Kultur bevarer sine røtter.

Fra 1. juli 2025 vil de to provinsene Dong Nai og Binh Phuoc slå seg sammen for å utvide utviklingsområdet sitt. Denne begivenheten markerer ikke bare et nytt kapittel i utviklingsreisen deres, men symboliserer også konvergensen av to lignende kulturer, og åpner for nye kreative muligheter. I denne regionen har de unike kulturelle verdiene til etniske minoritetssamfunn alltid vært en kilde til inspirasjon for å skape litterære og kunstneriske verk og strekke seg mot fremtiden.

Feirer kulturelle verdier

Mange litterære og kunstneriske verk er skapt ut fra den spesielle inspirasjonen fra landet og folket i Dong Nai (inkludert det tidligere Binh Phuoc), med dets mangfoldige og unike kulturarv. Kjente eksempler inkluderer: den avdøde musikeren Xuan Hong med « The Sound of the Pestle in Bom Bo Village », musikeren Van Thanh Nho med «Mother's Memories », musikeren Tran Cao Van med «I Love My S'tieng », og musikeren Ngo Minh Tai med «Binh Phuoc , the Nostalgia Calls Your Name »... Disse sangene er som et fargerikt maleri, som skildrer i lytterens sinn det frodige, grønne landet Dong Nai med dets åser, blomster og de klare, svarte øynene til de rene og milde S'tieng-jentene...

Langhuset bygget på stylter (stylthus) er et kulturelt symbol for det etniske samfunnet S'tieng.

Komponist Van Thanh Nho, medlem av Vietnams musikerforening, fortalte: Under en ekskursjon til Phuoc Long for låtskriving ble han introdusert for S'tieng-folkemusikk da lokalsamfunnet organiserte en bålkveld for ham på Long Tan Team, Phu Rieng Rubber Company Limited. «Det er der mange S'tieng-folk bor. De tente bål, menn og kvinner spilte gonger og trommer, sang og danset. Det var melodiene til S'tieng-folket som resonnerte med meg og oppfordret meg til å skrive om dette landet», delte komponist Van Thanh Nho. Etter denne turen komponerte han sangen «Mother’s Memories», dypt gjennomsyret av folkemusikk og med bilder av Be-elven og det majestetiske Ba Ra-fjellet.

Utover de majestetiske lydene av gonger og cymbaler, og de grasiøse dansene til etniske minoritetsgutter og -jenter rundt det blafrende bålet i landsbyene under festivaler, kommer materialet og inspirasjonen for mange musikere også fra kulturelle symboler, inkludert hus på stylter.

Dong Nai-provinsen har for tiden 37 etniske minoritetsgrupper. Selv om folk flest har integrert seg i en moderne livsstil, er det ikke vanskelig å finne tradisjonelle hus på påler. Dette er ikke bare steder å bo og fellesområder for lokalsamfunnet, men også kulturelle symboler.

I sangen «Binh Phuoc, the Nostalgia Calls Your Name», komponert av musikeren Ngo Minh Tai sent i 2018, fremstår hus på påler som et slående trekk midt i det pittoreske landsbylandskapet. Det er der jenter fra S'tieng og M'nong vokser opp og verner om sine jomfrudrømmer; det er der mange unge menn holder et flyktig blikk kjært, et minne som varer gjennom hele ungdommen ...

Huset på stylter yrer av drømmer.
Huset på stylter der nostalgien har sitt opphav…

Forfatteren Khoi Vu, et medlem av Vietnam Writers Association, bekreftet: «Under forskningen min på den gamle Binh Phuoc-provinsen fant jeg mange emner jeg kunne skrive entusiastisk om, som historien om Be-elven og historien om den etniske minoriteten S'tieng. Jeg tror at i fremtiden, når jeg forsker på flere dokumenter og utfører feltarbeid i den gamle Binh Phuoc-provinsen, kan jeg skrive en bok med den foreløpige tittelen « Ved siden av Be-elven ».»

Fremme folkets ledende rolle i å bygge og utvikle kultur.

Ikke bare kunstnere og forfattere, men også folket og etniske minoriteter i Dong Nai har spilt en ledende rolle i å bygge, bevare og spre unike etniske kulturelle verdier. Historien om familien til håndverkeren Ka Thi Ngoc Huong i Ta Lai kommune er et eksempel.

Fru Ka Huong (til høyre på bildet) og moren hennes viderefører aktivt det tradisjonelle brokadevevehåndverket til den etniske gruppen Ma til sine barn og barnebarn.

Ka Huongs mormor, Ka Bao, var en folkekunstner som spesialiserte seg i utøvelse og undervisning i brokadeveving. Hun bidro også betydelig til å undervise i folkedans og sangkunst i den etniske gruppen Ma, deltok i restaureringen av tradisjonelle festivaler og underviste i gong-opptreden og brokadeveving til barna, barnebarna og den yngre generasjonen av den etniske gruppen Ma. Ka Huongs kjærlighet til sin etniske kultur ble tent og vokste seg sterkere i hennes eget hjem.

«Som barn, mens jeg lå ved siden av bestemoren min og lyttet til henne fortelle folkeeventyr og lære om Ma-folkets kultur, har disse verdiene dypt gjennomsyret Ka Huongs sinn. Senere, da jeg gikk på kurs ved Dong Nai College of Culture and Arts, og deretter returnerte til landsbyen min for å jobbe ved Ta Lai Longhouse, var jeg vitne til Ma-folkets festivaler, lyttet til kjærlighetssangene deres og så fremføringer av tradisjonelle musikkinstrumenter som gonger, sitarer og chapi ... Ka Huongs kjærlighet til skjønnheten i sitt folks kultur ble enda sterkere. Da hun så de eldre gradvis dø bort og de unike musikkinstrumentene, vevingen og håndverket til Ma-folket i landsbyen forsvinne, klarte ikke Ka Huong å akseptere dette tapet, så hun søkte måter å gjenopprette dem på. Først veving, deretter fremføringer og tradisjonelle musikkinstrumenter ...» – Ka Huong fortalte om hva som motiverte henne til å bevare sitt folks tradisjonelle kulturelle verdier.

