Hold smieilden brennende sterkt ...

Tidlig om morgenen sto solen høyt og kastet gylne stråler over landsbyene. Naturen i Tra Nam-høylandet virket virkelig fredelig og rolig. Etter lyden av hammere og ambolter ankom vi huset til herr Ho Van Duong i boligområdet Tac Vin (landsby 1), Tra Nam kommune, Nam Tra My-distriktet ( Quang Nam ). Et vakkert arbeidsmiljø utfoldet seg: unge Ho Gia Huy dreide på en blåsebrenner, gnister fløy fra de glødende røde jernstengene, mens herr Ho Van Duong hamret løs, de to arbeidet i perfekt harmoni, klærne deres gjennomvåt av svette. Herr Thong satt ved siden av en bunke med papirer og bøker, med mysende øyne og fingertuppene som fulgte de pent trykte tekstlinjene. Han hadde til og med en blyant pent gjemt bak øret, slik at hvis han kom over noen interessante passasjer eller nødvendig informasjon, kunne han umiddelbart strekke seg etter den, merke den og lett finne den når han trengte den: «Bøker, aviser, offisielle dokumenter og papirer, hvis du tar deg tid til å åpne og lese dem, er som en smart lærer. De inneholder alle retningslinjer og forskrifter. Hvis du forstår og vet, vil folk lytte til deg; selv en hane trenger å lære å gale», delte herr Thong. Om morgenen 19. mars i Quang Ninh ledet president Luong Cuong, leder for politbyråets inspeksjonsteam i 1907, et møte for å godkjenne utkastet til rapport fra politbyrået og sekretariatets inspeksjonsteam for 2025 til den stående komiteen i Quang Ninh provinsielle partikomité. Tidlig om morgenen sto solen høyt og kastet gyllent lys over landsbyene. Naturen i Tra Nam-høylandet virket virkelig fredelig og rolig. Etter lyden av hammere og ambolter ankom vi huset til herr Ho Van Duong, som bor i boligområdet Tac Vin (landsby 1), Tra Nam kommune, Nam Tra My-distriktet (Quang Nam-provinsen). Scenen skildrer en vakker oppvisning av arbeidskraft: unge Ho Gia Huy dreier på en blåsebrenner, gnister flyr fra de glødende røde jernstengene, mens herr Ho Van Duong hamrer, de to arbeider harmonisk og flittig sammen til tross for sine svette skjorter. Dak Nong er et av stedene med store arealer med viktige avlinger som kaffe, pepper og durian ... tørke er imidlertid en konstant bekymring, noe som forårsaker angst blant bøndene. Ifølge Agoda topper Phong Nha – en destinasjon i Quang Binh-provinsen i Vietnam – listen over de mest økonomiske destinasjonene i regionen, ideelt for vårreiser i 2025. Folkekomiteen i Quang Ngai-provinsen har nettopp utstedt et dokument som ber avdelingsledere, etater og enheter under provinsens folkekomité og formennene for folkekomiteene i distrikter, byer og tettsteder om å implementere oppgaver knyttet til skogbruk i 2025. Det kreative kunstrommet «Da Nang in My Eyes» vil finne sted over 5 dager for å bringe folk ... Og turister til Da Nang-byen på en helt ny måte. Et sammendrag av nyheter fra avisen Etnisk og utvikling. Morgennyhetene 19. mars inneholder følgende bemerkelsesverdige informasjon: Tam Dinh-risblomstfestivalen; Thien Mu-pagoden – «Det første gamle tempelet» i den tidligere keiserlige hovedstaden; og en person dypt knyttet til Cao Lan-kulturen. Sammen med andre aktuelle nyheter fra etniske minoriteter og fjellregioner: I anledning Vietnams sosiale arbeidsdag (25. mars) sendte sentralkomitémedlem og helseminister Dao Hong Lan et gratulasjonsbrev til tjenestemenn, embetsmenn, ansatte og samarbeidspartnere innen sosialt arbeid over hele landet, der hun sendte sine varmeste hilsener og beste ønsker. Vitenskaps- og teknologidepartementet i Quang Nam-provinsen har nettopp publisert en plan om å organisere en utstilling som viser frem prestasjoner innen vitenskap og teknologi, innovasjon, informasjonsteknologi og post- og telekommunikasjonstjenester. Regjeringskontoret har nettopp publisert kunngjøring nr. 126/TB-VPCP datert 19. mars 2025, som oppsummerer konklusjonene til visestatsminister Bui Thanh Son på møtet for å gjennomgå og justere den nasjonale kraftutviklingsplanen for perioden 2021-2030, med en visjon mot 2050. Fra 26. til 27. mars vil folkekomiteen i Binh Dinh-provinsen, i samarbeid med National Startup Association, holde et arrangement. (VINEN) organiserte det 6. nasjonale forumet for kreative oppstartsbedrifter - Binh Dinh 2025. Folkekomiteen i Phu Yen-provinsen utstedte nylig et dokument som instruerer provinsielle avdelinger, etater og organisasjoner; og folkekomiteene i distrikter, byer og tettsteder til å implementere det nye programmet for bygdeutvikling i 2025 i provinsen.

