Hold ilden brennende ...

Tidlig om morgenen sto solen høyt, og det gylne sollyset spredte seg jevnt over landsbyene. Naturen i Tra Nam-høylandet virket så fredelig og stille. Etter lyden av hammere og ambolter ankom vi huset til herr Ho Van Duong, som bor i Tac Vin-boligområdet (landsby 1), Tra Nam kommune, Nam Tra My-distriktet ( Quang Nam ). Arbeidskraften var så vakker, med bildet av Ho Gia Huy som tente fakkelen, gnister fra de rødglødende jernstengene som fløy overalt, og herr Ho Van Duong som brukte en hammer til å slå, de to koordinerte rytmisk og arbeidet entusiastisk til tross for sine svette gjennomvåte skjorter. Herr Thong satt der, ved siden av en bunke med papirer, bøker og aviser, med mysende øyne og fingertuppene som løp jevnt over de pent trykte linjene. Han har også en blyant gjemt i øreflippen, slik at når han kommer over et godt avsnitt eller en god kunnskap han trenger, kan han rekke ut og ta det med en gang, deretter notere det ned og finne det igjen når det trengs: «Hvis du åpner og leser bøker, aviser, dokumenter og papirer, er du som en smart lærer. Det finnes nok retningslinjer og forskrifter. Hvis du forstår og vet, kan du be folk lytte. Selv om en hane vil gale, må den fortsatt lære», delte herr Thong. Om morgenen 19. mars i Quang Ninh ledet president Luong Cuong, leder for politbyråets inspeksjonsteam i 1907, konferansen for å godkjenne utkastet til rapport fra politbyråets inspeksjonsteam og sekretariatet i 2025 for den stående komiteen i Quang Ninh provinsielle partikomité. Tidlig om morgenen sto solen høyt, og det gylne sollyset spredte seg jevnt over landsbyene. Naturen i Tra Nam-høylandet virket så fredelig og stille. Etter lyden av hammere og ambolter ankom vi huset til herr Ho Van Duong, som bor i boligområdet Tac Vin (landsby 1), Tra Nam kommune, Nam Tra My-distriktet (Quang Nam). Bildet av arbeid er virkelig vakkert, med bildet av Ho Gia Huy som snurrer fakkelen, gnister fra de rødglødende jernstengene som flyr overalt, og herr Ho Van Duong som bruker en hammer til å slå. De to koordinerte rytmisk og jobbet entusiastisk til tross for sine svette skjorter. Dak Nong er et av stedene med mange områder med viktige avlinger som kaffe, pepper, durian ... men tørke er alltid en konstant bekymring som gjør bøndene urolige. Ifølge Agoda er Phong Nha – en destinasjon i Quang Binh-provinsen i Vietnam – øverst på listen over de mest økonomiske destinasjonene i regionen, ideelt for vårreiser i 2025. Folkekomiteen i Quang Ngai-provinsen har nettopp sendt ut en offisiell melding der de ber avdelingslederne, avdelingene, sektorene og enhetene under den provinsielle folkekomiteen og formennene for folkekomiteene i distrikter, byer og tettsteder om å implementere skogbruksoppgavene i 2025. Det kreative kunstrommet «Da Nang in Me» vil finne sted innen 5 dager for å gi folk og besøkende opplevelsen av Da Nang by på en helt ny måte. Generelle nyheter fra avisen Etnisk og utvikling. Morgennyhetene 19. mars har følgende viktige informasjon: Tam Dinh Red Cotton Flower Festival. Thien Mu-pagoden – «Det første gamle tempelet» i den gamle hovedstaden. Folk med en dyp kjærlighet til Cao Lan-kulturen. Sammen med andre aktuelle nyheter fra etniske minoritets- og fjellområder. I anledning av årsdagen for Vietnams sosiale arbeidsdag (25. mars) sendte helseminister Dao Hong Lan, medlem av den sentrale partikomiteen, et gratulasjonsbrev til kadrer, embetsmenn, offentlig ansatte, ansatte og samarbeidspartnere innen sosialt arbeid over hele landet med varme hilsener og beste ønsker. Vitenskaps- og teknologidepartementet i Quang Nam-provinsen har nettopp publisert en plan for å organisere utstillinger av prestasjoner innen vitenskap og teknologi, innovasjon, informasjonsteknologi og post og telekommunikasjon. Regjeringskontoret har nettopp utstedt kunngjøring nr. 126/TB-VPCP datert 19. mars 2025, konklusjonen til visestatsminister Bui Thanh Son på møtet for å gjennomgå justeringen av den nasjonale kraftutviklingsplanen for perioden 2021–2030, med en visjon frem mot 2050. Fra 26. til 27. mars organiserte folkekomiteen i Binh Dinh-provinsen, i samarbeid med National Startup Association (VINEN), det 6. nasjonale innovative startup-forumet – Binh Dinh 2025. Folkekomiteen i Phu Yen-provinsen har nettopp utstedt et dokument som instruerer de provinsielle departementene, avdelingene, sektorene og masseorganisasjonene; folkekomiteene i distrikter, byer og tettsteder til å implementere byggingen av nye landlige områder i 2025 i provinsen.

