Det første skrittet med vietnamesisk skatt over havet

Noen ganger når jeg hører hete nyheter i pressen om auksjoner av vietnamesiske antikviteter i Frankrike, Tyskland eller USA, blir jeg nervøs.

Plakat som introduserer ECPAD-dokumenter og publikasjoner om krig

Det viser seg at mange kunstverk og også verdifulle historiske dokumenter fra våre forfedre flyter rundt på utenlandske markeder. Det finnes gullsegl, gullskåler, gullsverd, jadekopper, jadestatuer, bronsestatuer, silkemalerier, keramikk, gamle bøker, sjeldne kostymer... Uvurderlige som de er, er ikke skattekisten av vietnamesiske antikviteter i utlandet begrenset til jade og gull. Det finnes også mange arkivsentre, biblioteker og museer i mange land nært og fjernt som bevarer en enorm mengde dokumenter, bøker, aviser, grafikk, bilder, filmer og mange andre sjeldne dokumenter og gjenstander som markerer Vietnams historiske og sosiale perioder. Tidlig på våren inviterer jeg deg, som elsker vietnamesisk historie, til å bli med meg på å "bryte første spadestikk" for disse unike skattene...

Australske krigsskip la til kai i Saigon i 1913 (State Library of Victoria, Australia)

Tre Fansipan-topper i Paris

Lysbyen i Frankrike er full av fascinerende landskap, men hvis du elsker vietnamesisk historie, kan du ikke ignorere de vietnamesiske og indokinaske arkivene som oppbevares her. Først og fremst har vi det franske nasjonalbiblioteket (BNF), som ligger i to gigantiske bygninger designet som to store bøker, åpnet ved bredden av Seinen. På BNF i 2017 så jeg med egne øyne og berørte byplanleggingskartene over moderne Saigon – for nesten to århundrer siden. Det var en håndtegnet skisse av hovedgaten fra 1865, som fortsatt beholdt de originale brente blyantstrøkene på krokispapir. Deretter kom et stort A0-trykk på moderne papir, som viste et svart-hvitt tresnitt av et 3D-perspektiv av Saigons planlegging laget i 1880. Oh la la! Å se og kunne undersøke og fotografere hver eneste detalj på det originale kartet er virkelig interessant, en million ganger mer emosjonelt enn det virtuelle kartet på datamaskinen. Ved BNF finnes det en serie håndtegnede eller maskintrykte kart over Saigon, Cho Lon, de tre regionene Sentral-, Sør- og Nord-Indokina, og hele Indokina, fra slutten av 1800-tallet til rundt 1954. I følge bibliografiske data bevarer BNF og tilknyttede biblioteker 120 kart og 523 bilder som spesialiserer seg på Indokina. Tidlig på 1970-tallet oppdaget Dr. Huynh Phan Tong, mens han skrev sin avhandling om vietnamesisk journalistikks historie, rundt 25 000 bøker og mer enn 1000 relaterte aviser fra Indokina ved BNF. Nylig fant doktorgradsstudent Cao Vy, som skrev sin doktoravhandling om bøker utgitt i Cochin, mer enn 5000 bøker fra perioden 1922–1944 ved BNF. Dr. Nguyen Giang Huong, en ekspert på verdivurdering ved BNF, sa at det anslås at det finnes titusenvis av dokumenter av typen «alt» om Vietnam og Indokina. Hun fortalte meg: det er en ufullstendig statistikk, fordi BNF fortsatt har mange dokumenter som ikke er analysert og behandlet. Faktisk har et fjell av Fansipan-dokumenter midt i det fantastiske Paris vært og venter på at vietnamesiske historieelskere skal erobre og utforske dem . Paris har også andre flotte biblioteker som er hyppige reisemål for innenlandske og internasjonale vietnamesiske akademikere. I 2018 introduserte Dr. Olivier Tessier, direktør for kontoret til Far East School (EFEO) i Ho Chi Minh-byen, meg for skolens bibliotek i nærheten av Trocadero metrostasjon. Som student hørte jeg lærerne mine snakke om EFEO som et legendarisk slott – et samlingssted for mange franske og vietnamesiske akademikere med fremragende forskningsarbeider om Indokina, fra begynnelsen av det 20. århundre til i dag. Nå, når jeg kommer inn i «slottet», ser jeg tusenvis av bøker, aviser og dokumenter om Indokina og Asia før og etter 1975, svært godt bevart. Blant disse fant jeg noen vietnamesiske språkbøker samlet av Petrus Truong Vinh Ky på 1880-tallet, dokumenter om Dinh Thuong Thos historie fra 1864 – den gangen det var en debatt om hvorvidt denne historiske bygningen (59–61 Ly Tu Trong, distrikt 1, Ho Chi Minh-byen) skulle rives. Høsten 2022, da jeg besøkte Paris, viste mine vietnamesiske venner meg et nytt fjell, Paris Missionary Society Library (MEP). Etter å ha hørt om det lenge, gikk jeg inn og beundret en annen Fansipan med mer enn 15 000 bøker, 200 blader og 800 malerier relatert til mange østasiatiske land. Av disse har Vietnam alene mer enn 1000 verk på Han Nom og vietnamesisk. Overraskende nok kunne jeg se den originale håndskrevne ordboken Anamitico Latinum av biskop Pigneau de Behaine, ferdigstilt rundt 1773, som ble bevart i perfekt stand. Dette dokumentet er en notatbok større enn A4, med pene linjer med kinesisk blekk, inkludert fire typer skrift: latin, nom, han og vietnamesisk ved bruk av latinske former – senere kalt nasjonalspråket. Jeg holdt også i hånden en lignende håndskrevet notatbok med annamesisk historie. Da jeg så på skriften fra fire århundrer siden, kunne jeg ikke la være å tenke på de anonyme «gamle sjelene» som hjalp misjonærer med å nedtegne vietnamesisk kultur og skape moderne skrift for fremtidige generasjoner.