Hver dag står smia til herr Duong fortsatt i flammer, og gir unge mennesker et sted å lære seg faget.

Herr Duong tok en pause for å tilby gjesten en kopp te, tente en sigarett, tok et langt drag og fortalte deretter historien sin: Smedfaget til Xơ Đăng-folket har eksistert ganske lenge, og det har vært en del av livet hans siden han var 15 år gammel. Den gang fulgte han faren sin inn i skogen for å samle ved til trekullproduksjon. Nå, over 60, kan han ikke engang huske hvor mange kniver, macheter, økser, lanser, hakker, beskjæringsverktøy osv. han har smidd for å gi folk verktøy til jordbruk, hogst, jakt, sanking av ved og plukking av bambusskudd ...

Det tradisjonelle smehåndverket til Xơ Đăng-folket praktiseres hovedsakelig i perioder med inaktivitet innen jordbruk eller i begynnelsen av året for å forberede seg til den nye jordbrukssesongen og rydding av land for risdyrking. Tidligere ble produktene kun laget for å utveksle mat og forsyne landsbyboerne med verktøy til jordbruk og bruk i skogen.

I de senere årene har smedfaget gått ned. Etterspørselen fra lokalbefolkningen har sunket, og smeder kan bare produsere i begrenset skala. Men smedfagets ild fortsetter å brenne i hjertet hans, og det blir drivkraften og motivasjonen for ham til å fortsette å bevare det tradisjonelle smedhåndverket til Xơ Đăng-folket.

Xơ Đăng-folkets bosetninger er omgitt av naturlige jernmalmforekomster i åsene. Disse malmene har et svært høyt jerninnhold og er vanligvis i form av klumper og sand. Selv om smien fortsatt er ganske manuell, har den nå blitt fundamentalt forbedret, og kombinert med andre jern- og stålmaterialer har den laget en enkel, men praktisk håndsveiv ovn.

Herr Duong sa at smedteknikkene til Xo Dang-folket ikke var systematisk dokumentert; de ble bare gitt videre fra generasjon til generasjon. For å skape et tilfredsstillende produkt for dagliglivet og produksjonen, måtte han finne jern og stål av god kvalitet, og selv valget av trekull og oppsett av ovnen krevde avanserte teknikker.

Xơ Đăng-folket har en hemmelig metode for å produsere jernbarrer av høy kvalitet til å lage verktøy.

For å smelte jernmalm må Xơ Đăng-folket gå inn i skogen for å finne et tre som heter loăng rlinh for å lage trekull. Bare trekull fra dette treet kan gi den nødvendige varmen som smieovnen trenger for å smelte den naturlige jernmalmen. Nøye beregninger er nødvendige hver gang de begynner å smi et produkt; de må blåse i ilden for å sikre at jernet er rødglødende og har riktig temperatur. Hvert hammerslag leveres med et kraftig slag etterfulgt av et lett for å sikre presisjon. Xơ Đăng-folket har en hemmelig metode for å lage jernstenger av høy kvalitet som er sterke, holdbare og motstandsdyktige mot avskalling eller brudd under bruk.

