Ifølge ham er journalistikk et yrke som innebærer mye reising og kontakt med mange aspekter av livet. Og det er nettopp på grunn av denne omfattende reisingen at journalister har muligheten til å absorbere flere følelser, få mer livserfaring og tilegne seg mer kunnskap...
I Vietnam, fra et profesjonelt perspektiv, er Vu Toan (en tidligere reporter for Tuoi Tre Newspaper i Ho Chi Minh- byen) et godt eksempel! Takket være sin lidenskap for journalistikk, skrev Vu Toan etter sine berømte undersøkelsesrapporter svært aktuelle dikt, som bar både hans personlige preg og preg av tiden. Tre dikt: «Moren til Quon Long», «Dikt skrevet på Tan Ky mentalsykehus» og «Medikamenter» er konkrete eksempler. «Moren til Quon Long» beskriver en kvinne med «én mann og tre sønner som er martyrer», og hun er også en «kirkegårdsvakt» som «verner om hver grav med delt sorg». «Dikt skrevet på Tan Ky mentalsykehus» handler om soldater hvis hoder fortsatt er dekket av granatsplinter fra krigen, og som lider av psykiske lidelser i en slik grad at: «De skriver med skaftet på en suppeskje / Med en spisepinne gjemte de ved et uhell / Ordene som var skrevet på veggen: Mor! Mor! Fremover! Angrip!» Og forfatteren kunne bare se på mens «de snakket, de lo, og jeg ble til stein i stille fortvilelse». Diktet «Narkotika» er egentlig en «poetisk reportasje» skrevet av forfatteren i 1992 i «narkotikahovedstaden» Kỳ Sơn: «I 1992 plantet tre tusen hektar / Seksten kommuner i Kỳ Sơn opium / I gjennomsnitt 4 tonn per år / Hvor gjemte de seg etter å ha flyktet til lavlandet? / Opiumdyrkerne og narkotikalangerne / Var flere enn risbøndene og grønnsaksdyrkerne ...» Dette diktet vant tredjepremien i en toårig poesikonkurranse fra 1998-2000 organisert av Văn Nghệ Weekly.
Etter «Ni måneårstider», «Selvantennelse», «Remembering Grass» og «Salt elv» presenterer Vu Toan en ny diktsamling for leserne, «I hjertet av vannkraftreservoaret» (først trykket på slutten av 2023 og gjengitt i første kvartal 2025). Verden i «I hjertet av vannkraftreservoaret» virker både begrenset og uendelig. Fordi den omfatter både den naturlige og sosiale verdenen, både her og nå i samtiden. Med andre ord: Helheten i Vu Toan og poesien hans ser ut til å avsløre de fulle dimensjonene av budskapet og følelsene hans fra et øyeblikksbilde i vannkraftreservoaret. Dette inkluderer dyp sorg over miljøødeleggelser, å «stå og se skogens død» i «På toppen av Pơmu-treet», å dele med «de hevngjerrige åndene som flyr etter de døde trærne» i «Sover ved Nậm Típ-bekken om natten», og å føle smerten og gjenkjenne «skogens tårer som sildrer ned i elven» i «Skog». Og når man skriver om skogens smerte og tap, er det få som kan skrive så vakkert og hjerteskjærende som Vu Toan: «Hvem vil bære sørgeklær for skogene / Når ulovlig hogget tømmer fra skogen - blodet renner? »
Jeg anser «Brønnen» som en oppdagelse i Vu Toans poesi: «Brønnen er som en blekkstrøm / Skriver historie på dette landet / Brønnen forveksles med en fordypning i jorden / Ser opp på verden », jeg anser «Soldaten som vender tilbake fra Gac Ma» som en annen oppdagelse om den undersjøiske øya: «Gac Ma er en undersjøisk øy i mitt hjerte / Jeg bærer den med meg gjennom endeløse dager », jeg anser «30. april» som en smart måte å snakke om krig på, om krigens voldsomhet, men likevel forbli rolig og fattet: «Som 18-åring meldte jeg meg inn i hæren / Min sjel som en hvit sky, hva er poenget med å snakke? / Jeg forstår ikke hvorfor jeg fortsatt er i live 30. april / Ryggsekk. Våpenrøyk. Menig », jeg anser «Berømmelse» som et poetisk tema med stor ettertanke og følelser: «Kjærlighet fortryller kjærligheten / Berømmelse fortryller den flygende papirdragen / Fuglenes lyd fortryller skogen / Berømmelse fortryller skyggen av skyer på himmelen . »
Vu Toans poesi er enkel, men dyp, upretensiøs, men likevel omfattende og altomfattende. Dette er en verdifull egenskap i poesien hans og også det målet moderne poesi bør strebe etter.
Kilde: https://hanoimoi.vn/tho-cua-nguoi-lay-bao-nuoi-van-706431.html
Kommentar (0)