Kart over CochinChina på 1870-tallet. Under venstre hjørne er logoen til Saigon by, og i høyre hjørne er en tegning av Soai Phu Nam Ky-herskapshuset. Kartet oppbevares ved Singapore Institute of Southeast Asian Studies, bildet er tatt i november 2023.

Å krysse havet, møte et "dokumenthav"

Etter å ha kommet tilbake til Paris mange ganger de siste årene, har jeg hatt muligheten til å besøke Militærmuseet, Guimet, Cernuschi og Jacques Chirac, som er steder som bevarer mange historiske gjenstander og kunstverk fra Vietnam. Franske universiteter er også steder med mange dokumenter om Vietnam og Sørøst-Asia. På biblioteket ved Universitetet for arkitektur i Paris ble jeg introdusert for mer enn 120 masteroppgaver som forsker på planlegging og arkitektur i Saigon og Hanoi , med mye gammel og moderne data. Jeg ble både glad og misunnelig i å se gjennom dem, og håpet i hemmelighet at disse oppgavene en dag ville bli delt på Internett. Da jeg besøkte det franske hærens filmarkivsenter (ECPAD), som ligger i en gammel festning i Vauban-stil, ble jeg guidet av franske venner til et stort fotoarkiv. Det var tusenvis av gamle bilder fortsatt fastklemt i gamle papirfiler, fantastisk digitalisert på datamaskinen. Gjennom linsene til fotografoffiserer fremstår hus og dagligliv i Saigon og Indokina fra 1945 til 1955 mangfoldig og levende.

