Kontroversiell engelsk leseprøve: Hvor vanskelig er den utover standarden?

(Dan Tri) – Selv om eksamen må sikre differensiering, bør den ikke avvike for mye fra beskrivelsen av kompetanserammeverket som skal oppnås i det annonserte allmennfaglige utdanningsprogrammet for 2018.

Den vietnamesiske engelskeksamenen på videregående skole ligner på de amerikanske standardiserte testene.

Som svar på mange kommentarer om avgangseksamenen fra videregående skole i 2025 på engelsk, brukte jeg ChatGPT til å sammenligne denne eksamenen i detalj med eksamen for 12. klasse i delstaten Georgia (USA), samt skrivedelen av SAT-eksamenen, i sammenheng med at vietnamesiske elever er ESOL-elever – som lærer og tar engelsk som fremmedspråk, ikke som førstespråk/morsmål.

Resultatene er tankevekkende.

Sammenligningstabell for engelskeksamenen ved videregående skole i 2025 med eksamen for 12. klasse i delstaten Georgia (USA) og skrivedelen av SAT-eksamenen

Den vietnamesiske videregående skoleeksamenen er ganske lik de amerikanske standardiserte testene når det gjelder format og vurderingsfokus, men mangler essay-/svarskrivingsdelen som finnes i Georgias 12. klasse-test, og fokuserer mer på ordutfylling, vokabular og logisk organisering enn på personlig refleksjon som SAT.

For vietnamesiske studenter er denne testen et rimelig springbrett hvis de har tenkt å ta SAT/ACT, men trenger å supplere sine akademiske skrive- og analytiske resonneringsevner.

Kandidater som tar avgangseksamenen til videregående skole i 2025 i Ho Chi Minh-byen (Foto: Trinh Nguyen).

For å vurdere vanskelighetsgraden på engelskeksamenen trenger vi meningene fra eksperter på måling og vurdering. Fra perspektivet til lærere i engelsk som fremmedspråk har imidlertid avgangseksamenen fra videregående skole i 2025 positive endringer, men den byr også på mange utfordringer for både lærere og elever.

Lesevanskelighetsindeksen for engelskprøven tilsvarer den for et høyere nivå.

For å forstå endringene i årets eksamen, må skoler, lærere, elever og foreldre forstå noen viktige endringer mellom det forrige allmennutdanningsprogrammet og innovasjonsprogrammet fra 2018.

I det overordnede programrammeverket som er utstedt av Kunnskapsdepartementet , er det engelskspråklige allmennutdanningsprogrammet for 2018 en av de viktige forbedringene for å transformere fra kunnskapstilgang til kapasitetsutvikling.

Med denne orienteringen fokuserer programmet på å bygge omfattende engelskkommunikasjonsferdigheter for studenter, samtidig som det bidrar til utviklingen av kjerneegenskaper og kompetanser hos elevene i sammenheng med internasjonal integrasjon.

Det grunnleggende målet med engelskprogrammet på videregående nivå er å hjelpe elevene med å oppnå kravene som er spesifisert i det 6-trinns rammeverket for fremmedspråkferdigheter i Vietnam (utstedt under rundskriv nr. 01/2014/TT-BGDĐT datert 24. januar 2014 fra utdanningsministeren ). Mer spesifikt skal elever som fullfører videregående skole nå nivå 3.

Testing og vurdering av engelsk i det allmennfaglige utdanningsprogrammet har som mål å vurdere nivået på oppnåelsen av kravene til kommunikasjonsferdigheter i fremmedspråk, inkludert ferdigheter i lytting, tale, lesing, skriving og bruk av språk. Målet er ikke bare å teste kunnskaper, men også å støtte lærere i å justere undervisningsaktiviteter og hjelpe elevene med å lære mer effektivt.

Mål for allmennfaglig utdanningsprogram 2018 for engelskfaget på videregående nivå

Med ovennevnte mål testet avgangseksamenen på videregående skole i engelsk i 2025 følgende kunnskaper og ferdigheter:

Angående språkkunnskaper : Vokabular og grammatikk i henhold til beskrivelsen av nivå 3 i det 6-nivås rammeverket for fremmedspråkferdigheter i Vietnam.

Angående leseforståelse : Sjangrene er fortsatt kjente temaer i pensum så vel som i lærebøker. Spørsmålene er varierte, vurdert fra enkle til mer avanserte ferdigheter, og krever at elevene forstår lesestoffet for å kunne svare.

For eksempel fokuserer spørsmål på å vurdere evnen til å identifisere spesifikk informasjon, forstå hovedideen og formålet til forfatteren, forstå tekststruktur, tolke og trekke slutninger, betydningen av ord og uttrykk i kontekst, og syntetisere informasjon.

Samtaleoppleggstesten vurderer ferdigheter knyttet til leseforståelse og språklig tenkning på diskursnivå, for eksempel: å gjenkjenne logiske sammenhenger mellom setninger (årsak - virkning...); identifisere språkfunksjoner (forstå formålet med hver setning i en samtale: hilsen, avslå, tilby, takke...); forstå kommunikasjonsregler og turtaking; forstå kontekst og implikasjoner (pragmatikk); gjenkjenne tids- og sekvenseringsmarkører...

Selv om papirtesten ikke kan vurdere kunnskap og ferdigheter som programmets mål på en uttømmende måte, har denne testen vist klare forbedringer sammenlignet med den forrige teststrukturen.

