Hvorfor selges sjøfisk fanget av fiskere i Quang Ngai for høye priser, og hvorfor konkurrerer handelsmenn om å kjøpe den?

Vo Ngoc Duyen, leder for boliggruppen Thanh Duc 2 i Pho Thanh-distriktet (Duc Pho by, Quang Ngai- provinsen), sa at tidligere var alle her fiskere, så det ble kalt Cau-landsbyen. Mange velstående mennesker bygde store båter og inviterte fiskevenner til å fiske sammen i de fjerne havene.

Fiskeliv

Sent på ettermiddagen satt herr Nguyen Giao, i boliggruppen Thanh Duc 2 i Pho Thanh-distriktet, på verandaen og arrangerte fiskesnøre og kroker pent i en kurv.

Etter middag samlet hele familien seg for å agne reker på krokene. Rundt klokken 02.00 neste morgen bar han og hans to sønner utstyret sitt til bredden av Nuoc Man-lagunen og satte det på en liten trebåt med en liten motor.

Motoren brølte, båten snudde baugen mot havet gjennom den vindfulle Sa Huynh-elvemunningen. I det fjerne duppet lysene på fiskebåten i åpent hav. Vinden blåste over nattesjøen og iset huden. Båten skar gjennom bølgene og satte kursen ut på havet.

Omtrent 7 nautiske mil fra land sakket herr Giao farten, båten beveget seg sakte og svaiet på bølgene. De to barna slapp raskt ned fiskesnørene sine da daggryet gradvis kom i det fjerne. Det elektriske lyset på båten lyste opp den lyseblå vaieren som gradvis sank ned i vannet.

Kroker festet til fiskesnøre er bundet til snørene, omtrent to armspenn fra hverandre. Hver lange fiskerigg har flere skumbøyer som flyter på vannoverflaten.

Mange fiskerigger er koblet sammen med en lengde på mer enn 5 nautiske mil, inkludert tusenvis av agnkroker for å tiltrekke seg sulten fisk.

Fiskere i byen Duc Pho i Quang Ngai-provinsen driver med fiske til sjøs.

Etter fisket åpnet herr Giao og sønnen hans rispakken de hadde med seg hjemmefra for å spise. Hvit ris og salt braisert fisk tilberedt av konas dyktige hender hjalp til med å lindre trettheten etter timevis med drift på vannet.

Herr Nguyen Chau My, sønn av herr Nguyen Giao, fulgte sin far for å jobbe som fisker.

Så startet båten motoren og overvant bølgene og vinden som lekte med hverandre på sjøen. Herr Giao styrte båten tilbake til det opprinnelige fiskestedet. De to barna dro rytmisk snøret opp av vannet.

Ansiktene deres lyste opp da de så fisken, skrotet og skrotet som var kroket, slite mens de ble trukket opp av vannet. De tok raskt opp fisken og la den i isbokser for å holde sjømaten fersk. Etter en stund ble fiskeutstyrene trukket opp av vannet.

Båten snudde baugen mot land. Landsbyen kom gradvis til syne. Ved ankomst til fiskehavnen Sa Huynh ventet handelsmenn på å kjøpe fisk for å selge. Herr Giao og hans to barn sparte den ferske fisken for å ta med hjem for å lage mat til et familiemåltid fullt av havets smak.

«Fiske er veldig vanskelig, mann! Vanligvis kommer vi tilbake til kaia etter klokken 13, men noen ganger må vi vente til det nesten er mørkt, og det hender at vi møter farlige stormer. Nå fanger vi mindre fisk enn før, men til gjengjeld selger vi den til en høy pris. På en heldig dag tjener hver person 500 000 dong, vanligvis et par hundre tusen dong», betrodde Giao.

En tid med velstand

I en alder av 85 år er herr Phan Van Cuc ganske klarsynt og forteller tydelig om landsbyen, spesielt fiskeyrket her. Tidligere tjente fiskerne i landsbyen til livets opphold ved å fiske på havet.

Om natten henger de opp sterke lys for å tiltrekke seg fisk og blekksprut til å bite på agnet, som hektes på en krok festet til en snor koblet til en bambusstang ... Deretter går fiskerne over til garnfiske med hundrevis av kroker festet til en lang, solid snor.

«Før i tiden fisket mange her, hovedsakelig med garn. Nå, hvis du drar langt unna og møter en eldre person som pleide å bo i landsbyen og sier at han/hun er fra landsbyen Cau Sa Huynh, vil du vite det med en gang», sa Cuc.

Cu Cuc sa at etter frigjøringsdagen lånte jeg og fire fiskere i landsbyen penger fra banken for å kjøpe en generator som skulle installeres på båten, og deretter skar vi gjennom bølgene og dro ut på havet for å fiske.

