«Ettermiddagste og vin» litterære sjelevenner

Han sa at hans venner i nord inkluderer Vi Huyen Dac og Nguyen Hien Le; hans venner i sør inkluderer Le Ngoc Tru og Le Tho Xuan... De er nære venner som han har pratet og utvekslet mange ganger med over te og vin.

Gjennom dette dokumentet leste jeg imidlertid for første gang noen av kommentarene hans om kulturforskeren Hoang Xuan Han. Når det gjelder alder, ble Mr. Sen født i 1902, Mr. Han ble født i 1906. De to hadde riktignok aldri møtt hverandre, men Mr. Sens kommentarer var fulle av kjærlighet: «Etter min mening er det bare Hoang Xuan Han som virkelig er en utdannet person. Nord var heldig som ble okkupert av franskmennene sent i 1884, slik at nordlendingene hadde tid til å studere kinesiske tegn, og velstående familier kunne sende barna sine for å studere alle felt. Mr. Hoang Xuan Han var dyktig i kinesiske tegn, hadde gamle Han Nom-bøker etterlatt av familien sin, studerte matematikk, kunst og fransk litteratur undervist av sin lærer, så han var en komplett lærd» (skrevet 21. juli 1996).

Akademiker Hoang Xuan Han

Denne kommentaren er korrekt, for som vi vet har herr Hoang Xuan Han blitt en fremragende skikkelse på mange felt, «legemliggjørelsen av det vietnamesiske encyklopediske sinnet i det 20. århundre» (Intellectual Faces - Culture and Information Publishing House - Hanoi, 1998). Etter hans død ble utgivelsen av bokserien La Son Yen Ho Hoang Xuan Han (3 bind - Education Publishing House 1998) anerkjent av vietnamesisk presse som en av de viktigste begivenhetene i kulturlivet i 1998.

Det var en annen nær venn av Mr. Sen, også født i nord, forskeren Nguyen Thieu Lau. Mr. Lau var ansatt ved Indokinas arkeologiske institutt, og arbeidet under veiledning av Mr. Nguyen Van To, forfatteren av den svært verdifulle bokserien National History Miscellaneous Records. Memoarene til forfatteren Son Nam var også svært begeistret for Mr. Lau.

Forfatteren av Huong rung Ca Mau fortalte at han i 1963 en gang møtte herr Lau mens han drakk tre kopper vin på Tan Cuc Mai-restauranten i Ly Thai To-krysset: «Herr Lau hadde på seg briller, gule khakiklær, og beina hans var bundet opp som om noen skulle på ekskursjon. Jeg presenterte meg, og han løp bort for å klemme meg. Da jeg ble spurt om hva han ville, sa jeg at jeg fulgte etter ham for å lære «i hemmelighet» om landets historie og geografi.» Son Nams uttalelse beviser at herr Lau allerede var en berømt skikkelse på den tiden, med en akademisk stilling i Sørstatene.

Da jeg leste Mr. Sens posthumme verk, ble jeg overrasket over å høre at forholdet mellom Mr. Sen og Mr. Lau hadde et morsomt minne. Mr. Sen skrev:

«Nguyen Thieu Lau (avdød) studerte ved Sorbonne i Paris. Han hadde en merkelig personlighet, så ned på verden, og ble alltid korrigert av herr Nguyen Van To uten å nøle. Han dro til Sørstatene uten tilfredsstillelse, og ble nære venner med meg. Familien min hadde en firkantet flaske Rhum Mana. Da flasken var tom, dro Lau og jeg på en cocktailfest på den franske ambassaden. Lau kalte meg noen ganger «denne fyren, den fyren, toi toi moi moi». Litt full sa jeg høyt:

– For lenge siden var studenter i Sørstatene arrogante, vi burde være forsiktige.

Lau svarte:

- Ja.

Jeg sa:

– Jeg er fra sørstatene, kall meg «Mr. Nam» og jeg kaller Lau «Mr. Bac».

Etter lang tid holdt han opp vinglasset sitt og ropte:

– Sen, jeg gir den tilbake til deg, ikke vær «herr Bac».

Herr Nguyen Thieu Lau ble lurt av herr Sen som brukte ordspill – hans sterke side innen ordspill.

Sammen med kulturforskeren Nguyen Hien Le – alias Loc Dinh – skrev Mr. Sen en ganske lang historie om denne gamle vennen. I Miscellaneous Records 89/90 betrodde han seg: «Mr. Loc Dinh ble uteksaminert fra Buoi skole, fortsatte studiene ved Hanoi College, studerte bygningsingeniør. Etter endt utdanning ble han tildelt arbeid med å måle vannstanden i Dong Thap og mange provinser i Hau Giang . Han hadde kinesiske tegn, fordi han var en etterkommer. Han lærte engelsk nok til å lese og forstå engelske bøker. Han døde i 1984 og etterlot seg mer enn hundre bøker, alle nøye samlet. Nå tar jeg dem frem for å lese og forbløffe meg selv. Mr. Les akademiske talent er langt dårligere enn mitt. Skrivingen hans er konsis og uten ekstra ord. Jeg klarer ikke å henge med, men likevel får jeg sitte på samme matte. Tankene på det skammer meg.»

Forsker Nguyen Hien Le

Herr Hien Le har utarbeidet en livsfilosofi og har fulgt den for å komme videre på skrivestien. Tvert imot, jeg vet ikke hva en livsfilosofi er. Jeg skriver fordi jeg er sulten og har mange laster. Jeg vil ha mye penger for å tilfredsstille to grådigheter: grådighet etter antikviteter og også for å gi næring til følelsene mine, kjærlighet til gamle bøker, å lære mer og å nyte læring.

Jeg tror ikke Mr. Sens kommentarer om Mr. Le er beskjedne, men han sier hva han mener. Og Mr. Le stod også Mr. Sen nær, så i memoarene sine har han noen linjer som oppsummerer personligheten til den mest lærde antikvitetssamleren. Mr. Le skrev: «Han verdsetter tid høyt, så noen tror feilaktig at han er vanskelig; faktisk, med seriøse litterære venner er han alltid glad for å underholde, bruker hele dagen på å vise frem antikviteter og forklare epoken og verdien av hver gjenstand. Hver bok, hvert gjenstand av ham er nummerert, registrert og har sin egen etikett.» Bare ved å være nære og besøke hverandre mange ganger kan han skrive i detalj om hver detalj.

Herr Nguyen Hien Le sa også: «Vuong Hong Sen, en nær venn av Le Ngoc Tru, er også en berømt lærd». Herr Sens upubliserte manuskript har en passasje: «Herr Le Ngoc Tru, fra Cho Lon i sør. Han etterlot seg en vietnamesisk stavebok, som jeg trenger å bruke hver dag». Det er kjent at manuskriptet «Vietnamesisk etymologiordbok» av lærde Le Ngoc Tru ble trykt etter hans død, og personen som skrev innledningen var herr Vuong Hong Sen.

(fortsettelse følger)

Kildekobling: https://thanhnien.vn/tra-du-tuu-hau-ban-tam-giao-van-chuong-185230509205902445.htm