Når de har fått tak i de ønskede jernstengene, bruker Xơ Đăng-smedene tradisjonelt ikke lenger trekull, men bare andre tresorter for å oppnå lavere temperaturer. For å produsere ferdige produkter fra råjern og stålstenger, må smeden gå gjennom mange stadier, noe som krever mye innsats.

Etter å ha blitt hamret glatt med en slegge, varmes jernet og stålet opp i en ovn til det gløder rødt. Denne fasen krever erfarne smeder som kan se om oppvarmingsprosessen er fullført ved å observere den røde gløden fra jernet og stålet i flammen. Deretter hamrer og former de jernet og stålet gjentatte ganger, og sliper deretter hver detalj manuelt til det ferdige produktet er klart.

Ifølge Mr. Ho Van Duong bruker Xo Dang-folket ofte skilpaddeskall til å lage lim i de viktigste stadiene, prosessen med å lage «mitt vann». Det betyr at de sender produktet gjennom ilden en siste gang og deretter dypper det i limet. Etter dyppingen tar håndverkeren det med for en siste polering for å fullføre produktet.

Alderen på vannet i verktøyet mitt påvirker skarpheten. Vannet i verktøyet mitt bestemmer holdbarheten. Prisene varierer avhengig av produkt og verktøy; for eksempel koster macheter og sigder 250 000–300 000 VND, økser og spydspisser koster 400 000–450 000 VND, hakker og beskjæringsverktøy koster 150 000–170 000 VND, og ​​bambuskniver koster 140 000 VND, osv.

Fra antikken og frem til i dag har Xơ Ðăng-folket bevart ritualer knyttet til smedarbeid. Ifølge deres tro holder Xơ Ðăng-folket vanligvis en seremoni for å tilbe Giàng (den øverste guddommen) rett ved smia før smedsesongen. Seremonien inkluderer vanligvis en kylling og en krukke med vin, og utføres av landsbyens sjefsmed. De påfører vin og kyllingblod på ambolten, brynesteinen og hammeren, og ber til Giàng i håp om at smedene vil produsere mange partier jern, smi mange skarpe kniver og slitesterke hakker.

Mens han lærte seg smefaget, satt Hồ Văn Lượng (30 år gammel), en ung mann fra samme landsby, oppmerksomt og fulgte hvert trinn i herdings-, hamrings- og slipeprosessen. Han sa: «Dette smehåndverket er gradvis i ferd med å forsvinne og står i fare for å forsvinne, fordi de unge Xơ Đăng-folket i området i dag ikke er særlig interessert i det. Jeg tror imidlertid at med min egen innsats og oppmuntring fra onkel Hồ Văn Dương, vil den yngre generasjonen en dag gjenopplive lidenskapen sin og gjenopplive de brennende smiene.»

Doan Ngoc Hoai, nestleder i folkekomiteen i Tra Nam kommune, sa: «Fra fortiden til nåtiden har Xo Dang-folket alltid verdsatt det tradisjonelle smehåndverket. Uansett hvor mye det moderne livet endrer seg, blir «røttene» til det tradisjonelle håndverket til Xo Dang-folket generelt, inkludert smehåndverket til Ho Van Duongs familie, alltid bevart og utviklet.»

Relevante etater og lokale myndigheter streber også etter å finne måter å gjenopplive det tradisjonelle smehåndverket til Xơ Đăng-folket, bidra til økt arbeidsproduktivitet, dekke produksjonsbehov i prosessen med å bygge nye landlige områder og bidra til å bevare den kulturelle identiteten til Xơ Đăng-folket i denne regionen.

Xơ Đăng-folket i landsbyen Măng Rương slår seg sammen for å reparere sitt tradisjonelle felleshus.

Kilde: https://baodantoc.vn/giu-lua-ren-do-mai-1742287143305.htm