Løser utfordringer med å bygge og utvikle smarte kulturarvsbyer

Mange gunstige faktorer

I sammenheng med den fjerde industrielle revolusjonen har utviklede land gått over til strategien om å bygge smarte byer (SMCU-er) mot grønn vekst og bærekraftig utvikling.

I vårt land er politikken for å bygge og utvikle smarte byer bestemt i partiets resolusjoner som: Resolusjon nr. 52, datert 27. september 2019 fra Politbyrået om en rekke retningslinjer og strategier for proaktiv deltakelse i den fjerde industrielle revolusjonen; Resolusjon nr. 06, datert 24. januar 2022 fra Politbyrået om planlegging, bygging, forvaltning og bærekraftig utvikling av vietnamesiske byområder frem mot 2030, med en visjon frem mot 2045.

I vår provins har Ninh Binh provinsielle planlegging for perioden 2021–2030, med en visjon frem mot 2050, bestemt: «Innen 2035 skal Ninh Binh-provinsen bli en sentralt drevet by med karakteristikkene til en tusenårskulturby, en kreativ by; et stort senter med høy merkevareverdi innen turisme, kulturindustri og kulturarvsøkonomi i hele landet og Asia- Stillehavsregionen .»

Faktisk har Ninh Binh for tiden forutsetningene og mulighetene for å bygge en smart kulturarvsbymodell. Først og fremst må det nevnes at byen har en lang historie. I følge historiske kilder har Hoa Lu by, selv om den bare ble bygget for mer enn fire tiår, bekreftet sitt utseende som et byområde med en stor ikke -jordbruksbefolkning og har fullstendig gått over til produksjon, utveksling av varer og tjenesteaktiviteter.

Vann- og landtransport og handelsruter ble utvidet og utnyttet synkront og effektivt. Ikke-landbruksbaserte boligområder dukket opp samtidig langs elver og kaier. Byinfrastruktur, markeder, havner, elvehavner, sjøhavner osv. ble stadig tettere, med handelsskip fra Kina, Champa og noen land i Sørøst-Asia som kom og gikk travelt.

Hoa Lu ble virkelig en travel handels- og utvekslingsby i underregionen, i hele Giao- og Ai-regionene, innenlands og med andre land i regionen, og markerte en enestående utvikling av middelalderske vietnamesiske byområder i de siste tiårene av det 10. og tidlige 1000-tallet.

Gjennom tusenvis av år med bygging og forsvar av nasjonen har Ninh Binh alltid vært et strategisk sted, som markerer de lange marsjene fra sør til nord for å beskytte uavhengighet, suverenitet og territoriell integritet. Ninh Binh er også stedet der økonomisk og kulturell utveksling fortsetter mellom Røde-elvens nedbørfelt og Ma-elvens nedbørfelt, mellom det nordlige deltaet og den nordvestlige fjellregionen i fedrelandet.

I tillegg til sine store kulturelle verdier har Ninh Binh også rike, unike og attraktive naturlandskap som: Trang An naturskjønne område, Tam Coc-Bich Dong, Cuc Phuong nasjonalpark, Van Long våtmarks naturreservat, osv.

Sammenlignet med provinsene i Røde Elvdeltaet er Ninh Binh en provins med et stort skogområde, spesielt urskogen Cuc Phuong, en typisk tropisk skog med variert og rik flora og fauna. Å bygge Ninh Binh til en smart kulturarvsby er utelukkende basert på dens viktige strategiske beliggenhet og mangfoldige naturressurser.

Utfordringer og «løsninger»

Faktisk, selv om departementer og avdelinger har deltatt i å perfeksjonere institusjoner, mekanismer og retningslinjer for smart byutvikling, er systemet med juridiske dokumenter og systemet med relaterte standarder og forskrifter i landet vårt generelt fortsatt ikke synkronisert. Samtidig må bygging og utvikling av smarte kulturarvbyer være basert på en synkron og effektiv juridisk korridor.

På den annen side må bygging og utvikling av smarte byområder, spesielt smarte kulturarvsbyer som Ninh Binh, være basert på et garantert byteknisk infrastruktursystem, spesielt planleggingsspørsmålet. De fleste steder over hele landet står overfor en situasjon der de fokuserer for mye på smarte bytjenester uten å ta hensyn til utviklingen av byteknisk infrastruktur som planlegging, trafikkinfrastruktur, digital infrastruktur osv. Bygging og utvikling av kulturarvsbyer krever et komplett, integrert, synkront og delt informasjonsdatainfrastruktursystem.

I tillegg til å anvende informasjonsteknologi og kunstig intelligens i forvaltning, bevaring og markedsføring av kulturarv, bør det legges vekt på strategier for datautvikling og bygging av identifikasjons- og posisjoneringssystemer. Datadeling, spesielt innen forvaltning av bybefolkning, må vies oppmerksomhet.

Ut fra problemstillingene ovenfor kan man se at «løsningen» her er å fokusere på å utvikle infrastruktur for e-forvaltning, synkronisere urban datainformasjonsinfrastruktur og digital infrastruktur. Teknologi er den viktigste faktoren i å bygge smarte kulturarvsbyer. Ifølge eksperter på byfeltet kobler smarte kulturarvsbyer sammen teknisk infrastruktur, informasjonsteknologi og sosial infrastruktur, slik at myndighetene kan utføre sine forvaltnings- og driftsfunksjoner effektivt og konsekvent på alle områder.

Informasjonsinfrastruktursystemet i smarte kulturarvsbyer må kobles sammen og deles mellom alle forvaltningsnivåer, mellom sektorer og felt i lokalsamfunnet for å tjene målet om å utvikle smarte byområder. I tillegg må propagandaarbeid og bevisstgjøring av folk og bedrifter om fordelene gå hånd i hånd med utviklingen av smarte kulturarvsbyer, og må forbedre folks informasjonsteknologiske nivå.

Selv om IT-infrastrukturen er moderne, men folk ikke kjenner til og ikke er i stand til å utnytte den, kan ikke bygging og utvikling av smarte kulturarvbyer gjennomføres. Hver innbygger er både en deltaker i byggingen og en mottaker av resultatene etter en vellykket bygging av en smartby, derfor må hver innbygger være tydelig bevisst sin rolle i denne prosessen.

Bygging og utvikling av smarte kulturarvsbyer må gjenspeiles i byggeplanleggingsprosjekter og byutviklingsprogrammer, prosjekter og ordninger. Problemer som oppstår fra byutvikling inkluderer befolkningsvekst, trafikkork, miljøforurensning, flom osv.

Dette setter press på selve lokaliteten, for hvordan man både skal utvikle byområdet og beskytte kulturarven, så det må finnes forskrifter og standarder for bærekraftig smart kulturarvsbyutvikling, der det rettes spesiell oppmerksomhet mot infrastruktur for transport, byarkitektur osv. Å bygge og utvikle smarte kulturarvsbyområder krever også at byområdet må ha en smart økonomi, der den digitale økonomien må prioriteres for utvikling.

Samtidig må bygging og utvikling av smarte kulturarvsbyer gå hånd i hånd med regionale og lokale koblinger for å utvikle fordelene til Ninh Binh og Røde elvedeltaet.

Artikkel og bilder: Nguyen Thom

Kilde: https://baoninhbinh.org.vn/-hoa-giai-thach-thuc-trong-xay-dung-phat-trien-do-thi-di-san/d20240628081430731.htm