Kulturlandsby ved grensekrysset

Landsbyen Dak Rang i Dak Duc kommune ligger omtrent 15 km nord for Ngoc Hoi-distriktets sentrum i Kon Tum-provinsen, og har nesten 120 husstander med 348 innbyggere, hvorav 99 % er Gie Trieng-folk. I helgene tiltrekker de livlige lydene av gonger og tradisjonell sang mange besøkende. «Fra 2023 til i dag har det ikke vært noen tilfeller av barneekteskap eller blodsekteskap i hele distriktet», var begeistringen tydelig i ordene og uttrykket til Bui Van Hien, nestleder i folkekomiteen i Que Phong-distriktet (Nghe An-provinsen), da han delte dette med oss. Fordi vi forstår at dette resultatet ikke bare gjenspeiler en betydelig endring i folks bevissthet og handlinger, men også viser det utrettelige engasjementet fra hele det politiske systemet med besluttsomhet om å kjempe mot barneekteskap og blodsekteskap, som har vedvart i generasjoner i dette landet. På ettermiddagen 12. desember besøkte president Luong Cuong i Hanoi og jobbet med Utenriksdepartementet. I det kjølige været, under det ruvende taket på Kon Klor-samfunnshuset, spilte unge menn majestetiske gongmelodier, barbeintjenter fremførte grasiøse xoong-danser, menn vevde kurver og utskårne statuer, kvinner vevde klær ... Det kulturelle rommet til etniske minoriteter i Kon Tum ble fullstendig og levende gjenskapt, og fengslet mange turister fra nær og fjern som deltok på den andre Kon Tum-provinsens etniske minoritets Gong- og Xoang-festival i 2024. Om morgenen 12. desember koordinerte festkomiteen og folkekomiteen i Khau Vai kommune (Meo Vac-distriktet, Ha Giang ) i samarbeid med gruppen "San Dinh Charity Community" den første spadestikkseremonien for byggingen av et klasseromsbygg for Ha Ca-landsbyens kombinerte barnehage og barneskole i Khau Vai kommune. Ved å implementere den landsomfattende emuleringsbevegelsen for å fjerne midlertidige og forfalne hus, lansert av statsministeren morgenen 12. desember, deltok offiserer og soldater fra Xin Cai grensevaktpost (Ha Giang provinsielle grensevakt) aktivt i å støtte fattige husholdninger i området for å fjerne midlertidige og forfalne hus. Som partisekretær, landsbyleder og respektert skikkelse i Phai Lau-landsbyen, Dong Van kommune, Binh Lieu-distriktet, Quang Ninh-provinsen, har Tang Dau Tinh blitt en pålitelig "støttepilar" for Dao-folket i denne grenseregionen gjennom årene. Han utmerker seg ikke bare i å fremme ideen om at folk skal bli værende i landsbyene sine, beskytte land, skoger og landegrenser, men også innen økonomisk aktivitet. For å fremme likestilling mellom kjønnene og ta opp presserende problemer for barn i etniske minoritets- og fjellområder, har Chu Puh-distriktet, Gia Lai-provinsen, opprettet tre "Leaders of Change"-klubber på ungdomsskoler i spesielt vanskeligstilte landsbyer. Klubbmedlemmene vil være pionerer i å endre oppfatninger og eliminere kjønnsstereotypier mens de fortsatt går på skolen og i lokalsamfunnet, og jobbe sammen for å oppnå utvikling. Dette er et sammendrag av nyheter fra avisen Etniske minoriteter og utvikling. Morgennyhetene 12. desember inneholder følgende viktige informasjon: Bevaring av skjønnheten til tradisjonelle etniske kostymer i Lang Son; Frigjøring av potensialet til medisinske urter i Dak Nong; og historien om landdonasjon i Bang Coc. Sammen med andre aktuelle nyheter i etniske minoritets- og fjellregioner: Implementering av prosjekt 6, nasjonalt målprogram for sosioøkonomisk utvikling i etniske minoritets- og fjellregioner (nasjonalt målprogram 1719), presenterte nylig folkekomiteen i Tuong Duong-distriktet (Nghe An) gonger, trommer, høyttalere og performancekostymer til tradisjonelle kunstgrupper. Indokina-tripunktet ligger i en høyde av 1086 moh. over havet, i Bo Y-kommunen, Ngoc Hoi-distriktet, Kon Tum-provinsen, og er grensepunktet mellom tre land: Vietnam, Laos og Kambodsja. Indokina Tripoint, kjent som stedet der «hanen galer i tre land», har blitt et attraktivt reisemål for mange turister som er lidenskapelig opptatt av å reise, utforske og oppleve nye ting ved tri-grense-markøren. Gjennom hele utviklingen har Quang Ninh-provinsen alltid viet spesiell oppmerksomhet til den omfattende utviklingen av etniske minoritets- og fjellregioner. Provinsen har spesielt utstedt resolusjon nr. 06-NQ/TU om «Bærekraftig sosioøkonomisk utvikling knyttet til å sikre sterkt nasjonalt forsvar og sikkerhet i kommuner, landsbyer og tettsteder i etniske minoritets-, fjell-, grense- og øyområder i perioden 2021-2025, med retning mot 2030» (resolusjon 06). Takket være partiets retning og politikk, statens støtteressurser og innsatsen fra alle sektorer av folket, har de etniske minoritets- og fjellområdene i Quang Ninh gjennomgått betydelige endringer. I utviklingsprosessen i landsbyene har mange lysende eksempler dukket opp på ulike felt, og blitt typiske rollemodeller som sprer en ånd av selvhjulpenhet, selvforbedring og innovativ tenkning blant etniske minoritetssamfunn. Å utnytte styrkene til jordbruk og skogbruk, kombinert med kultur, for å utvikle turisme, bygge lokalsamfunnet til et turistmål, bidra til fattigdomsreduksjon og skape bærekraftig levebrød for folket er en ny retning for Ham Yen-distriktet (Tuyen Quang-provinsen) de siste årene. Å koble sammen utviklingen av kommersielt landbruk, tilby kapital, frø, vitenskapelig og teknisk støtte, og garantere produktsalg er styrker i den kollektive økonomien. I Ham Yen-distriktet har deltakelse i koblingskjeden med kooperativer gjort det mulig for mange bønder å slå gjennom, bli velstående og bidra til å bygge merkevarer for lokale landbruksprodukter.