Hver dag er smia til herr Duong glovarm, slik at unge mennesker kan komme og lære seg faget.

Herr Duong tok en pause for å invitere gjester på en kopp te, benyttet anledningen til å tenne en sigarett, tok et langt drag og fortalte deretter en historie: Xo Dang-smedyrket har eksistert lenge, og har vært med ham siden han var 15 år gammel. På den tiden fulgte han faren sin inn i skogen for å finne ved for å brenne trekull for å smi. Nå som han er over 60, kan han ikke lenger huske hvor mange kniver, macheter, økser, spydblad, hakker, beskjæringsverktøy osv. han har smidd for å tjene folk i jordbruket, felle trær i skogen, jakte, samle ved, plukke bambusskudd osv.

Den tradisjonelle smeden til Xo Dang-folket foregår hovedsakelig i lavsesongen eller i begynnelsen av året for å forberede seg til den nye rissesongen. Tidligere ble produktene bare brukt til å bytte mot mat og for å hjelpe landsbyboerne med å få verktøy til jordbruk og til å dra til skogs.

I de senere årene har ikke smedyrket vært like bra som før. Folks etterspørsel er synkende, og smeder kan bare produsere på et moderat nivå. Men smedånden brenner fortsatt i hjertet hans, og det blir motivasjonen og trangen for ham til å prøve å holde fast ved det tradisjonelle smedyrket til Xo Dang-folket.

Boligområdet til Xo Dang-folket er omgitt av naturlig jernmalm rundt åsene. Denne jernmalmen har et svært høyt jerninnhold, vanligvis i klump- og sandform. Selv om den fortsatt er ganske manuell, har smia til Mr. Ho Van Duong nå blitt fundamentalt forbedret, kombinert med noen andre jern- og stålmaterialer for å lage en håndsveiv ovn som er ganske enkel, men praktisk.

Herr Duong sa at Xo Dang-folkets smiteknikker ikke ble systematisk registrert, bare gitt videre fra forgjenger til etterfølger. For å få et tilfredsstillende produkt for dagliglivet og produksjonen, måtte han finne godt jern og stål, fra valg av kull til oppsett av ovnen, noe som krevde høye teknikker.

Xo Dang-folket har en hemmelig metode for å lage jernbarrer av høy kvalitet for å lage arbeidsverktøy.

For å smelte jernmalm må Xo Dang-folket gå inn i skogen for å finne et tre som heter loang rlinh for å lage trekull. Bare med trekull fra dette treet kan smieilden ha den nødvendige varmen til å smelte naturlig jernmalm. Nøye beregninger er nødvendig hver gang du begynner å smi et produkt, du må blåse ilden slik at jernet er rødt nok, passende. Hver gang du slår på hammeren, er det alltid en tung lyd, en lett lyd for å skape presisjon der hammeren slås. Xo Dang-folket har en hemmelig metode for å lage jernbarrer av høy kvalitet, sterke og holdbare, og som ikke flises eller ødelegges når de brukes.