Jeg fant noen bilder av den praktfulle bygningen på adressen 110 Vo Van Tan, distrikt 3 i Ho Chi Minh-byen, som tidligere var residensen til en general i det franske luftforsvaret. Arkitekt Nicolas Viste – personen som var ansvarlig for renoveringen av bygningen, nå kalt «Sørlige villaen» – sa at han etter mange søk kom til ECPAD og fant de originale designtegningene av bygningen for hundrevis av år siden. Franskmennene hadde en gang en kjede av kolonier som inkluderte mange land i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Alle dokumenter om historien til invasjonen og administrasjonen av koloniene ble overført fra marinen til kolonidepartementet i Paris. Denne skatten kalles Overseas Archives (ANOM). Siden 1986 har de fleste ANOM-dokumentene blitt overført til Aix-en-Provence, en liten provins i nærheten av den store havnebyen Marseille i Sør-Frankrike. I september i fjor, da jeg besøkte ANOM for første gang, ble jeg forbløffet over å se ikke et stort «fjell av dokumenter», men et enormt «hav av dokumenter». Ifølge offisielle tall har ANOM opptil 38 km med dokumenthyller totalt, 60 000 kart, 150 000 bilder og rundt 120 000 publikasjoner. Da jeg søkte opp i skapet og datamaskinen, fant jeg umiddelbart informasjon om hundrevis av planleggingskart over Saigon og andre byer i Indokina før 1945. Dr. Nguyen Phuong Ngoc, direktør for Asian Research Center ved Aix Marseilles University, viste meg at ANOM bevarer utallige personlige opptegnelser om mange vietnamesere på 1800- og 1900-tallet. De er ikke bare nyttige for å spore og supplere landets historie, men også for hver klan og familie. Selv Australia, som bare har hatt forbindelser med Vietnam siden moderne tid, har fortsatt mange nasjonal- og universitetsbiblioteker som har mange vietnamesiske relikvier fra mange perioder. For eksempel lagrer fotoarkivet ved State Library of Victoria i Melbourne hundrevis av bilder av Saigon fra 1912 til 1975, inkludert et bilde av et australsk marinekrigsskip som la til kai i Saigon i 1913. Her fant jeg også en bok som promoterte Hue-turisme på engelsk fra 1920- til 1930-tallet, donert av den indokinaske regjeringen. Ved State Library of South Australia kom jeg, i tillegg til mange bøker og aviser om landet vårt, over et sjøkart trykt i 1944 – da andre verdenskrig ennå ikke var over, med det eneste navnet Saigon Port i kjeden av havner fra India til Nordøst-Asia, nå kalt Indo-Stillehavsregionen. I mellomtiden har USA også en rekke «arkiver» med vietnamesiske dokumenter som ikke er mindre praktfulle enn Frankrike. I Washington, DC, ved Library of Congress, beundret jeg virkelig samlingen på mer enn 900 kart over Vietnam. Biblioteket har fortsatt intakte kart over Saigon laget av amerikansk og britisk militær etterretning tidlig i 1945, der posisjonene til japanske tropper og allierte krigsfangeleirer tydelig var markert. Disse kartene er en del av dokumentene om planene til de britiske og amerikanske hærene om å lande i Indokina etter å ha gjenerobret Singapore og Filippinene. Jeg kjente også igjen "gamle venner" fra mer enn 50 år siden, som var sett med lærebøker for barneskolen fra Republikken Vietnam-perioden, bevart helt nye. Biblioteket har omtrent 200 000 boktitler, aviser, publikasjoner av alle slag om Vietnam og mange filmer. I USA har jeg gjennom årene hatt muligheten til å lese på Yale University Library, New York City Library og Philadelphia City Library, men jeg håper å besøke Harvard Library, Yen-Ching Library og Vietnam Center ved University of Texas for å se andre sjeldne og flotte "skatter" om Vietnam og Asia. Men selv om vi ikke er der ennå, kan jeg og vennene mine som elsker vietnamesisk historie fortsatt besøke tre andre skatter i nærheten, som er Nasjonalbiblioteket, Asian Civilization Museum, Institute of Southeast Asian Studies og Singapores nasjonale kunstgalleri. Uventet nok har singaporeanere også samlet mange verdifulle dokumenter og gjenstander om Vietnam.

Sesam, åpne døren ...

Forfatter Phuc Tien

En flyktig «utflukt» som den ovenfor er absolutt ikke tilfredsstillende for deg eller meg. For tiden har de ovennevnte «skattene» fra det gamle Vietnam begynt å åpne seg på Internett, men ikke alle dokumenter og gjenstander er lagt ut på nettet. I tillegg vil søking og visning direkte være mye mer nøyaktig og fullstendig. Å reise utenlands for å utforske dem vil imidlertid kreve mye tid og ressurser. Uten stipender, uten finansiering fra staten, universiteter, organisasjoner og enkeltpersoner, kan studenter og forskere bare samle en del. Erfaring fra andre land viser at det å lete etter dokumenter og gjenstander som gjenspeiler fortiden til nasjonen - landet - regionen er verdt å ta alvorlig. Dette bør betraktes som et omfattende, langsiktig vitenskapelig program på nasjonalt nivå, spesielt innen diplomati , økonomi, kultur og militæret; det er enda viktigere for å bevise suverenitet over territorium og øyer, løse grense-, etniske og religiøse spørsmål. Og enda mer hellig er det å fylle hullene, belyse de mørke flekkene i historien, styrke nasjonal stolthet og utforme politikk for å mobilisere Vietnams interne styrke hjemme og i utlandet.

Må gå og finne skjulte skatter

Hvor er «fjellene av dokumenter» og «havene av dokumenter» om Vietnam? Jeg vet at de finnes i arkiver, biblioteker og universiteter i Kina, Japan, England, Nederland, Portugal og Spania – land som har hatt diplomatiske forbindelser med hele Sørøst-Asia-regionen siden svært tidlig tid. Spesielt Vatikanets høytidelige arkiver har også mange sjeldne dokumenter og gjenstander knyttet til Vietnam siden det 15. århundre. I tillegg til å utnytte utenlandske arkiver, kan vi ikke glemme eller kaste bort innenlandske arkiver. For tiden er mange vietnamesiske historiske dokumenter og gjenstander fra mange perioder fortsatt gjemt i arkiver, biblioteker, museer, universiteter og spesielt blant folket. De er alle uvurderlige skatter som må vernes om, suppleres og promoteres bredt for publikum og forskere på mange måter.

Phuc Tien - Tuoitre.vn

Kilde