Landsbyen Dak Rang, bebodd av den etniske gruppen Gie Trieng, har fortsatt bevaret mange unike tradisjonelle kulturelle trekk.

I grenselandsbyen

Eldste A Brôl Vẻ ønsket de fremmede velkommen til landsbyen sin med glede som om de var hans egne barn som kom hjem etter et langt fravær. Det var varme håndtrykk, inderlige smil, kjærlige blikk og oppriktige, enkle hilsener. Folket i høylandet har alltid vært slik: gjestfrie og ekte som skogstrærne, frilynte som fjellvinden, ærlige som den rennende bekken og upretensiøse som jorden og skogen selv.

I generasjoner har folket i dette landet vært standhaftige som Trường Sơn-fjellkjeden, varme som en flammende ild. De unge mennene og kvinnene i landsbyen lager flittig risvin, vever brokade og lager unike musikkinstrumenter. De bevarer de kulturelle aktivitetene med gongmusikk, xoang-dans og flere tradisjonelle festivaler som Cha Chah-festivalen (kullspisefestivalen), bøffelspisefestivalen ... I en alder av 77 år har landsbyens eldste, den fortjente håndverkeren A Brôl Vẻ, håret som er blitt hvitt av tiden, men øynene hans er fortsatt skarpe, hendene hans smidige og stemmen hans melodisk. Han husker fortsatt levende skikkene og kulturelle tradisjonene til sine forfedre. I ungdommen kjempet han i slag; i sine skumringsår liker A Brôl Vẻ turisme og lærer barn mange sanger, fløytemelodier og gongmusikk ... for å bevare den kulturelle identiteten til Giẻ Triêng-folket.

Takket være inspirasjonen fra håndverkerne blomstrer både det eldre og yngre håndverkerteamet.

Til tross for virvelvinden av sivilisasjon og urbanisering som feier gjennom alle hjørner av livet, bevarer folket her fortsatt sine gamle tradisjoner. Landsbyen har etablert to lag med håndverkere for å opprettholde lyden av gonger og trommer, sammen med de grasiøse og flytende Xoang-dansene. Tidligere mobiliserte landsbyens eldste A Brol Vẻ og Bloong Lê landsbyboerne til å danne to lag med håndverkere, ett for de eldre og ett for de unge. Takket være disse håndverkerne som "gir fakkelen videre", blomstrer de to lagene nå. Gamle og unge, menn og kvinner, praktiserer entusiastisk og engasjerer seg i kulturutveksling med andre etniske grupper i og utenfor provinsen. Folket i landsbyen Đăk Răng deltar også i kultur- og sportsfestivaler for ulike etniske grupper, gong- og trommekulturfestivaler, og folkesang- og dansefestivaler i ulik skala ... Disse aktivitetene har gitt et betydelig bidrag til bevaring og fremme av den kulturelle arven til den etniske gruppen Giẻ Triêng.