Etter det ba fire venner om å ta ut kapitalen sin, og jeg måtte bare tjene til livets opphold på vannet. Himmelen skuffer ikke de som jobber hardt, min flid hjalp meg å fange mye fersk fisk. «På den tiden var det mye fisk, noen ganger fikk jeg 2–3 kvart liter makrell. Mange dager hadde jeg en stor fangst av makrell så stor som armen min...», mintes Cuc.

Sjøfisk fanget med tråling i byen Duc Pho (Quang Ngai-provinsen) selges til høye priser og er alltid populær blant forhandlere.

Når det gjelder lederen av Thanh Duc 2-boliggruppen, Vo Ngoc Duyen, forlot herr Duyen og mange fiskere hjembyen sin til Nha Trang ( Khanh Hoa ) tidlig på 80-tallet for å fiske i Truong Sa-havet. På den tiden var det mye fisk, så etter bare noen få dager med fiske på havet returnerte han og fiskevennene hans til land. Alle var glade fordi de hadde en god inntekt.

«Den gang var det mange havabborer, så forretningene gikk ganske bra. Fiske var en svært blomstrende forretning», betrodde Duyen. Da Giao hørte Duyen si det, ble han begeistret med. «Jeg dro også dit for å fiske med brødrene mine, og senere dro jeg for å fiske nær kysten. Siden jeg var 9 år gammel har jeg fisket med garn, både langt og nær kysten, og det har gått 49 år nå.»

Fortsatt mange bekymringer

Før i tiden kom fiskere fra hele verden til Sa Huynh for å fiske etter sommerfugler. De bygde en treplattform akterenden på båten og knyttet et nett som spredte seg ut som sommerfuglvinger etter hvert som båten beveget seg fremover. Utallige store og små reker og fisk gikk inn i det tykke nettet som lignet en gigantisk trakt.

Den rikelige sjømatfangsten fikk fiskerne i landsbyen Cau til å gå over til fiskemetoden til sine fjerne venner. De var begeistret over resultatene, uten å vite at det var starten på en rekke vanskelige dager i fremtiden.

Mange har funnet opp en ny fiskemetode med dobbelttråling. To fiskebåter skjærer gjennom bølgene parallelt, drar et stort, tykt nett og tråler sjømat fra stor til liten, noe som fører til at fiske- og rekeressursene stadig reduseres.

Havene nær kysten var utarmet, så de lånte penger for å bygge store skip for å seile lenger ut til havs i håp om å øke virksomheten. Så gikk også de fjerne havene tom for fisk og reker, noe som førte til at mange mennesker led tap fordi inntekten deres ikke var nok til å dekke utgiftene. Mange fiskere havnet i gjeld.

«Etter at jeg kom tilbake fra fiske i Nha Trang, hadde jeg en god del kapital, så jeg lånte mer penger for å bygge en båt for å praktisere tråling. Etter kort tid innså jeg at det ikke gikk bra, så jeg solgte båten for å betale ned gjelden. Her taper mange som jobber med tråling penger og mister båtene og husene sine fordi de ikke kan betale tilbake banklånene», sa Duyen.

I motsetning til herr Duyen lånte alle tre sønnene til herr Cuc penger for å bygge nye og pusse opp fiskebåter for å drive dobbelttråling i de nordlige havene. De to yngre sønnene tapte penger og måtte selge båtene sine for å betale ned gjelden.

Den yngste sønnen, Phan Van Cong, solgte farens hus og eiendom, men klarte fortsatt ikke å betale ned gjelden. Cong måtte jobbe på en fiskebåt for å tjene penger til å forsørge familien. Hans eldste sønn, bare 15 år gammel, måtte slutte på skolen for å jobbe på båten for å tjene penger til å hjelpe foreldrene sine. «Tråleryrket har medført mange konsekvenser. Mange familiers liv er vanskelige, med gjeld som hoper seg opp», sukket Cuc.

Vi forlot Cau-landsbyen med de eldres sukk. De var triste over uttømmingen av fisk og reker, over tapet av barnas bedrifter og gjelden. Og de husket de fjerne dagene da fiskebåtene vendte tilbake til land, fylt med latter.

Xom Cau har for tiden 160 husstander som lever med fiske som hovedinntektskilde. Fisk og reker er utarmet, noe som gjør fiskernes liv vanskelig.

Lederen for Thanh Duc 2-boliggruppen i Pho Thanh-distriktet, Vo Ngoc Duyen, sa at det for tiden er fire båter med omtrent ti personer som fisker med garn. Inntektene er ikke veldig høye, men nok til å dekke familiens utgifter og bygge et anstendig hus.

Hvis det fantes tiltak for å forhindre overfiske, slik at fisken kunne formere seg og bli rikelig som før, ville inntekten fra dette yrket vært svært høy. Fordi fisken som fanges er av høy kvalitet, kan den selges for en svært høy pris ...

Kilde: https://danviet.vn/vi-sao-loai-ca-bien-o-quang-ngai-do-dan-cau-bua-lai-ban-duoc-gia-cao-thuong-lai-tranh-nhau-mua-202403310009144.htm