Fru Ka Huong introduserte brokademønstrene til den etniske gruppen Ma for Nick og Jessica, lærere ved South Saigon International School.

Mester Phan Dinh Dung, foreleser ved Ho Chi Minh-byens kulturuniversitet, bekreftet: Folkekunstneren Ka Bao tidligere, senere fru Ka Rin (mor til Ka Huong), og nå Ka Huong selv, har spilt en aktiv rolle i å overføre samfunnets kulturarv, inkludert erfaring med brokadeveving.

Nick, lærer ved South Saigon International School (Ho Chi Minh-byen), var begeistret over å høre Ka Huong fortelle om betydningen av brokademønstre og hvordan plantebaserte fargestoffer brukes til å fargelegge trådene. Han uttrykte følgende: «Vi elsker å dele kunnskap. Hvis folket her kan fortsette å lære andre generasjoner i lokalsamfunnet, og turister også kan se og sette pris på disse verdiene, ville det vært fantastisk.»

Kultur er roten.

Ka Huong ønsker ikke at folkets tradisjonelle vevehåndverk skal forsvinne, men ønsker å bevare det proaktivt. Sammen med eksperter fra Sør-Vietnams kvinnemuseum har hun bevart kunnskapen om håndverket gjennom dokumentarfilmer, bilder og samlingen av relaterte gjenstander. 18. november 2025 ble en utstilling av det tradisjonelle brokadevevehåndverket til Ma-etniske kvinner åpnet på Sør-Vietnams kvinnemuseum, og den vil vare til 18. april 2026. Denne utstillingen bevarer og introduserer ikke bare Ma-folkets kulturelle identitet i en moderne kontekst, men hvert brokadestykke «forteller» også besøkende om hvordan det ble laget, om kvinnenes kreativitet og tålmodighet...

Tradisjonelt brokademoteshow på arrangementet «Ny dag i Bom Bo-landsbyen» (mars 2025). Foto: Tien Dung

Nestleder for Sør-Vietnams kvinnemuseum, Nguyen Quoc Chinh, understreket: «Gjennom undersøkelser har vi funnet ut at det tradisjonelle vevehåndverket til Ma-folket har vært i tilbakegang. Derfor har organisering av samling og utstilling av gjenstander, og produksjon av filmer og fotografier om det tradisjonelle vevehåndverket til Ma-folket som mål å bekrefte et helt unikt kulturelt aspekt ved Ma-folket, fra mønstrene til veveteknikkene, og dermed bevare og introdusere det for fremtidige seere.»

Etter å ha besøkt utstillingsområdet direkte, uttrykte styrelederen for Ho Chi Minh-byens kulturarvsforening, Le Tu Cam, sin tillit: «Brokadeveving er en type immateriell kulturarv, og immateriell kulturarv er alltid avhengig av konkrete midler for å bli bevart og gitt videre fra generasjon til generasjon. Ma-folket har gjort dette, og jeg tror det er den rette trenden, og jeg tror andre etniske grupper vil velge å følge denne trenden.»

Her går betydningen lenger enn bare å bevare et minne; den omfatter bevaring av kulturarven til et helt etnisk samfunn. Mange etniske samfunn slår seg sammen for å danne en nasjon. Å bevare disse verdiene er i hovedsak å bevare nasjonal identitet – noe vi ofte snakker om.

Fru LE TU CAM, president i Ho Chi Minh-byens kulturarvforening

På åpningssesjonen til den 14. nasjonale kongressen til Vietnams kommunistiske parti om morgenen 20. januar 2026, der «Rapporten om dokumenter innsendt til Vietnams kommunistiske partis 14. kongress» ble presentert, understreket generalsekretær To Lam: Bærekraftig utvikling må først og fremst være basert på mennesker og kultur. Resolusjonen fra Dong Nai provinsielle partikongress for perioden 2025–2030 bekrefter også: Utvikling av kultur, sport og turisme på linje med økonomisk utvikling.

Angående kulturens bidrag til landets utvikling, understreket Dr. Nhi Le, tidligere assisterende sjefredaktør i Communist Magazine: «Det er vanskelig å ha en sterk økonomi i en integrert verden, men ikke så vanskelig som å oppnå bærekraftig utvikling. Dette bekreftes også av nasjonens historie. I de mest turbulente tidene har vietnamesisk kultur blitt en mirakuløs eliksir for at den vietnamesiske nasjonen skal overleve og utvikle seg. Og den omfatter hele historien om vår nasjons utvikling, og er oppsummert i seks ord: 'Uavhengighet - Frihet - Lykke'. Dette er også målet med partiets aktiviteter, målet med de 40 årene med reform og vår visjon for 2050.»

Gitt den sterke innvirkningen kultur har, noe som er bevist gjennom hele utviklingen, må bevaring av kulturell identitet begynne med hvert enkelt individ og hvert samfunn. Og underveis er kunstnere og folkekunstnere alltid viktige subjekter i skapelsen og bevaringen av kultur.

Sør

Kilde: https://baodongnai.com.vn/bao-xuan-2026/202602/van-hoaneo-giu-coi-nguon-5a21582/