De fleste språkkunnskapene og -ferdighetene som vurderes denne gangen er helt i samsvar med lærebøkene som er godkjent for bruk av skolene, for eksempel Global Success.

Det mest sjokkerende med eksamen 27. juni for både elever og lærere var imidlertid vanskelighetsgraden på leseteksten.

Vi må også se på vanskelighetsgraden på en leseprøve mer omfattende. Vanligvis vil vurderingskriteriene omfatte: tekstens vanskelighetsgrad, spørsmålets vanskelighetsgrad og hvorvidt den er passende for elevens nivå.

Når man sammenligner leseteksten fra eksempelprøven med den kontroversielle leseteksten fra 27. juni-eksamenen ved hjelp av nettstedet https://textinspector.com, når det gjelder lesevanskelighetsgrad, viser resultatene at vanskelighetsindeksen for leseteksten i eksempelprøven tilsvarer universitetsnivå, mens leseteksten fra den offisielle eksamen tilsvarer masternivå.

Andre indikatorer viser også at den vanskeligste lesedelen av eksempelprøven fortsatt er mye enklere enn 27. juni-prøven, og det ser ut til at begge lesedelene overgår nivå 3 slik det er satt av Kunnskapsdepartementet i innovasjonsprogrammets mål for videregående skolenivå.

Se detaljer om vurderingstabellen for eksempeltesten og den offisielle engelsktesten for avgangseksamenen fra videregående skole i 2025 her.

Kunnskapsdepartementet kan justere eksamensoppgavene hvert år for å oppfylle standardene, men elever har bare én sjanse i livet.

Før vi trekker en konklusjon, må vi merke oss følgende problemstillinger:

For det første er dette en avgangseksamen, men mange universiteter bruker dette resultatet for opptak, så eksamen må ha god differensiering.

For det andre ble engelsk et valgfag, i stedet for et obligatorisk. Med andre ord, bare elever som er gode og trygge i engelsk vil velge å ta testen, så denne testen er ikke for den generelle befolkningen slik som før.

For det tredje kan det generelle utdanningsprogrammet fra 2018 sies å være mye mer «ambisiøst» enn det forrige programmet. Hvis vi analyserer lærebøkene nøye, kan vi se det ganske tydelig.

For det fjerde må lærere som har undervist de siste årene oppfylle standarder for sertifikat i fremmedspråk og delta i mange lærerutdanningskurs.

For det femte har elevene enklere tilgang til læringsressurser og lærere takket være internett og nettbaserte læringsverktøy.

For det sjette krever mange universiteter at studentene når nivå 4/B2 for å kunne uteksamineres fra universitetet.

Vi må imidlertid også se på realiteten at transformasjonen av undervisningsmetoder fra fokus på kunnskap til ferdigheter, samt tilpasning til det nye programmet, ikke kan beregnes i dager eller måneder. Dette koster noen ganger mye penger til opplæring og mange år å ha et team av lærere som er virkelig profesjonelle og forstår innholdet i det nye programmet.

Vi kan heller ikke benekte de regionale forskjellene i tilgang til læringsressurser.

Dessuten godtar noen universiteter engelskkunnskap i kombinasjon, men på grunn av studiets natur krever inngangsnivået bare B1 i stedet for B2 eller C1.

Med analysen ovenfor vil denne testen tilfredsstille språkuniversiteter (som bruker engelsk i undervisningen) som bruker eksamensresultater for opptak.

Imidlertid er avgangseksamen, i tillegg til formålet med universitetsopptak, det første og viktigste formålet å evaluere hele læringsprosessen til studentene etter 3 år på videregående skole. Eksamen gjenspeiler læringsresultatene i henhold til skoleprogrammet, samt effektiviteten av lærerutdanningen til lærere og relaterte parter.

Derfor bør ikke testen, selv om den må sikre differensiering, avvike for mye fra beskrivelsen av det nødvendige kompetanserammeverket i det annonserte rammeprogrammet for 2018.

Dette krever at testmatrisen, spørsmålsspesifikasjonene og testprosessen er helt nøyaktige. Kunnskapsdepartementet kan justere testen hvert år for å oppfylle standardene, men elever har bare én sjanse i livet.

Kanskje årets eksamen vil gjøre mange engelsklærere bekymret, mens neste års 11.–12. klassinger vil revurdere valget av engelsk som eksamensfag.

Et sted vil det være en oppfatning om at «man lærer én ting, og tar en annen eksamen». Dette kan påvirke motivasjonen til mange elever for å lære engelsk. Selv om antallet elever som velger å ta engelskeksamen kan synke på kort sikt, kan dette på lang sikt påvirke skolenes politikk om å bruke engelsk som andrespråk, noe som tjener undervisning og læring i andre fag og kommunikasjon i skolen (mål innen 2045).

Eksamener med et så vanskelig nivå vil også øke gapet i engelskkunnskaper mellom regioner – noe som det forrige nasjonale fremmedspråkprosjektet, eller det nåværende utdannings- og opplæringsdepartementet, alltid har forsøkt å løse.

Artikkelens forfatter: Master i utdanning, engelsk hovedfag Dinh Thu Hong -

Staten Georgia, USA

Kilde: https://dantri.com.vn/giao-duc/bai-doc-de-tieng-anh-gay-tranh-cai-do-kho-vuot-chuan-nhu-the-nao-20250630092527542.htm