Når de har de ønskede jernbarrene, bruker Xo Dang-smedene tradisjonelt ikke kull lenger, men bare andre tresorter for å produsere lavere temperaturer. For å produsere ferdige produkter fra jernstenger og råstål, må smedene gå gjennom mange stadier, noe som krever mye innsats.

Etter å ha blitt hamret glatt med en slegge, legges jernet og stålet i en ild for å varmes opp til det er rødglødende. Dette trinnet krever at smeden har mye erfaring, og ser på den røde fargen på jernet og stålet på bålet for å vite om oppvarmingsprosessen er fullført eller ikke. Deretter brukes hammeren til å slå mange ganger for å forme og manuelt slipe hver detalj til det ferdige produktet er produsert.

Ifølge herr Ho Van Duong bruker Xo Dang-folket ofte skilpaddeskall til å lage lim i de viktigste trinnene, prosessen med å lage «mitt land». Dette betyr at produktet må varmes en siste gang og deretter dyppes i limet. Etter dyppingen tar håndverkeren det med for å slipe det en siste gang for å fullføre produktet.

Alderen på vannet mitt påvirker skarpheten til verktøyene. Vannet mitt vil avgjøre produktets holdbarhet. Avhengig av produkt og verktøy er prisen forskjellig, for eksempel koster en plogkniv og machete fra 250–300 tusen VND, en øks og et spydblad koster fra 400–450 tusen VND, en hakke og et beskjæringsverktøy koster fra 150–170 tusen VND, en bambuskniv koster 140 tusen VND,...

Fra oldtiden og frem til i dag har Xo Dang-folket fortsatt opprettholdet ritualer knyttet til smedyrket. Ifølge troen holder Xo Dang-folket ofte en seremoni for å tilbe Giang rett ved ovnen før smedsesongen. Seremonien for å tilbe Giang inkluderer vanligvis en kylling og en krukke med vin, og utføres av landsbyens hovedsmed. De tar vin og kyllingblod for å smøre på ambolten, brynesteinen og hammeren, og ber til Giang med ønsket om at smeden vil lage mange partier jern, smi mange skarpe kniver og slitesterke hakker.

Da han kom for å lære smedyrket, satt og observerte hver herdings-, hamrings- og slipebevegelse. Herr Ho Van Luong (30 år gammel), en ung mann fra samme landsby, sa: Dette smedyrket er gradvis i ferd med å forsvinne og står i fare for å gå tapt, fordi den nåværende unge generasjonen av Xo Dang i lokalområdet ikke er særlig interessert i yrket. Jeg tror imidlertid at med min egen innsats og oppmuntring fra onkel Ho Van Duong, vil den unge generasjonen en dag bli lidenskapelig opptatt igjen og gjenopplive de brennende smiene.

Doan Ngoc Hoai, nestleder i Tra Nam kommunes folkekomité, sa: Frem til nå har Xo Dang-folket alltid verdsatt det tradisjonelle smedyrket. Uansett hvor mye det moderne livet har endret seg, har «røttene» til de tradisjonelle håndverkslandsbyene til Xo Dang-folket generelt, inkludert smedyrket til Ho Van Duongs familie, alltid blitt bevart og utviklet.

Funksjonelle sektorer og lokale myndigheter gjør også en innsats for å finne måter å gjenopprette det tradisjonelle smedyrket til Xo Dang-folket, for å bidra til å øke arbeidsproduktiviteten, dekke produksjonsbehovene i reisen med å bygge nye landlige områder og bidra til å bevare den kulturelle identiteten til Xo Dang-folket her.

Folket i Xo Dang i landsbyen Mang Ruong slår seg sammen for å reparere tradisjonelt felleshus.

Kilde: https://baodantoc.vn/giu-lua-ren-do-mai-1742287143305.htm