptegnelser og minner fra mange generasjoner.

Báo Thanh niên•03/05/2026

Lang Son -provinsen er kjent for sine fjellandskap og en rekke naturskjønne steder som er udødeliggjort i poesien til poeter og forfattere, som har besøkt dette landet for fritiden eller rett og slett hatt muligheten til å utforske det.

"Fjellet foran Lady Tô har tålt sol og regn."

Mens han tjenestegjorde som guvernør i Lang Son, unnet Ngo Thoi Si (1726-1780), utenom tiden sin ved hoffet, seg bekymringsløse vandringer gjennom fjellene i Lang Son. De naturskjønne stedene han besøkte, inspirerte skjønnheten hans poesien, noe som førte til at han skrev eller hugget mange dikt inn i fjellvegger for ettertiden. Blant dem inneholder Tam Thanh-stelen diktet: «Ridende rolig på et esel for å utforske gamle huler / Dvelende ved siden av hulen, blir landskapet enda mer herlig / Klare bekker og småstein ser ut til å lokke / Fjellene foran fruen For å tåle sol og regn.» Fruen Tô som er nevnt her er statuen av Frue Tô Thị på Vọng Phu-fjellet, nevnt av Xuân Quận công Nguyễn Nghiễm i Lạng Sơn Đoàn Thành Đồ samlet i året Mậu Dần (1758), relatert til Nhị Thanh-gaten, med avsnittet: «[Gå] 307 meter, vest for veien er det et steinete fjell, på fjellet reiser plutselig en liten stein seg, som ligner en menneskeskikkelse. Legenden sier at Tô Thị tidligere savnet mannen sin og gikk opp på fjellet, ventende og håpende, men han kom ikke tilbake, og senere forvandlet hun seg til stein.» Lê Quý Đôn, på vei nordover som utsending, stoppet i Lạng Sơn og ble også beveget til å skrive diktet Vọng Phu Sơn , hvor han betrodde seg til steinen og pustet liv inn i statuen av Lady Tô Thị: «Ermene hennes henger løst i nordavinden / Hennes duftende hår er tydelig synlig foran orkidestrømmen.»

Sightseeing og utforsking: «Dong Dang har Ky Lua-gaten» – Bilde 1.

Artikkelen «Spiller i Lang Son og Cao Bang» ( Nam Phong magazine, utgave 96, juni 1925) gir informasjon om statuen av Lady To Thi.

FOTO: ARKIV

«To Thi er et fjell i Tam Thanh-fjellkjeden, som sies å ligne en kvinne som står faretruende på himmelen, derav det andre navnet, Mount Vong Phu (Ventende kones fjell), men det har nå blitt slått ned av lynet», skrev Pham Quynh i reiseboken sin « Besøk hos Lang Son og Cao Bang» ( Nam Phong magazine, utgave 96, juni 1925). Ifølge aktuelle pressemeldinger ble hodet på statuen av Lady To Thi brukket av av lynet på 1950-tallet og festet på nytt. Senere kollapset statuen i 1991 og ble restaurert til sin nåværende tilstand. Det er imidlertid tydelig at Pham Quynh skrev om at statuen ble slått ned av lynet så tidlig som i 1925, ikke senere som den offentlige opinionen antyder.

Når man snakker om Vọng Phu-fjellformasjonen i Lạng Sơn, blir man minnet om andre Vọng Phu-fjell i mange provinser og byer over hele landet som er blitt registrert, for eksempel i Bình Định. Da Trần Hữu Tư reiste med tog fra Saigon til Hạ Long og registrerte i Hải Long du ký (1941), så han, på vei gjennom Bình Định, en «steinstatue av Vọng Phu-kvinnen som satt på et høyt fjell ved havet, som vi ofte hører om»... «et land som har en svært strålende historie, har frembrakt mange ekstraordinære mennesker, og som også har en kvinne som forble trofast til det punktet at hun ble til stein.»

«Han prøver å stjele Thanh-fjellet for å leke med det.»

En gammel folkesang som er overlevert muntlig om Lang Son-provinsen sier: «Dong Dang har Ky Lua-gaten/Det er To Thi og Tam Thanh-pagoden.» Fra middelalderen var Ky Lua-gaten svært travel. Som Nguyen Nghiem skrev i boken sin «Lang Son Doan Thanh Do »: «Gatene sto på rekke og rad, lokalbefolkningen og reisende bodde sammen, gaten hadde et marked, som ble holdt seks ganger i måneden, og som handlet med forskjellige varer.»

Da Pham Quynh ankom hit, la han merke til det travle Ky Lua-markedet, hvor ulike etniske grupper samlet seg for å handle. Selv da markedet var i ferd med å avta, var det fortsatt mange som spiste, drakk og spilte kort. Dette markedet handlet mer om å være sosial og møtes enn å faktisk selge varer: «På markedsdagen tok folk fra fjerne provinser, som reiste i dagevis, med seg noen lokale produkter for å selge. De tjente raskt en rask fortjeneste om morgenen, og brukte deretter pengene de tjente på snacks, drikke, gambling, og til de var mette og blakke før de dro hjem og ventet på neste markedsdag.»

Sightseeing og utforsking: «Dong Dang har Ky Lua-gaten» – Bilde 2.

Stalaktitter og stalagmitter i Tam Thanh-hulen

FOTO: CHU MINH/LANG SON AVIS

Da A Nam Tran Tuan Khai ankom Lang Son, stirret han på skyene, himmelen og fjellene og tok inn landskapet. Disse landskapene var gjennomsyret av følelsene til en følsom poet som var dypt knyttet til hjemlandet sitt. Derav linjene i diktet hans «Drikker ensomt i Lang Son» : «Flagrende foran landsbygatene i hopetall / Snublende ved siden av et bord med gjester / Blindet, forestiller seg å drive bort Mac-hæren / Rekke ut for å gripe Thanh-fjellet for underholdning.» Da A Nam besøkte Tam Thanh-hulen, var hjertet hans fortsatt fylt av bekymringer: «Blomsternes oppgang og fall, lei av Mac-hærens latter / Havets sorgfulle vår, gråtende over To-søsterens tårer» (Dikt om Tam Thanh-hulen ). Denne hulen ble også nevnt av Cao Xuan Duc i «Viem Giao Trung Co Ky », ifølge hvilken den tilhører Tam Thanh-fjellet, inneholder et tempel, naturlig hengende stalaktitter, og til og med dikt av Ngo Thoi Si hugget inn i fjellveggene.

Ved siden av Tam Thanh-hulen ligger Nhi Thanh-hulen, også et berømt naturskjønt sted oppdaget av Ngo Thoi Si. Utenfor hulen ligger en liten innsjø. Hulens landskap er rolig, «stien er blitt reparert, med noen steder der planker er lagt for å lage broer, en bekk renner forsiktig ved foten av hulen, stalaktitter henger ned i klynger over, og på begge sider er merkelige fjellformasjoner, som drager, slanger og slanger ...», fortalte Pham Quynh dette på nært hold. Hulen er romslig, med sprekker i steinene som lar lys skinne inn, og lyden av folks stemmer gir gjenlyd gjennom hele hulen. Rundt hulen ligger spredte fjell og steiner, som en avsidesliggende og bortgjemt dal. ( fortsettelse følger )

Kilde: https://thanhnien.vn/du-son-ngoan-thuy-dong-dang-co-pho-ky-lua-18526050321493282.htm