Velkomstdansen fremført av Gie Trieng-jentene.

Bemerkelsesverdig nok er eldste A Brol Vẻ dyktig i å lage og bruke 15 forskjellige musikkinstrumenter. For å bevare sin kulturarv har han åpnet en rekke klasser der han underviser unge mennesker i landsbyen i instrumentbygging, fløytespill og gongspill. Han har reist til Hanoi tre ganger og Ho Chi Minh-byen én gang for å opptre på store festivaler.

I landsbyen Dak Rang øver en gruppe på rundt 50 mannlige og kvinnelige håndverkere i tradisjonelle kostymer to ganger i måneden på Xoang-danser og gongmusikk, og lager nye danser, slik at lydene gir gjenklang i fjellene og skogene. I mangel av penger samlet hele landsbyen forsiktig sparepengene sine og risen for å kjøpe et sett med gonger slik at lyden kunne høres vidt og bredt. De fleste landsbyboere i dag er helhjertet dedikert til å bevare og videreføre disse tradisjonene, samtidig som de fortsetter å opprettholde de vakre festivalene, skikkene og praksisene.

De særegne brokadekostymene til Gie Trieng-jentene i landsbyen Dak Rang.

Kulturens vitalitet

Dak Rang tiltrekker seg turister med sin typiske tradisjonelle kultur. Mange kommer hit for å finne fred fra de ærlige og enkle menneskene, for å fordype seg i lyden av gonger og trommer spilt av håndverkere, for å beundre tradisjonelle musikkinstrumenter og kostymer under de kjølige stråtakene i felleshusene, for å nyte tradisjonell mat og for å bli trollbundet av de melodiøse Gie Trieng-folkesangene. Langs landsbyveiene, kledd i tradisjonelle kostymer, spiller mennene gonger og trommer, kvinnene fremfører xoang-dansen, og hele landsbyen ser ut til å feire.

Den eldre og fremtredende håndverkeren A Brôl Vẻ er dedikert til å bevare sin etniske kultur.

Det er oppmuntrende å se at i Dak Rang, fra den ene enden av landsbyen til den andre, har nesten hvert hus en vevstol og fargerike brokadestoffer. Mange Gie Trieng-kvinner, som fru Y Ngoi, Y Gio, Y Pleor og Y Ngan, jobber fortsatt flittig ved vevstolene sine, til tross for alderen, og vever brokadestoffer hver dag. På festivaldager «viser unge og gamle, menn og kvinner, frem sin skjønnhet» i fargerike brokadeantrekk. For tiden vedlikeholder rundt 30 kvinner i Dak Rang-landsbyen regelmessig brokadevevingshåndverket. I gruppen er det to hovedhåndverkere som lærer den yngre generasjonen brokadeveving: håndverkerne Y Ngan og Y Gio. Foruten disse to hovedhåndverkerne inviterer landsbyen også flere eldre, dyktige brokadevevere til å undervise den yngre generasjonen.

Turistlandsbyen Dak Rang bevarer fortsatt de unike kulturelle trekkene til den etniske gruppen Gie Trieng.

Hieng Lang Thang, leder av folkekomiteen i Dak Duc kommune, fortalte at for å utvikle turismen effektivt har noen velstående husholdninger bygget modeller for vertsfamilier og guidet turister til å besøke kulturelle aktiviteter i landsbyen. Kommunestyret i Dak Duc kommune støtter og oppmuntrer også folk til å bygge modeller for lokalsamfunnsturisme og tilby opplevelsestjenester knyttet til landbruks- og landbruksproduksjon. I fremtiden vil de fortsette å fokusere på å utnytte styrkene til tradisjonelle håndverksprodukter som veving, statueskjæring og brokadeveving. Samtidig vil de be om støtte fra høyere myndigheter for å investere i infrastruktur som tjener turismeutvikling.

For å bevare og beskytte sin tradisjonelle kulturelle identitet etablerte landsbyen Dak Rang en håndverkergruppe ledet av eldste Brol Ve, som tiltrakk seg 30 medlemmer, inkludert gongmakere, tradisjonelle musikkinstrumentmakere, skulptører og brokadevevere. I tillegg til å delta i kulturelle arrangementer og festivaler, lærer håndverkergruppen i landsbyen Dak Rang også den yngre generasjonen i landsbyen om folkekulturen til Gie Trieng-folket.

Besøker en modelllandsby for etniske minoriteter.

Kilde: https://baodantoc.vn/lang-van-hoa-o-nga-ba-bien-gioi-1733901879654.htm